Kulturminner på Øvre Eiker
Bergsgruvene

 

 

Berghallene mot sørvest, med Stigerboligen i bakgrunnen. FOTO:Bent Ek 

 

Lokalitet:   Bergsgruvene
Kategori:  Teknisk-industrielt
Underkategori: Bergverk
Vernestatus:   Ingen
Gbnr.:   61/12; 61/13; 61/14
UTM: 32 V 545507
6624719
(Stigerboligen)
Registreringer: Ingen

Historikk:
Den første driften ved Bergsgruvene skjedde muligens under Gregers Sinclair på 1680-tallet. På 1700-tallet ble området drevet av Kongsberg Sølvverk under navnet «Eker Kiesgrube», men driften ble lagt ned omkring 1770. På 1800-tallet var det flere kortvarige forsøk på drift, blant annet omkring 1820 og i perioden 1853-1860. I årene 1874-79 ble gruvene drevet av Hougsund kobberverk, og 1881-89 da det franske selskapet «Societe des Mines et Usines de cuivre de Vigsnaes,» drev gruvene under navnet Eker kobberverk. I 1992 gjorde selskapet Marmine A/S et forsøk på å utnytte berghallene i området kommersielt, men driften ble lagt ned etter kort tid.

Beskrivelse:
Gruveommrådet består av 7 skjerp som ligger på rekke og rad langs fotenden av Gruveåsen i retning øst-vest. Dybden er ikke undersøkt, men ifølge kart fra omkring 1880 var to av skjerpene på dette tidspunktet henholdsvis 70 og 20 meter dype. Stigerboligen ved verket er bevart og brukes i dag som privat hytte. Av de øvrige bygningene kan det ses rester etter et pr av sakkerhusene, materialhuset og gjøpelhuset, samt de to maskinhusene for dampmaskinene. Flere steder på området er det tydelige spor etter den gamle ferdselsveien. Mot vest kan denne følges et stykke i retning Hyttevollen. Mot øst kan den følges til Kølabånn og derfra videre mot Eker kobberverks smeltehytte ved Hoenselva. Skjerpene ved Bergsgruvene er gjerdet inn. Det er ingen skilting i området og heller ingen planer for skjøtsel av området som kulturminne.

Litteratur:
Nils Johnsen: «Eker – trek av en storbygds saga» (1914):
s.277-280: «Ekers Kobberværk».
Lokalhistorisk oppslagsverk: Bergsgruvene.
Eiker Arkiv: Månedens Kulturminne mai 2008

Slik finner du fram:
Avkjørsel fra E 134 ved Vestfossen, ta av mot Ormåsen (5 km). Parkering ved Ormåsen skole/Ormåsen grendehus (se kart). 10 min. gange fra P-plass.

 

 

Kulturskilt:

 

 

 

 

Korteste vei inn til Bergsgruvene er fra P-plassen ved Ormåsen skole. Det er imidlertid også mulig å følge den gamle ferdselsveien fra Kølabånn, som på 1800-tallet ble brukt til å frakte malm til smeltehytta ved Hoenselva. Denne traseen er blåmerket som en del av «Siddisstien» mellom Oslo og Stavanger.

Stigerboligen
Bygning avmerket som "Stigerbolig" på kartene fra 1880-tallet. Brukes i dag som privat hytte.UTM:
32 V 541195
6624719
Uthus
Uthus ved stigerboligen.
Skjerp A
Den dypste av gruvene, kalt sjakt A eller sjakt No.1. Ifølge opplyninger ved nedleggelsen av gruvene i 1889 er dybden 138 meter.UTM:
32 V 545507
6624792
Skjerp B
Den nest dypeste av gruvene, kalt sjakt B, sjakt No.2 eller "Godthaab".UTM:
32 V 545547
6622852
Skjerp C
Skjerp med ukjent dybde.
Skjerp D
Skjerp med ukjent dybde.
Skjerp E
Skjerp med ukjent dybde.
Skjerp F
Skjerp med ukjent dybde.
Ruin av maskinhus
Fundament for dampmaskinen ved sjakt B.UTM:
32 V 545543
6624853
Ruin av materialhus/sjeidehus
Trolig mur av et eldre materialhus, som er avmerket som ruin på kartene fra 1880-tallet. Sjeidehuset sto da like ved.UTM:
32 V 545567
6624848
Bygningsruin (Sakkerhus)
Steinmur etter bygning, som ikke er merket av på kartene fra 1881. Trolig mannskapsbrakke (sakkerhus) som ble oppført på andre halvdel av 1880-tallet.
Bygningsruin (Sakkerhus)
Steinmur etter bygning, som ikke er merket av på kartene fra 1881. Trolig mannskapsbrakke (sakkerhus) som ble oppført på andre halvdel av 1880-tallet.
Berghaller nordøst
Berghaller øst for skjerp B. Det er gravd i berghallen i forbindelse med virksomheten på 1990-tallet.UTM:
32 V 545574
6624886
Berghaller øst
Mindre berghall sør for skjerp B.
Berghaller sør
Store berghaller rett sør for skjerp A.
Berghaller sørvest
Mindre berghaller vest for de mindre skjerpene.
Kjørevei
En gammel kjørevei kan følges gjennom hele området langs gruvene, enkelte steder lagt opp med steinmurer. I vest kan veien følges noen hundre meter ned til Jungerveien. Trolig har den fulgt samme trase som den nåværende bilveien fram til Hyttevollen. Mot øst kan veien følges fram til gården Gorud. Derfra har den fulgt samme trase som nåværende bilvei ned til verkets administrasjonsbygninger på Røren og smeltehytta i Hoenselva.

Registrert av: be
Dato: 09.05.2008