Print Friendly, PDF & Email

Den gamle steinbrua ved Brekke – en del av Sølvveien

Tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen NE
20.01.2011

Den gamle steinbrua er knapt nok synlig for den som ikke vet at den ligger der. Men se nøye i forgrunnen… Foto: Anne Gallefos Wollertsen.

 

Flott arbeid, antagelig fra 1700-tallet. Foto: Anne Gallefos Wollertsen.

 

Klasse 6 C ved Krokstad skole ryddet rundt den gamle brua våren 2009 gjennom prosjektet «Rydd et kulturminne» i regi av Norsk Kulturarv. Foto: Vigdis Margrete Løver/Eikerbladet.

Like vest for Krokstadelva, ved innkjørselen til gården Brekke, ligger ei gammal steinbru. Vanligvis er den godt gjemt av buskas og ugras, men våren 2009 ble det ryddet rundt brua og den kom igjen fram i dagen. Det var elever fra Krokstad skole som sto for opprenskinga, i et prosjekt kalt «Rydd et kulturminne» i regi av Norsk Kulturarv.

Antagelig skriver brua seg fra 1700-tallet, og helt fram til midten av 1970-tallet gikk hovedveien – Europavei 76 – over denne brua. Langs den gamle kjøreveien måtte det bygges utallige slike bruer over små og store bekker. Dette er en av de få som har overlevd fram til i dag – ellers har bekkene for det meste blitt lagt i rør.

Langs nordsiden av Drammenselva gikk det en ridevei allerede før kong Christian IV bestemte at det skulle anlegges en offentlig kjørevei her, den såkalte Sølvveien som ble anlagt mellom Kongsberg og Oslo i forbindelse med gruvevirksonheten på Kongsberg. Det ses blant annet av den beretningen som ble skrevet da Oslobiskopen Jens Nilssøn var på visitasreise gjennom Eiker i 1595. Kanskje krysset biskopen denne lille bekken akkurat her, kanskje gikk veien litt lenger opp i lia, slik at en unngikk flom og myrområder. Veisystemet den gangen var nemlig ikke slik som nå. Da gikk som regel veiene om de største gårdene i bygda, og lå dermed noe annerledes i terrenget. Derfor ligger restene etter disse gamle veiene ofte noe vekk fra dagens veier, og kan således lett gå i glemmeboka.

Biskopen krysset mange bruer på sin reise, men da kjøreveien kom, må det ha blitt behov for enda flere. På 1600-tallet dominerte nok bruer av treverk, bruer som var enkle og rimelige og bygge, men som hadde svært begrenset levetid.

Fra 1700-tallet ble steinbruer mer vanlig. Enkelte av dem må hatt spenn på flere meter, men de aller fleste var nok på størrelse med denne ved Brekke, slik at vogner kunne komme trygt og enkelt over små bekkefar. Det er ingen liten jobb å mure opp ei slik bru, men når jobben først er gjort, kan brua gjøre tjeneste lenge – det er den vesle brua ved Brekke bevis på!

Elevene fra Krokstad skole syntes det var spennende å få være med på prosjektet med å «grave fram» den vesle, gamle brua. De syntes det var litt vanskelig å sette seg helt inn i hvordan det var i gamle dager, men de prøvde. Og hvem vet – kanskje får de seg en gang en tur med hest og vogn over brua? Nå er håpet at det også blir satt opp et skilt som forteller historien til dette lille klenodiet…

Boka om Sølvveien

Kilder: Bent Ek, Eikerbladet 29. mai 2009, Reidar Andresen.