BUSKERUD HOVEDGÅRD

Tekst: Trond Bollerud
Tilrettelegging: Anne G Wollertsen NE
28.11.2010

Collettbygningen ca 1920. Foto fra Trond Bollerud.

 

«E. Storm», en av innskriftene i Collettstien. Storm var fra Gudbrandsdalen, levde hele sitt voksne liv i København og skrev sanger på dialekt. (Bl. a. «Os ha gjort kva gjerast skulle»). Foto fra Trond Bollerud.

 

Bebyggelsen på landbruksskolen. Bildet er tatt fra Bakkeåsen, eller Bakåsen som også noen sier. Foto fra Trond Bollerud.

Eiker Historielag på sommertur til Buskerud gård i 2003, foto Bent Ek. Artikkelforfatter Trond Bollerud ses som nr. 2 fra venstre.

 

Landbruksskolens internat, bygd i 1911. Foto fra Trond Bollerud.

 

Maleri av Buskerud hovedgård sist i 1860-åra, malt av amtingeniør kaptein Anton M. Bergh. Fra Trond Bollerud.

 

Hovedbygningen – Collettgården – i dag. Foto fra Trond Bollerud.

Fra biskopens rydning til landbruksskole
Av fylkene i landet vårt er det bare Buskerud som har fått navnet etter en gård, Buskerud Hovedgård på Modum, bedre kjent som Buskerud landbruksskole. Oluf Rygh tolker i Norske Gaardsnavne, navnet til å være biskopens rydning, at gården har vært geistlig gods. I dag er Buskerud en avdeling under Rosthaug videregående skole på Åmot.

Lang historie
Buskerud Hovedgård har en lang historie. Gården omtales i flere dokumenter i Diplomatarium Norwegicum, samlingen av norske middelalderdokumenter til ca 1550.
Tar vi dokumentene i kronologisk rekkefølge, er det eldste tilknyttet området fra 1221, da skjenket kongen Håkon Håkonsson fiskeretten Døvikfossen til kirken. Vel hundre år senere, i 1331, attesterer Assulfuer i Biscopsrui at et dokument er riktig avskrevet. Det er første gangen navnet Biscopsrui er nevnt. Tre år senere, i 1334 ble et en tvist mellon Nonneseter og Hovedøya kloster i Oslo om fiskeretten, dvs. lakseretten, i Døvikfossen. Saken gikk til paven som oppnevnte biskopen i Hamar til å dømme i saken. Utfallet er ikke kjent.
Så i 1395 kan vi lese om et arveoppgjør mellom Stein og Gunvald etter deres far Asulfr. På denne tiden kan gården ikke ha vært geistlig gods, for i 1418 testamenterte fru Live Arnesdottir sin rette odel til St. Olavsklosteret i Tunsberg. I den anledning skrev hun seg inn i klosteret, sikkert for å leve der de siste årene hun levde, noe som var ganske vanlig. Hennes to sønner fikk bygsel på gården.
Ved reformasjonen i 1536 ble alt kirkegods lagt under tronen, kongen.

Private eiere fra 1657
Fra 1536 til 1657 var Buskerud fogdegård, da ble gården solgt til private. I denne perioden fikk gården flere privilegier, slik at i 1680 heter det at Buskerud var et adelig sete og en fri gård. Privilegiene bestod av bl.a skattefritak, arbeidsfolkene var fritatt for militærtjeneste, og det var forkjøpsrett til alt tømmer i Modum, Sigdal og Krødsherad. Privilegiene ble etter hvert avviklet, de siste i 1836.
Av eierne kan nevnes Daniel Knoff i Drammen og en rik enke i København, Margrethe Wilders som i 1708 testamenterte gården til sin niese Alhed Maria von Hein. Hun ble gift med assessor i overhoffretten Nicolai Schwartz. Han opprettet et legat, Det Schwartzske Legat, der utbyttet skulle gå til fattige barn i Modum. Dette legatet ble avviklet i 2005.

Collettfamilien
Men det er med Collettfamilien at gården fikk sin virkelige storhetstid. I 1762 kjøpte Peter Collett d.e. godset. Han var 22 år gammel og etter sine foreldre hadde han arvet en betydelig sum, 50.000 Riksdaler. Man mener at det var han som bygde den vakre hovedbygningen på Buskerud.
Peter Collett var gift to ganger, fra første ekteskap hadde han sønnen Peter d.y. Hans andre hustru var Johanna Henricha Anker. Etter at Peter d.e døde 46 år gammel, drev hun godset fram til år 1800.

Etter en del forviklinger tok da Peter d.y over gården. Dette er en virkelig interessant herre. 19 år gammel reiste han til København for å avlegge studenteksamen der. Han ble eksaminert i alle fag, på latin. Han bestod eksamen med utmerkelse. Han studerte så juss og i 1988 avla han eksamen og reiste hjem til Christiania der han ble ansatt ved overhoffretten. Tre år senere, 25 år gammel, ble han utnevnt til assessor. I årene som fulgte hadde han stillinger flere steder i landet, men da den norske høyesterett ble opprettet i 1814, ble han assessor ved den.

I 1805 ble Peter Collett oppnevnt som medlem av forhørskommisjonen i saken mot Hans Nilsen Hauge. Han ble etter hvert klar over hvor dårlige de juridiske begrunnelsene i saken var, og at Hauge gradvis vant sympati støtte også blant norske embetsmenn. Dette redegjorde han for i et brev til kanseliet i København, noe som vakte både oppsikt og forskrekkelse der. Samtidig var Collett urolig over at en fattig bondegutt kunne slå seg opp i vellykkede handelsforetak med god økonomisk gevinst.
På denne tiden var gården på sitt største med ca 1500 dekar dyrka jord, 40 husmenn og om lag 400 mennesker knytta til godset. Der var bl.a eget meieri og ysteri.

Peter Collett anla en flott park og en natursti (Collettstien) på gården, og i 1809 kjøpte han Hassel jernverk i Bingen.
Han hadde også gjennom årene bygd opp et betydelig bibliotek, ca 4500 bind. Halvparten av disse testamenterte han til universitetsbiblioteket, den andre halvparten skulle være på Buskerud gård og stå til disposisjon for befolkningen i Modum. Dessverre gikk det ikke slik med samlingen på Buskerud. En prest tok seg til rette og sendte Modum-samlingen til latinskolen i Drammen, der ble den bare lagt på loftet. Nå er samlingen i Drammen Museum.

I 1883 solgte Collettfamilien godset. I de kommende år var gården stadig på salg og med flere eiere.
Men i 1910 kjøpte Buskerud Amt gården til landbruksskole. I flere år hadde man vært på utkikk etter en passende gård. Det ble det utført store forandringer og utbygginger på gården, for å få den i tidsmessig stand og høsten 1912 begynte de første elevene. Buskerud landbruksskole ble en institusjon i fylket, en fagskole på høyt nivå.
I 1998 satte fylket i gang med å restaurere den gamle herregårdsbygningen fra 1760, arbeidet ble avsluttet i 2001. I den har fylket en interessant og verdifull bygning.
Høsten 2004 ble landbruksskolen en avdeling av Rosthaug videregående skole på Åmot.

Les mer om Buskerud gård.

Peter Collett. Fra Trond Bollerud.