Friluftsmenn fra Mjøndalsskauene
Ellef og Andreas Dammyr

Kulturminneåret 2009
Tekst: Bent Ek
16.01.2009
Foto: Solbergelva i Bilder

 

 

Andreas Ellefsen Dammyr, bedre kjent under navnet Kol, ble berømt som arrangør av «traurennet» ved Øvre Fisketjenn hver påske.

 

Ellef Ellefsen Dammyr – også kalt Ellef Vestmann, fordi faren hans kom vestfra, fra Telemark.

Nordmenn har alltid gått på ski, men først og fremst for å komme seg fra ett sted til et annet uten å vasse gjennom flere meter dyp snø. Mot slutten av 1800-tallet ble den moderne ski-idretten født, og i løpet av de første tiårene av 1900-tallet ble det stadig mer populært å gå på ski for fornøyelsens skyld. På 1920-tallet ble det for alvor moderne å nyte en skitur i påskesola, og påskens store høydepunkt var «traurennene» ved Øvre Fisketjenn. De ble arrangert av Andreas «Kol» Ellefsen, sønn av den legendariske skaumannen Ellef Dammyr.

For hundre år siden bodde Ellef Ellefsen på plassen Dammyr under Korvall på Nedre Eiker, ikke langt fra kommunegrensen til Øvre Eiker. Han var en legendarisk skaumann, som levde hele livet på den vesle husmannsplassen der han var født og oppvokst. Han livnærte seg som tømmermann og skogsarbeider, men var også en lidenskapelig fisker – og han var en autoritet når det gjaldt underjordiske vesener og overnaturlige fenomener. Han levde i pakt med naturen og elsket skauen, og blant de mange som lot seg inspirere av ham var dikteren Herman Wildenvey.

En annen beundrer av Ellef Dammyr var ingeniør Hans Jensen, en av drivkreftene i Drammens og Oplands Turistforening. I årboken for 1929 skrev han en artikkel om gamle Ellef, som da hadde passert 80 år.

Ellef Dammyr og konen hans, Ingeborg, fikk tolv barn sammen av dem. Den som huskes best av dem er nok sønnen Andreas, som var født i 1884. Blant folk flest ble han vanligvis kalt «Kol». Han var tømmermann slik som faren og en nevenyttig mann, som også lagde trau og treskjeer.

Kol bygde seg ei hytte litt sørvest for Dammyr, ved Øvre Fisketjenn. Der levde han i en eneboertilværelse store deler av året, men hver skjærtorsdag ble det liv rundt Kols hytte. Da arrangerte han nemlig skirenn, for store og små. Det skal være en tradisjon som oppsto omkring 1920, og Hans Jensen nevner så vidt dette i artikkelen om gamle Ellef:

Han er snart viden bekjent for avholdelsen av sine «tarurenn», en årlig tradisjon for de omliggende bygder. Hver påske arrangerer han skirenn der langt inne på fjellet med trauer som premier og merkelig nok har tilstelningen fått stadig større tilslutning så deltagere og tilskuere kommer langveis fra for å delta i moroen. Nytt av året er det at han også arrangerer sommerløp og da han har optatt en ny industri med trespann og her bruker disse som premier har denne tilstelning til forskjell fra «traurenn» fått navn av «spannløp».

Kol Ellefsen var nok på mange måter en original. Han utviklet sitt eget språk, med mange forkortelser, spesielle ord og uttrykk og grammatikalske merkverdigheter, men basert på Eikerdialekta. Et par små eksempler: Å fly (gjennom lufta) henter «å venge» på Eikermål, så Kol snakket ikke om flymaskin, men om «vengemaskin». Når det var noe han ikke visste, brukte han gjerne uttrykket «Fa’n gjort veit!» Et annet utsagn han blir husket for, kom i forbindelse med et påskeskirenn, da han utsatte starten med begrunnelsen at «jeg ser en som itte er kommen enda».

Skirennene ved Fisketjenn var en tradisjon som holdt seg et stykke ut på 1950-tallet og som mange husker enda. På 50-tallet var påsketur og påskeskirenn blitt en innarbeidet del av kulturen på Eiker, men bare 30 år tidligere var det altså nærmest en slags pionervirksomhet som Kol drev med på dette området.

Kilder:
Drammens og Oplands Turistforenings Årbok 1929, s77-96 «Mjøndalsfjellene. Ellef Dammyrs rike» av Hans Jensen
Drammens Tidende 23/10-1929:«Gubben i Mjøndalsfjellene»
Eiker Arkiv: «Dammyrplassen og Kolhytta på Mjøndalsskauen» av Anne Gallefos Wollertsen
Eiker Arkiv: «Friluftsliv» av Anne Gallefos Wollertsen

Fra et påskeskirenn ved Kols hytte omkring 1930.

Restene av hytta i dag – et kulturminne som kanskje kan være verdt å besøke.