Borgebekken 3

Borgebekken i Krokstadelva – del 3

Videre utbygging av vannverket

Forfatter: Einar Stueflaten
Tilrettelegging: Frode Caspersen
Publisert: 2015

Bildet er fra 1959 (Widerøe)

Allerede på den tiden vannverksutbyggingen startet, ble det reist kritikk fordi vanntrykket ble for lite til at de høyereliggende områdene i Krokstadelva kunne bli koblet til verket. Etter at vannverket ble tatt i bruk, ble denne kritikken større. Det ble derfor forslått å forlenge trykkledningen opp til Sankerdammen etter mølle- og sagdriften i bekken. Tiden gikk og det ble ikke fattet noe endelig vedtak før i 1956. Arbeidet med anlegget gikk imidlertid tregt – for å si det mildt – og så sent som i 1965 var lite gjort. Det er mulig at denne tregheten var årsaken til at den nye inntaksdammen på folkemunne ble kalt ”Flausa”, et navn som fortsatt brukes. I 1965 ble imidlertid planene omarbeidet og arbeidet lagt ut til ny entreprise. Etter det ble den nye inntaksdammen fullført og i 1966 kunne omkoblingen til den nye dammen fullføres og vannverket få sitt høyere trykk. Vannverket ble etter hvert supplert gjennom samarbeidsavtaler med Drammen og Øvre Eiker kommuner. En tid etter at Krogstad Cellulosefabrikk ble lagt ned i 1971, inngikk Drammen og Nedre Eiker kommune en avtale om å utnytte Årbogen som drikkevannskilde. Det ble bygget et silhus (sandfilter) i Spikerkroken og det ble lagt en ny høytrykksledning fra turbinledningen fra silhuset til Solberg Spinderi, hvor Drammen kommune fra før hadde tilførselsledning fra Solbergvassdraget. Senere kom Glitrevannverket i 1978 og erstattet forsyningen fra Årbogen og mesteparten av forsyningsområdet fra Nydammen. (Høyttrykkeledningen, som Drammen og Nedre Eiker la tidlig i 70-åra, ble da overtatt av Nedre Eiker kommune som hovedledning for Glitrevann til Krokstadelva og Mjøndalen. Nydammen var likevel i bruk som drikkevannsforsyning helt til 1996, da et nytt pumpehus ved Eknes skole ble tatt i bruk for å forsyne de høyereliggende områdene i Krokstadelva. Det endelige punktum for Nydammen som drikkevannsforsyning ble så satt da Nydammen høydebasseng ble tatt i bruk i 1998, og all forbindelse til vannverket ble brutt.

Bosettinger og severdigheter.

Øst for bekken lå gården Borge fra gammelt av. Husene lå i lia der Lindeveien nå går. Gården ble flyttet nedover til Drammenselva midt på 17-hundretallet og fikk da navnet Møllenhof.  Vest for bekken lå de tre Eknesgårdene, Nordre, Midtre og Søndre Eknes. Bekken dannet dele mellom Eknesgårdene og Borge. Alle gårdene hadde sterke interesser i bekken. Møllenhof hadde møller her og Eknesgårdene hadde sagbruk. Alle hentet de også vann fra bekken til fjøs, stall og hushold.

Husmannsplassen «Bakvendt» 2005. Kun ei grop i bakken etter en av bygningene er synlig. Foto: E. Stueflaten

Lenger nord, syd for inntaksdammen og vest for bekken, lå noen hus som kan ha vært en husmannsplass. Stedet ble på folkemunne kalt Bakvendt. Plassen lå på grunnen til Søndre Eknes, og var bebodd til først på nittenhundretallet. I folketellingen for 1900 finner vi plassen under navnet Eknæsbraaten, hvor disse var bosatt: Andreas Andersen, dagarbeider ved galogefabrikken, f. 1865 og kona Karoline f. 1864. Karoline var ført opp med husgjerning som yrke. Av ungene var Martinus (Andreassen etter fars fornavn) f. 1886, dagarbeider ved galogefabrikken. Ragna f. 1889 og Anders. f. 1893 var skolebarn. Så kom Thea, f. 1895, Anna, f. 1897, Johan,  f. 1898 og Hanna, f . i mai 1900.  Senere kom også Oskar og Klara til. Klara var den yngste i familien. Erling Hamarstrøm har formidlet en historie han har hørt om Oskar, om at han hadde en stående unnskyldning i de tilfeller han ble kritisert for noe. Han sa det ikke var så rart han var som han var, ettersom han var født på Bakvendt!
Følger en folketellingene tilbake til 1865 finner vi Andreas igjen, nå bosatt på en eiendom da ble kalt Eknæseie. Ifølge Jonn Eriksen skal dette være eiendommen ”Eknesbrua”, fraskilt fra Nordre Eknes. Eiendommen ligger sydøst for stedet der Gamle Riksvei krysser Krokstadbekken. Andreas var da i sitt første år. Hans far het Anders Andersen, ”husmann med lidt jord”. Han var også ført opp som sagbruksarbeider, noe som gjør det nærliggende å tenke at husmannens gjenytelse for plassen, kunne være tjeneste på en av sagene i bekken. Moren het Regine Torkildsdatter. Andreas og familien antas å ha flyttet hit fra Bakvendt, etter at faren døde i 1902. Senere tok de i bruk navnet Eknes. Mange av etterkommerne bor fortsatt i Krokstadelva og Nedre Eiker.

På Bakvendt kan en i dag bare se ei grop etter en av bygningene på plassen.

Over bergknausen vest for Bakvendt lå plassen Bråtaløkka. Ellers var det plasser vest på Langløkka som ble kalt Stenklev.

Del 1 – Borgebekken i Krokstadelva
Del 2 – En ny æra i folkehelsas tjeneste
Del 3 – Videre utbygging av vannverket, bosettinger, husmannsplasser
Del 4 – Svarttjerngrottene
Del 5 – Anlegg og virksomheter