Print Friendly, PDF & Email

De tre første dagene i skoleferien – fra 22. til 24. juni – arrangerte Barnas Historielag og Fiskum Kulturminnelag en «jonsokleir» ved Fiskum gamle kirke. Temaet var spiselige vekster i naturen, men det ble også litt om jonsoktradisjoner og om Fiskum gamle kirke.

 

De tre første dagene i skoleferien – fra 22. til 24. juni – arrangerte Barnas Historielag og Fiskum Kulturminnelag en «jonsokleir» ved Fiskum gamle kirke. Temaet var spiselige vekster i naturen, men det ble også litt om jonsoktradisjoner og om Fiskum gamle kirke.

12 jenter i alderen 6 til 11 år hadde meldt seg på. Det frammøte ved Karlsvang, og vi startet med en vandring langs Fiskumelva. Underveis samlet vi inn planter som vokste langs stien. Utenfor kirken ble plantene sortert, og det viste seg at flere av dem var spiselige – for eksempel brennesle og skvalderkål. Dette ble det kokt suppe av – bare tilsatt til løk og salt – og vi kokte te av bringebærblader. Det ble en litt annerledes lunsj enn det jentene var vant til.

Andre av de plantene vi hadde funnet – som groblad og marikåpe – gikk det an å lage sårsalver av. Det var en populær aktivitet. Produktene ble testet på skrubbsår og små kutt, og det viste seg at de fungerte!

Neste post på programmet var å anlegge en liten urtehage i skråningen nedenfor kirken. Noen av urtene var kjøpt inn, som timian, bergmynte (oregano), estragon, grassløk og løpstikke. Men vi satte også ned noen av de plantene som vokste vilt i området: marikåpe, groblad og skvalderkål. Alt dette var planter som har vært brukt i Norge i hundrevis av år.

Arbeidet med urtehagen fortsatte dagen etter, men da ble det også sanket inn planter i området nede ved Fiskumvannet. Her var det mye geiterams og mjødurt. Vi kokte saft av blomstene, mens bladene fra geiteramsen ble brukt til te.

I og med at dette var Sankthansaften ble det også litt snakk om St.Hans (Johannes døperen) og tradisjoner rundt jonsok – det gamle norske navnet på St.Hansaften. Om kvelden var det ny samling, og nå var også foreldrene med. Det ble tent Sankthansbål og grillet pølser. Og da bålet hadde sluknet, ble det lagt ned et lammelår og ei stor oksesteik. Vi hadde nemlig laget ei kokegrop, som var fylt med glør og glovarme steiner. Over kjøttet ble det lagt flere varme steiner, og det ble fylt igjen med jord. Dette var en måte å koke kjøtt på som ble brukt i jernalderen.

Dagen etter ble kjøttet gravd opp igjen og spist til lunsj. Dessuten lagde vi noen sauser etter oppskriftene til den lærde Henrik Harpestreng (død i 1244 i Roskilde).

Fredag ettermiddag var det meldt regnvær, så da trakk vi inn i den gamle middelalderkirken og så nærmere på den. Det ble også et besøk oppe i tårnet, med flott utsikt over Fiskumvannet. Så avsluttet vi sommerleiren med å spille det gamle brettspillet «Glück’s Haus» – også kalt «Heldiggris».

 

Den første dagen ble det kokt te og suppe av urter og planter som vi fant i området rundt Fiskum gamle kirke.

Barnas Historielag var arrangør, i samarbeid med det nystartede Fiskum Kulturminnelag.

De to siste dagene ble det laget historisk mat nede ved Fiskumvannet. Men det ble også tid til å se nærmere på den gamle middelalderkirken.

Fornøyde deltakere – fra 6 til 11 år.

På fredag ble det lunsj fra kokegrop. Maten var gravd ned i bakken kvelden før.

De nye benkene nede ved Fiskumvannet ble innviet under jonsokleiren.