Denne håndboka ble opprinnelig skrevet for medlemmene av Øvre Eiker kulturminneråd da dette ble opprettet i 2006. Innholdet er oppdatert i 2017.

Hensikten er å gi en oversikt over arbeidet med kulturarv i bred forstand, sett fra et lokalt perspektiv i Øvre Eiker kommune. 

Hva er kulturminner?

Definisjonene av ulike typer kulturminner i Kulturminnevernplanen kan sammenfattes i en kort definisjon:
Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet (fysiske og ikke-fysiske)

En så vid definisjon innebærer at
• Det er helt nødvendig med kriterier for verneverdi og prioritering.
• Det er viktig med helhetstenkning – samarbeid mellom lokalt, regionalt og sentralt nivå og mellom ulike typer institusjoner

Det finnes mange ulike typer institusjoner som driver med kulturminnevern, til dels med overlappende oppgaver:

Arkivinstitusjoner: Skriftlige dokumenter; fotografier; lydbånd; film
Bibliotek: Boksamlinger; aviser; tidsskrifter; fotografier; lydbånd; film; aviser, skriftlig dokumentasjon
Museer: Gjenstander; bygninger/ruiner; fotografier; dokumenter; lydbånd; film; boksamlinger
Kulturminneverninstitusjoner: Bygninger/ruiner; tekniske kulturminner; kulturlandskap; ferdselsveier m.m., samt dokumentasjon knyttet til dette

Alle disse institusjonene driver med og har i ulik grad kompetanse på:

• Restaurering/konservering
• Registrering
• Forsvarlig oppbevaring
•  Formidling

Hvem har ansvar?

Ansvaret for å ivareta kulturminnene er fordelt mellom
• flere departementer
• flere forvaltningsnivåer
• flere demokratisk valgte organer
• offentlig og privat sektor
• organisasjoner og enkeltpersoner

Alle de institusjonene som er nevnt i oversikten nedenfor bidrar til å bevare og gjøre tilgjengelig kulturminner og lokalhistorisk dokumentasjon fra Eiker!

Nasjonale aktører

Kulturdepartementet:
• Arkivverket (Riksarkivet og statsarkivene)
• Nasjonalbiblioteket
• Norsk kulturråd

Klima- og miljødepartementet:
• Riksantikvaren
• Bygg og bevar
• Norsk kulturminnefond

Kommunal- og moderniseringsdepartementet:
• Statsbygg

Samferdselsdepartementet:
• Statens Vegvesen (sektoransvar for veianlegg, bruer m.m.)
* Jernbaneverket (sektoransvar for jernbaneanlegg, stasjoner m.m.)

Olje- og energidepartementet:
• NVE (sektoransvar for kulturminner i vassdrag)
• Statkraft (sektoransvar for kulturminner knyttet til kraftproduksjonen)
• Statnett (sektoransvar for kulturminner knyttet til kraftoverføringen)Forsvarsdepartementet:
• Sektoransvar for forsvarsanlegg

Landbruksdepartementet:
• Tilskuddsordninger for kulturminner på landbrukseiendommer (SMIL)

Andre institusjoner:
• Norges Kulturvernforbund
• Arkivforbundet
• Fortidsminneforeningen
• Stiftelsen Norsk Kulturarv

 

Regionale aktører:

Buskerud fylkeskommune:
• Kulturvernavdelingen i Viken fylkeskommune
• Buskerud bygningsvernsenter
• Viken fylkesbibliotek
• Koordinator for privatarkiv i Vestfold og Buskerud

Arkivverket:
• Statsarkivet Kongsberg

Andre institusjoner:
• Buskerudmuseet
• Forvaltningssenteret Notodden (kommunearkivene)
• Fortidsminneforeningen i Buskerud

 

Lokale aktører

Øvre Eiker kommune:
• Øvre Eiker bibliotek
• Eiker Arkiv
• Planavdelingen/byggesaksavdelingen (forvalter av plan- og bygningsloven)
• Landbruksavdelingen (forvalter tilskudd til kulturminner på landbrukseiendommer (SMIL)
• Tilskuddsordninger for kulturminner på landbrukseiendommer (SMIL)
• Seksjon oppvekst (formidling av kulturarv og lokalhistorie i barnehage og grunnskole)
• Kirkeverge/menighetsråd (forvalter gravminner)

Andre institusjoner:
• Frivillige organisasjoner
• Grendeutvalg
• Frivilligsentralen/Na-Ku-Hel

Privatpersoner:
• Eiere og brukere av kulturminner

Arkivsektoren

 

Lovregulering:
• Arkivloven (Lov av 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv)

Stortingsmeldinger:
Kjelder til kunnskap og oppleving (St.meld. nr.22 1999-2000)
• Kulturpolitikk fram mot 2014 (St.meld. nr.48 2002-2003)
• Arkiv (Meld. St. 7 2012–2013)

Hovedprinsippet i loven er at alt arkivmateriale etter offentlige etater – statlige, fylkeskommunale og kommunale – skal bevares og være tilgjengelig for allmennheten, med unntak av det som er klausulert av hensyn til personvern, rikets sikkerhet m.m. Kommunearkivene ble først omfattet av denne bestemmelsen i 1992, og mye kommunalt arkivmateriale er derfor gått tapt før dette. Arkivverket har et ansvar for å bevare privatarkiver som er innlevert, men eiere av privat arkivmateriale har ingen plikt til å bevare dette.

Arkivverket

Arkivverket består av Riksarkivet (Oslo) og de regionale statsarkivene. Alle arkiver som oppbevares av Arkivverket er registrert i Arkivportalen. Her finnes det også materiale som oppbevares ved en rekke andre arkivinstitusjoner i Norge.

Riksarkivet oppbevarer arkivmateriale fra departementene og andre sentrale (landsdekkende) forvaltningsorganer. Flere av disse arkivene har materiale av lokal interesse. Eksempler kan være lokale e-verk/elektrisitetsforsyning (tilråding og konsesjoner fra Vassdragsvesenet og departement), dampbåttrafikk på elver og innsjøer (tilråding og konsesjoner fra Sjøfartsdirektoratet/departement), eller jordebøker og annet materiale etter sentrale embetsmenn som også kan ha hatt stor betydning lokalt. I tillegg finnes en del kart, fotografier og lignende som kan ha lokal interesse.

Selv om Riksarkivet har gode kataloger, kan det ofte være vanskelig å finne fram til materiale om lokale forhold, blant annet fordi det ikke alltid er ordnet geografisk eller fordi det har sortert under ulike departement og organer i ulike tidsperioder. Et godt hjelpemiddel for å finne fram er imidlertid ”Håndbok for Riksarkivet”.

Statsarkivet på Kongsberg oppbevarer materiale etter regionale statlige forvaltningsorganer og embetsmenn i Buskerud, Vestfold og Telemark – som amtmann, sorenskriver, fogd, sogneprest, lensmann o.s.v. Her finnes det dermed svært mye materiale fra Eiker (kirkebøker, tingbøker, pantebøker, skifteprotokoller, korrespondanse o.s.v.). Dessuten finnes en god del kart.

Også Statsarkivet har gode kataloger, og det er utgitt en ”Håndbok for brukere av statsarkivene”, som ikke finnes på internett, men som kan kjøpes fra Universitetsforlaget.

Riksarkivets Kjeldeskriftavdeling (tidligere Norsk Kjeldeskriftinstitutt). har utgitt en rekke viktige kilder i bokform. Blant annet gjelder dette det aller eldste materialet, såkalte ”diplomer”, som er utgitt i ”Diplomatarium Norvegicum” (21 bind) og ”Regesta Norvegica (7 bind) – dette er dessuten lagt ut på internett på ”Dokumentasjonsprosjektet”. Av kilder fra nyere tid som har interesse for Eiker, kan nevnes Hans Nielsen Hauges brev. En oversikt over både disse utgivelsene og andre publikasjoner fra Arkivverket finnes i Arkivverkets nettbutikk.

Det mest etterspurte arkivmaterialet er lagt ut på internett på ”Digitalarkivet”, blant annet folketellinger, kirkebøker, skifter, rettsprotokoller og tinglysningsmateriale. Publikum kan legge ut digitalisert materiale på “Digitalpensjonatet”, og Eiker Historielags Gotiske Gruppe har lagt ut en god del materiale fra kirkebøkene på Eiker.

Kommunearkivene

Arkivloven pålegger også kommunene å bevare og tilgjengeliggjøre sine historiske arkiver. Øvre Eiker deltar i et interkommunalt samarbeid i Buskerud, Vestfold og Telemark og oppbevarer sine arkiver ved Forvaltningssenteret på Notodden. Publikum kan bestille materiale herfra via Eiker Arkiv og bruke det på Eiker Arkivs lesesal. Katalogene for kommunearkivene i Øvre– og Nedre Eiker er lagt ut på Eiker Arkivs nettsider.

Privatarkiver

Arkivloven gir relativt dårlig beskyttelse for privat arkivmateriale (etter næringsliv, organisasjoner og privatpersoner). Riks-og statsarkivene har ikke kapasitet til å ta imot dette i særlig stor utstrekning. En del slike arkiver finnes ved museene i distriktet og en del oppbevares av kommunen v/Eiker Arkiv.

Det bør også nevnes at det kan finnes materiale som har interesse for Eiker i både offentlige og private arkiver som ikke er direkte knyttet til bygda. Som et eksempel kan nevnes at barn utenfor ekteskap ofte ble født ved Fødselsstiftelsen i Kristiania og derfor ikke er ført inn i de lokale kirkebøkene. Derimot finnes det materiale om dette ved Oslo Byarkiv.

Mye materiale fra Eiker finnes også ved Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek i Oslo, som har materiale etter både lokale fagforeninger, fagforbund sentralt lokale partilag og partiorganisasjonene sentralt.

Det kan også nevnes at Norsk Etnologisk Granskning (ved Norsk Folkemuseum) gjennom mange år har samlet inn ”minneoppgaver” og gjort intervjuer med mennesker over hele landet. I dette materialet finnes det naturligvis også mye interessant dokumentasjon om Eikers historie.

Arkivforbundet (tidligere Landslaget for lokal- og privatarkiver  – LLP) arbeider for å styrke arbeidet med arkiver gjennom å påvirke arkivpolitikk og bevilgninger. Dessuten tilbyr laget faglig oppdatering gjennom kurstilbud, arrangering av seminarer og utgivelse av litteratur. Eiker Arkiv benytter seg av dette i den grad økonomien tillater det.

Kommunens og Kulturminnerådets rolle

Eiker Arkiv ble opprettet i 2003 og har som oppgave å bevare og gjøre tilgjengelig privat arkivmateriale, fotografier og annen historisk dokumentasjon fra Øvre- og Nedre Eiker. Arkivet har en avdeling ved Solberg Spinderi og en avdeling ved Øvre Eiker bibliotek i Hokksund. Det meste av arbeidet utføres som frivillig og ubetalt innsats, men begge avdelingene har en leder i deltidsstilling som er underlagt bibliotekene i de to kommunene. Øvre Eiker kulturminneråd er styringsgruppe for Eiker Arkiv på Øvre Eiker.

Biblioteksektoren
Lovregulering:
Bibliotekloven (Lov om folkebibliotek, 1985)
Pliktavleveringsloven (Lov om avleveringsplikt for allment tilgjengelege dokument, 1989)

Stortingsmeldinger:
Kjelder til kunnskap og oppleving (St.meld. nr.22 1999-2000)
• Kulturpolitikk fram mot 2014 (St.meld. nr.48 2002-2003)
• Bibliotek — Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (St.meld. nr. 23 (2008-2009)

Loven innebærer at alle typer bøker og trykksaker (inkludert brosjyrer, kart, postkort etc.), samt digitale media (CD, DVD, internett etc) som er allment tilgjengelig skal avleveres til Nasjonalbiblioteket.

Nasjonalbiblioteket

Nasjonalbiblioteket har ansvaret for å oppbevare alt publisert materiale (bøker, tidsskrifter, aviser, plater/lydopptak, film/video, noter, kart, plakater, manuskripter m.m.). Før 1989 lå dette ansvaret hos Universitetsbiblioteket i Oslo, nå Nasjonalbiblioteket Oslo (NBO), mens materiale nyere enn 1989 oppbevares av Nasjonalbiblioteket Rana (NBR).

En del av materialet ved Nasjonalbiblioteket er organisert i spesialsamlinger: Håndskriftsamlingen, kartsamlingen, bildesamlingen, film og video, kringkastningsarkivet, dokumentarlyd, musikk, nettdokumenter, plakater, postkort og småtrykk. Dessuten oppbevarer biblioteket bøker, tidsskrifter og aviser. Artikler i årbøker og tidsskrifter er indeksert i en egen artikkelbase.

De fleste bøker og tidsskrifter, samt aviser på mikrofilm lånes ut på fjernlån, mens materiale fra spesialsamlingene kun kan brukes på lesesalen. Det samme gjelder gamle eller sjeldne bøker og tidsskrifter.

Folkebibliotekene

Viken Fylkesbibliotek har en lokalsamling som inneholder enkelte bøker som ikke finnes på kommunens bibliotek, blant annet en del slektslitteratur. Biblioteket har også mikrofilm av Drammens Tidende/Buskeruds Blad og Fremtiden, som kan lånes på fjernlån. Dessuten har biblioteket en avisutklippsamling som går lenger tilbake enn samlingene på de kommunale folkebibliotekene.
Øvre Eiker Bibliotek og Mjøndalen Bibliotek har lokalsamlinger som inneholder det meste som er utgitt av bøker og tidsskrifter med lokalt innhold, inkludert en god del småtrykk, foreningsaviser m.m., samt en del film og musikk med lokalt innhold. Bibliotekene har også avisutklippssamlinger som går tilbake til 1970-tallet, og ved biblioteket i Hokksund finnes lokalavisene Eiker-Nytt, Eikværingen, Eiker Budstikke, Eikerbladet, Egeren og Eiker Avis. Dessuten finnes Fremtiden på mikrofilm.

Av andre viktige bibliotek kan nevnes bibliotekene ved Statsarkivet i Kongsberg og Riksarkivet i Oslo. Spesielt finnes det mange bøker og tidsskrifter med person- og slektshistoriske opplysninger her.

Fjernlåntjenesten gjør det mulig å låne inn de fleste bøker og tidsskrifter til hjemlån ved det lokale biblioteket. I databasen Oria kan en søke i bestanden av bøker og annet materiale ved norske biblioteker. Stadig flere bøker blir tilgjengelig på internett i Det digitale nasjonalbiblioteket.

Skriftlig formidling av lokalhistorie

Norsk Lokalhistorisk Institutt har en sentral rolle når det gjelder forskning på og formidling av lokalhistorie. Instituttet fungerer som rådgivere ved skriving av bygdebøker og arrangerer dessuten seminarer og konferanser. Utgir ”Lokalhistorisk magasin”, samt annen litteratur med råd og veiledning for alle som arbeider med lokalhistorie. Det står dessuten bak nettstedet lokalhistoriewiki.no, som er et nasjonalt lokalhistorisk leksikon. Instituttet ble i 2017 en avdeling av Nasjonalbiblioteket.

Historikerforeningen (HIFO) er et nettverk for faghistorikere, som også driver møte- og seminarvirksomhet. Foreningen utgir Historisk Tidsskrift, som er en viktig publikasjon for å holde seg orientert om hva det arbeides med og skrives om blant norske historikere.

Landslaget for lokalhistorie er en fellesorganisasjon for historielagene i Norge, og samarbeider nært med NLI. Utgir tidsskriftet ”Heimen”. Eiker Historielag er for tida ikke medlem.

Forskning på og formidling av slektshistorie er organisert i to landsomfattende organisasjoner – Norsk Slektshistorisk Forening og Slekt og Data (DIS-Norge). Lokallagene, Buskerud Slektshistorielag og Slekt og Data-Buskerud, har et tett samarbeid. Norsk Slektshistorisk Forening utgir årbok, samt tidsskriftet ”Genealogen”. Buskerud Slektshistorielag utgir ”Gjallarhorn” i samarbeid med Vestfold Slektshistorielag. Det finnes en rekke nettsteder og diskusjonsfora for slektsforskere på internett, blant annet Brukerforum på Digitalarkivet.

”Den kulturelle skolesekken” er opprettet for å styrke kulturformidlingen i skolen, herunder formidling om lokalhistorie og kulturminner. Skolekontoret i Øvre Eiker har de siste årene hatt et samarbeid med Eiker Arkiv om undervisningsopplegget ”Hva er et arkiv?”, og det er planer om å utvide dette samarbeidet. Landslaget for Lokalhistorie i Skolen arbeider for å styrke lokalhistorieformidlingen i skolene.
Buskerud Fylke har nettstededet ”Terra Buskerud”, et undervisningsopplegg for lokalhistorie i Buskerud beregnet på skolene.

Eikers Historie bind 1-3 ble utgitt av Øvre-og Nedre Eiker kommuner i samarbeid i 1994 og omfatter tida fram til kommunedelingen i 1885. Arbeidet med å få fullført dette bokverket fram til i dag pågår. For øvrig finnes en del eldre lokalhistoriske verk (Nils Johnsen 1914, Nils Paulsen 1887, Hans Strøm 1784). Flere bedrifter og organisasjoner har utgitt jubileumsbøker, og en hel del biografier og slektshistoriske artikler er også gitt ut. I 2003 sto Eiker Historielag bak utgivelsen av ”Eiker i krig”. Historielaget utgir også tidsskriftet ”Eikerminne”, som har kommet i mange utgaver siden 1948. Av andre lokalhistoriske tidsskrifter kan nevnes ”Minnebok for Vestfossen” og ”Skotselv før i tida”. En oversikt over lokalhistorisk litteratur i bøker og tidsskrifter finnes i Eiker Bibliografi. Dessuten arrangerer både Historielaget og andre organisasjoner ekskursjoner og foredrag med formidling av lokalhistorie.

Flere nettsteder driver med formidling av lokalhistorie fra Eiker. Eiker Arkiv etablerte i 2016 et nytt nettsted www.eikerarkiv.no, Sentralt i Eiker Arkivs satsing på internett står Eiker Leksikon, som er under oppbygging på lokalhistoriewikien. Det arbeides også med digitalisering av litteratur, fortrinnsvis eldre og lite tilgjengelige bøker, tidsskrifter og avisartikler, som legges ut i Eiker Digitale Bibliotek.

Kommunens og Kulturminnerådets rolle

Øvre Eiker Bibliotek har et hovedansvar for at publisert lokalhistorisk materiale er tilgjengelig for alle. Biblioteket gjør alt en god jobb når det gjelder skriftlig materiale i form av bøker, tidsskrifter og aviser/avisutklipp, og dette vil bli styrket ytterligere etter hvert som Eiker Digitale Bibliotek bygges opp. I samarbeid med Eiker Arkiv satses det også på å registrere fotografier, musikk- og lydopptak, noter, kart og annet originalmateriale og gjøre dette mer tilgjengelig for publikum, både via internett og i form av CD/DVD til utlån. Dessuten kan biblioteket spille en enda viktigere rolle når det gjelder muntlig formidling av lokalhistorie. Det blir viktig å tilrettelegge for dette i forbindelse med byggingen av et nytt hovedbibliotek i Hokksund. Når det gjelder muntlig formidling, har det også vist seg at Frivillighetssentralen/Na-Ku-Hel kan spille en viktig rolle.

Kommunen har også medvirket til at det fortsatt skrives og utgis lokalhistorisk litteratur av god kvalitet, både gjennom å støtte slike bokprosjekter økonomisk og gjennom egne bokutgivelser. “Eikers historie” i tre bind ble utgitt i 1994, og “Øvre Eikers historie” ble utgitt i 2015/2016.

Museumsektoren
Lovregulering:
Kulturminneloven ( Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner).

Stortingsmeldinger:
Kjelder til kunnskap og oppleving (St.meld. nr.22 1999-2000)
Framtidas museum — Forvaltning, forskning, formidling, fornying (St.meld. nr. 49 2008-2009)

NOU:
Museum. Mangfald, minne, møtestad (NOU 1996:7)
Kunnskap for fellesskapet (NOU 2006:8).

Hovedprinsippet i Kulturminneloven av 1978 (som erstattet Fornminneloven av 1905) er at gjenstander eldre enn 1537 er nasjonal eiendom og tilhører staten. Når det gjelder nyere gjenstander, stiller både offentlige og private museer på linje med private samlere, slik at de er avhengige av å kjøpe gjenstander eller få donasjoner.

Tradisjonelt har museumsbegrepet blitt brukt om et bredt spekter av institusjoner med ulik størrelse og grad av profesjonalitet. ABM-meldingen trakk opp et skarpere skille mellom museer som mottar offentlig støtte og de som ikke får dette, og over hele landet har det i løpet av de siste årene blitt gjennomført konsolideringsprosesser som har ført til større enheter. Det har etter hvert blitt mer vanlig å forbeholde begrepet ”museum” for disse enhetene, som drives profesjonelt, mens mindre samlinger av lokal karakter som drives på frivillig basis kalles ”gjenstandssamlinger”.

Nasjonale museer

En rekke museer på nasjonalt nivå oppbevarer materiale fra Eiker. Det gjelder ikke minst Kulturhistorisk Museum, som oppbevarer arkeologisk gjenstander, deriblant klenodier som Hoen-skatten og Fiskumøksa. På internett er det mulig å søke i museets gjenstandsbase.

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, oppbevarer blant annet gjenstander fra Nøstetangen glassverk (Kunstindustrimuseet) og malerier med motiver fra Eiker (Nasjonalgalleriet).

Norsk Folkemuseum har også materiale fra Eiker, deriblant store fotosamlinger. På internett er det mulig å søke i museets database.
Forsvarsmuseet og Norsk Hjemmefrontmuseum har dokumentasjon om Eikers krigshistorie.

Norsk Teknisk Museum er også eksempel på et museum som høyst sannsynlig gjenstander med tilknytning til Eiker.

Norsk Skogmuseum har gjenstander og dokumentasjon om laksefisket i Drammenselva.

De sandvigske samlinger (Maihaugen) oppbevarer blant annet verkstedet og en rekke gjenstander etter kurvmaker Kristian Stensmyren fra Nedre Eiker.

Gjenstander fra for eksempel Nøstetangen glassverk og Hassel jernverk finnes ved en rekke museer og kulturinstitusjoner, både i Norge og Danmark.

Norsk Museumsforbund er en interesseorganisasjon for norske museer og en viktig aktør i den museumspolitiske debatten.

Regionale museer

Drammens Museum var tidligere et fylkesmuseum og oppbevarer fortsatt en rekke gjenstander, foto, arkivmateriale og annen dokumentasjon fra Eikerbygdene. Dataregistrering av samlingene pågår og skal legges ut på internett. Dette vil gjøre det enklere å få en oversikt over materiale fra Eiker. Eiker Arkiv har gjennomgått arkivkataloger og fotosamling og registrert ting fra Eiker.

Buskerudmuseet ble stiftet i 2015 som en konsolidering av en rekke museer over hele Buskerud. Museet har to avdelinger i Øvre Eiker, og kommunen bidrar økonomisk til driften av disse:

Fossesholm Herregård eies av Eiker Historielag. Museet har flere fredede bygninger og en stor samling av inventar og andre gjenstander fra ulike tidsepoker i tilknytning til hovedbygningen. Steinfjøset huser dessuten Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum, som eies av Øvre Eiker kommune og drives av en egen venneforening.

Nøstetangen Norsk Glassmuseum formidler norsk glasshistorie, med hovedvekt på kulturarven fra Nøstetangen glassverk. Museet drives av Stiftelsen Nøstetangen Glasværk og Nøstetangen Glasværks Venner.

Lokale gjenstandssamlinger og registreringer

Norsk Motorhistorisk Senter på Burud er et samarbeid mellom Motorhistorisk klubb Drammen og Øvre Eiker kommune. Senteret har en rekke gjenstander fra 1950-og 60-tallet, med hovedvekt på kjøretøyhistorie. Samlingen er ikke katalogisert.

Nedre Buskerud Hjemmefrontmuseum har i flere år vært lokalisert på Fossesholm Herregård. Gjenstandene eies av Øvre Eiker kommune, og museet drives i samarbeid med Hjemmefrontmuseets Venner. Det pågår en prosess for å utvikle Hjemmefrontmuseet slik at det også omfatter fredsbevarende operasjoner etter andre verdenskrig..

Øvre Eiker kommune har en samling av glass fra Nøstetangen, som oppbevares på Rådhuset. Enkelte gjenstander stilles ut fra tid til annen. Samlingen er ikke katalogisert.

Øvre Eiker Energi har bygget opp et kraftverksmuseum i Gamle Vestfossen Kraftstasjon, som viser inventaret i den gamle kraftstasjonen fra 1912, samt elektronisk utstyr og maskiner fra ulike perioder. Museet er åpent for omvisning etter avtale. Samlingen er ikke katalogisert.

Kirkene oppbevarer mye verdifullt inventar. Dette er ikke katalogisert.

Bakke bygdeminnelag har en rikholdig samling av gjenstander fra Skotselv-området, blant annet produkter fra Hassel jernverk. En del av dette er utstilt i Düvelgården og Skomakerhuset ved bygdetunet på Øra. Samlingen er ikke katalogisert.

Vestfos Brugets Venner er lokalisert i den tidligere kantinen ved Vestfos Cellulosefabrik, som eies av Øvre Eiker kommune. Her oppbevares det en del gjenstander, deriblant en samling av gamle faner fra musikkforeninger og arbeiderbevegelsen. Samlingen er ikke katalogisert.

Fiskum Kristelige Ungdomsforening har en samling av gamle bøker, deriblant en del som er gitt som gave fra kong Oscar II. Samlingen er ikke katalogisert.

Militærhistorisk Kjøretøyforening tar vare på gamle militære kjøretøyer, som eies privat av medlemmene.

”Gammel-Traktorens Venner” tar vare på traktorer og andre gamle landbruksmaskiner, som eies privat av medlemmene.

”Trikkens Venner” er en forening som tar vare på det gamle skiftelokomotivet ved Vestfos Cellulosefabrik. Det er satt opp et vernebygg utenfor Gamle Vestfossen kraftstasjon.

Sparebanken Øst har planer om å ta i bruk Tingstua i Gamle-Hokksund til formidling av bankens historie.

Dessuten må det antas at de fleste lag og foreninger oppbevarer en god del gjenstander av historisk verdi. Det samme gjelder en rekke bedrifter, og ikke minst privatpersoner.

En verdifull registrering av gamle klesdrakter fra Eiker er blitt gjennomført av Kari Bergan Røren og Hilde Skarprud. Registreringen oppbevares av Eiker Arkiv.

Kommunens og Kulturminnerådets rolle

Kommunen eier selv en rekke kulturhistoriske gjenstander. Den er representert i styrene for Fossesholm Herregård, Nøstetangen Norsk Glassmuseum og Norsk Motorhistorisk Senter og bidrar økonomisk til driften av disse.

Det ligger innenfor Kulturminnerådets mandat å kunne bidra til bevaring, registrering og formidling av kulturhistoriske gjenstander. I den kommunale handlingsplanen for kulturminnevern 2016-2019 er det nedfelt at Kulturminnerådet skal utarbeide en idébank med mulige tiltak som kan bidra til at gjenstander med lokalhistorisk verdi blir bevart og gjort tilgjengelig for publikum.

Faste fysiske kulturminner

Lovregulering:
·
Kulturminneloven ( Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner).
· Plan- og bygningsloven (Lov av 14.juni 1985. Plan-og bygningslov)

Stortingsmeldinger:
· Miljøvern i kommunene – MIK (St.meld. nr.58 1992)
· Leve med kulturminner (St.meld. nr.16 2004-2005)
· Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (St.meld. nr.21 2004-2005)
· Framtid med fotfeste — Kulturminnepolitikken (Meld. St. 35 2012–2013)

NOU:
· Fortid former framtid (NOU 2002:1)

Kulturminneloven fastslår at faste fysiske kulturminner eldre enn 1537 er automatisk fredet, samt stående bygninger eldre enn 1650. Dessuten er skipsfunn over 100 år og samiske kulturminner over 100 år automatisk fredet. Videre gir loven anledning til å vedtaksfrede yngre kulturminner som er av nasjonal betydning. Alle andre kulturminner reguleres kun gjennom plan- og bygningsloven.

Kulturminner av nasjonal verdi

Vernet av faste fysiske kulturminner er underlagt Miljøverndepartementet (i motsetning til andre typer kulturminner, som sorterer under Kulturdepartementet). På nasjonalt nivå har Riksantikvaren et overordnet ansvar for de faste fysiske kulturminnene. Riksantikvaren har det direkte ansvaret for faste fysiske kulturminner eldre enn 1536 og fatter dessuten vedtak om fredning med hjemmel i Kulturminneloven. Den offisielle oversikten over fredede og verneverdige kulturminner finnes i Riksantikvarens database ”Askeladden”. En åpen publikumsversjon finnes på www.kulturminnesok.no. Dessuten er mange kulturmiljøer i byer og tettsteder registrert i NB-registeret.

De siste tiårene har det vært økende fokus på kommunenes rolle i kulturminnevernet. Riksantikvaren driver et kompetanseutviklingsprogram for kommunesektoren (KIK), blant annet gjennom sitt ”Utviklingsnett” og tilskudd til lokale kulturminneregistreringer. Riksantikvaren kan også gi direkte tilskudd til restaurering og vedlikehold av fredede bygninger.

Riksantikvaren sto også bak Sekretariat for registrering av faste kulturminner i Norge (SEFRAK) som i perioden 1975-95 gjennomførte en landsomfattende registrering av bygninger eldre enn 1900.

I tillegg til Riksantikvarens generelle og overordnede rolle finnes også en viktig sektordelt ansvar på nasjonalt nivå. Statsbygg har et ansvar for alle statlige bygninger i sivil sektor og har et ansvar for å gå foran med et godt eksempel når det gjelder kulturminnevern. Statsbygg arbeider med en kartlegging av verneverdige bygninger i statens eie i forbindelse med prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer.

En oppdatert oversikt over sektorvise landsverneplaner finnes på Riksantikvarens nettsider. Disse planene omfatter kun kulturminner av nasjonal verdi, mens det er opp til kommunene å verne kulturminner av lokal verdi innenfor de ulike sektorene.

Landbruksdepartementet og Statens Landbruksforvaltning spiller også en rolle i det lokale kulturminnevernet gjennom de kravene som stilles til miljøtiltak i landbruket. Det kan gis tilskudd til bevaring av kulturminner i landbruket gjennom tilskuddsorningen Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL).

Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) er et nasjonalt kompetansesenter innen kulturminneforskning, som samarbeider nært med Riksantikvaren og blant annet driver arkeologiske utgravninger, restaureringsarbeid og registrering av kulturminner. Instituttet gir også ut skriftlige publikasjoner om kulturminnevern.

Norsk Institutt for Bioøkonomi (tidligere NIJOS) driver med kartlegging av landbrukseiendommer, herunder kulturminner. Gårdskart er tilgjengelig på internett, men det må søkes om tilgang.

En rekke kartdata er gjort tilgjengelig tilgjengelig gjennom prosjektet AREALIS, der kulturminner er ett av tolv hovedtemaer skal registreres. AREALIS-kartverket kan studeres på NGUs nettsider.

Norsk Institutt for By-og Regionsforskning (NIBR) er opptatt av sammenhengen mellom kulturminnevern og stedsutvikling og sto bak nettstedet ”Miljøvennlige og attraktive tettsteder i distriktene”.

Av landsomfattende frivillige organisasjoner som arbeider for vern av faste fysiske kulturminner, kan nevnes Fortidsminneforeningen, som utgir årbok samt tidsskriftet ”Fortidsvern”. Fortidsminneforeningen i Buskerud utgir bladet ”Bevar meg vel”. Foreningen engasjerer seg direkte i vern av enkeltbygninger og er blant annet representert i styret for Stiftelsen Fiskum gamle kirke.

Stiftelsen Norsk Kulturarv utgir tidsskriftet ”Kulturarven”. Stiftelsen deler ut prosjektmidler, blant annet gjennom aksjonene ”Ta et tak” og ”Ryddeaksjon”. Norsk Kulturarv står dessuten bak ”Senter for Norsk Bygdekultur” på Dovre, som har som mål å bevare og videreformidle gamle håndverkstradisjoner.

En rekke andre organisasjoner finnes også. Norges Kulturvernforbund er en paraplyorganisasjon, både for dem som driver med vern av faste fysiske kulturminner og kulturminner innenfor ABM-sektoren.

Norsk Kulturminnefond gir tilskudd til vern av spesielt verneverdige ikke-fredede kulturminner.

 

Kulturminner av regional verdi

Buskerud fylkeskommunes Avdeling for kulturarv har en sentral rolle i det regionale kulturminnevernet. Fylket har ansvar for automatisk fredede bygninger eldre enn 1650, samt vedtaksfredede kulturminner. Dessuten gir kulturvernavdelingen uttalelser i arealplansaker og om verneverdien av kulturminner, dersom kommunen eller grunneier ønsker det. Fylkeskommunen har også opprettet en regional tilskuddsordning for verneverdige kulturminner. En regional kulturminneplan – Kulturkompasset – er under arbeid.

Buskerud Bygningsvernsenter ble etablert i 2009 ved Lågendalsmuseet på Kongsberg og drives av Viken fylkeskommune. Dette fungerer som et kompetansesenter for istandsetting av gamle hus og gir opplæring i gamle håndverkstradisjoner. I 2010 opprettet fylket også en støtteordning der huseiere kan søke om tilskudd til istandsetting av verneverdige ikke-fredede bygninger.

Mange museer har også ansvar for faste fysiske kulturminner. Eiker Historielag eier Fossesholm Herregård og Sorenskrivergården i Hokksund eies av en egen stiftelse, men driften av disse anleggene er underlagt Buskerudmuseet.

En del bygninger fra Eiker er bevart ved Drammens Museums friluftsmuseum på Bragernesåsen. Norsk Bergverksmuseum er engasjert i registrering og bevaring av kulturminner etter bergverksdrift.

 

Kulturminner av lokal verdi

Kommunenes har ansvar for at kulturminnevernhensyn blir ivaretatt gjennom måten plan- og bygningsloven forvaltes på. Loven gir anledning til å vedta hensynssoner rundt kulturminner og kulturmiljøer, med bestemmelser som bidrar til at disse blir bevart. På Øvre Eiker har følgende områder denne typen reguleringsbestemmelser:
· Gamle-Hokksund og Dynge (Reguleringsplan for Hokksund øst – 23.05.2007)
· Fosshaugen (Reguleringsplan for Fosshaugen og Vestfossen barne- og ungdomsskole 26.06.2002)
· Nøste (Reguleringsplan for Nøsteområdet (02.04.2003)
· Direktørboligen ved Holmen-Hellefos (Reguleringsplan for Hellefoss boliggrend 20.06.2007)

Arbeidet med en “Kommundelplan for kulturminner og kulturmiljøer” har pågått fra 2014, og planen skal behandles politisk av kommunestyret i løpet av 2017.  Dette er en temaplan, uten bestemmelser som er juridisk bindende etter Plan- og bygningsloven. I forbindelse med denne prosessen har det blitt foretatt en kontrollregistrering av alle automatisk fredede kulturminner i kommunen, samt en verdivurdering av 2111 kulturminner fra nyere tid, deriblant alle sefrak-registrerte bygninger. Det er dessuten utpekt 41 verneverdige kulturmiljøer. Planen vil bli et viktig verktøy både i behandlingen av plan- og byggesaker og i formidlingen av kulturarv og lokalhistorie.

Flere frivillige organisasjoner arbeider for vern av faste fysiske kulturminner. Her kan nevnes Düvelgårdens Venner, Celleforeningen 1412-2, som vedlikeholder celleleiren ved Jungerkollen, Vestfossen Gruveselskap, som arbeider for å kartlegge gruver i Vestfossen. I tillegg driver mange grendeutvalg, velforeninger og enkeltpersoner med prosjekter som har som mål å kartlegge og bevare faste fysiske kulturminner. En oversikt over slike lokale kulturminnevernprosjekter finnes på Øvre Eiker Kulturminneråds nettsider. 

Frivillige har i lang tid drevet med registrering og kartfesting av kulturminner. Dette arbeidet koordineres av Eiker Arkiv, som oppbevarer denne dokumentasjonen og sørger for at den blir gjort tilgjengelig.

 

Kommunens og Kulturminnerådets rolle

Kulturminnerådet kan gi råd og uttalelser i kommunale plan- og byggesaker. Rådet har fungert som referansegruppe i arbeidet med kommunedelplanen for kulturminner og kulturmiljøer. Det ligger innenfor rådets mandat å kunne gi økonomiske tilskudd til vedlikehold og restaurering av verneverdige kulturminner, og det har også bistått med søknader om midler fra annet hold.

En av Kulturminnerådets viktigste oppgaver er å fungere som bindeledd mellom offentlige institusjoner og det kulturminnevernet som skjer i frivillig regi. Det er gjennomført flere lokale prosjekter med skilting av kulturminner, der rådet har bidratt både økonomisk og med faglige råd og veiledning. Samarbeidspartnere har blant annet vært grendeutvalg, velforeninger, skoler, bygdekvinnelag og andre organisasjoner. Dessuten har det blitt utarbeidet en idébank med forslag til aktuelle “kulturminneløyper”. Arbeidet med skilting og skjøtsel av kulturminner vil bli videreført med utgangspunkt i kommunedelplanen.

Det er viktig at Kulturminnerådet deltar i den nettverksbyggingen som skjer både innenfor kulturminneforvaltningen, og medlemmene får regelmessig tilbud om å delta på Riksantikvarens Utviklingsnett og andre relevante møteplasser.

 

Immaterielle kulturminner

Dette kan defineres som den delen av kulturarven som ikke er direkte knyttet til fysiske objekter. Eksempler på dette er språk, utøvende kunst, sosiale skikker, tradisjonelle håndverksferdigheter, ritualer, kunnskap og ferdigheter knyttet til naturen er eksempler på immateriell kulturarv.

Denne typen kulturminner kan bare bevares gjennom at ferdigheter og kunnskap blir videreført gjennom handling. De kalles derfor også for “handlingsbårne kulturminner”. Samtidig kan de ofte være knyttet til fysiske gjenstander, slik at bevaring og dokumentasjon rundt disse gjenstandene indirekte bidrar til å bevare den immaterielle kulturarven.

I motsetning til de materielle kulturminnene, finnes det ingen sterke offentlige institusjoner med et overordnet ansvar for å bevare den immaterielle kulturarven. Riksantikvaren har likevel en viktig rolle også på dette feltet, gjennom sin kompetanse innenfor restaurering og vedlikehold av ulike typer kulturminner. Regionalt er Buskerud bygningsvernsenter en institusjon som bidrar til å videreføre kompetanse innenfor mange viktige håndverk.

Også i yrkesopplæringen er en opptatt av å bevare små, tradisjonelle håndverksteknikker som står i fare for å bli glemt. Utdanningsdirektoratets liste over “små og verneverdige håndverk” omfatter rundt 40 yrker. Bygg og bevar, som er et samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Byggenæringens Landsforening, har fokus på betydningen av håndverkskompetanse i kulturminnevernet.

Også på andre felt har den immaterielle kulturarven i stor grad blitt ivaretatt av institusjoner som primært arbeider for å bevare fysiske kulturminner, i første rekke museumssektoren.

De seinere år har det blitt satt økt fokus på immaterielle kulturminner, blant annet ved mange museer og av Kulturvernforbundet.  Samtidig finnes det en del landsomfattende organisasjoner som arbeider for å ta vare på ulike deler av den immaterielle kulturarven. Noen av de viktigste er Norsk håndverksinstitutt, Norges Husflidslag, Norsk Folkeminnelag, FolkOrg (sammenslutning av Landslaget for Spelemenn og Norsk Folkemusikk- og Danselag), Noregs Mållag, Norges bygdekvinnelag og Forbundet Kysten, som blant annet har startet et nettverk for norsk mat- og drikkekultur.
Få av de landsomfattende kulturvernorganisasjonene har lokallag på Øvre Eiker. Det har likevel har det blitt gjort en innsats både av organisasjoner og enkeltpersoner for å bevare og videreformidle ulike deler av den immaterielle kulturarven.  Av lokale organisasjoner som er aktive på ulike felt, kan nevnes bygdekvinnelagene, Eiker Vevklubb, Fiskum kulturminnelag, Eiker Spellemannslag, Leikarringen i Haug BU og Eiker Mållag.

I den kommunale handlingsplanen for kulturminnevern 2016-2019 er det nedfelt at Kulturminnerådet skal utarbeide en idébank med mulige tiltak som kan bidra til at den immaterielle kulturarven blir bevart og gjort tilgjengelig for publikum.

Formidling av kulturarven

Tilgjengelighet og formidling har de seinere årene fått stor oppmerksomhet innenfor alle felter av kulturminnevernet. Formidlingen kan skje på mange ulike måter, gjennom skriftlige publikasjoner, foredrag, utstillinger, arrangementer, ekskursjoner, skilting og fysisk tilrettelegging ute i terrenget og bruk av internett og sosiale medier. 

Digitale verktøy har blitt stadig viktigere, og Stortinget har vedtatt en Nasjonal strategi for digital bevaring og formidling av kulturarv (St.meld. nr. 24 2008-2009).

Øvre Eiker kommune er i ferd med å gjennomføre et forprosjekt der en ser på mulighetene for et samarbeid på tvers av landegrensene når det gjelder å ta i bruk ny teknologi i formidling av kulturarven.

Kulturminnerådet har mandat både til å støtte ulike typer formidlingsarbeid økonomisk og til å ta initiativ til egne formidlingsprosjekter. Dette har resultert i at det blitt etablert flere lokale kulturminneløyper med informasjonstavler, samtidig som det har blitt bevilget støtte til bokutgivelser, utstillinger, arrangementer og andre typer formidling. Rådet arrangerer selv hvert år et “Kulturminneforum”, som er en arena for utveksling av informasjon og idéer. Dessuten har rådet, i samarbeid med Eiker Arkiv og andre, utviklet formidlingstilbud til skolene gjennom ”Den kulturelle skolesekken”.

Kulturminnerådet har også utarbeidet en idébank med aktuelle formidlingstiltak, samt en idébank med aktuelle tiltak rettet mot barn og unge.