Masovnen på Hassel Jernverk
«Månedens kulturminne» (Juli 2007)
Tekst: Bent Ek
01.07.2007
I 1649 tok fire framtredende embetsmenn i det dansk-norske riket initiativ til å starte et industrieventyr som skulle få stor betydning for Eikers historie. Hassel Jernverk kom til å eksistere i mer enn 200 år, lenger enn noen annen industribedrift i bygdas historie, dersom vi ser bort fra vannsager og møller. Verket drev en mangesidig virksomhet, med gruvedrift, smelteverk, stangjernshammere, spikerhammere, isenkramfabrikk og ikke minst produksjon og transport av trekull. Ovnene fra Hassel regnes som en viktig del av norsk kulturhistorie.
I dag finnes det fortsatt mange fysiske spor igjen etter denne virksomheten. Skotselv grendeutvalg arbeider for å ta vare på disse kulturminnene og få dem fram i lyset, og det er et arbeid som Kulturminnerådet gjerne vil være med på. I første omgang setter vi fokus på restene av den gamle masovnen, selve hjertet i jernverksvirksomheten.
Gruvene lå ved gården Hassel på Modum, og verket hadde virksomhet flere steder langs Bingselva, samt i Vestfossen. Men selve jernverket lå ved gården Daler, noen hundre meter ovenfor utløpet av Bingselva. Her lå verkets administrasjonsbygninger, og her sto smelteovnen – selve hjertet i jernproduksjonen.
Den første smelteovnen ble bygget av bergmester Francois Coudrioux, en hugenott som hadde flyktet fra hjemlandet Frankrike. Seinere er den nok blitt fornyet flere ganger, for de høye temperaturene ved smelteprosessen gjorde at steinene som ovnen var bygget av ble utsatt for store påkjenninger. Den ovnen vi ser rester av i dag, stammer antagelig fra begynnelsen av 1800-tallet.
For en del år siden sørget Bakke Bygdeminnelag for å få satt opp en enkel liten trebygning over restene av masovnen. Takket være dette, er ett av de viktigste teknisk-industrielle kulturminnene i Eikerbygdene blitt bevart fram til våre dager.
Nå mener imidlertid mange i Skotselv at tiden er inne for å gjøre litt mer stas på den gamle ovnen. Skotselv grendeutvalg har stilt seg i spissen for et prosjekt som går ut på å bygge et nytt overbygg, med samme form som det gamle masovnhuset som vi ser på Harald Bugges maleri fra 1880-tallet, men i stål og glass. Dermed får en vist litt av dimensjonene ved det gamle anlegget, men likevel får en et klart skille mellom det autentiske kulturminner og det moderne overbygget. Samtidig vil en få et «signalbygg» som forteller de forbipasserende at her ligger det et historisk kulturminne.
Kulturvernavdelingen i fylket har fått en skisse av planene og er positive til at Grendeutvalget går i gang med å lage mer konkrete planer. Dette er noe av det som vil bli presentert på det planlagte Hassel-seminaret den 18.august.
I dag er masovnen knapt nok synlig fra veien
Bygningene ved Hassel Jernverk ble stående helt fram til 1880-tallet, da Skotselv Cellulosefabrik ble anlagt og overtok alle vannrettighetene i elva. Disponenten ved den nye fabrikken, Harald Bugge, var en dyktig tegner og maler, og han er mester for dette maleriet, som vel er den beste avbildningen som finnes av verket. Masovnen lå i den kvadratiske bygningen midt i bygningskomplekset. Trekull ble fraktet fra lagerhuset over ei bru over allfarveien. I bakgrunnen helt til høyre skimter vi Daler gård, som var administrasjonsbygning ved verket.
Idyllisk parti fra Bingselva rett ved masovnen. I mer enn 200 år drev denne lille fossen ett av Eikers viktigste industriforetak.
Den mest kjente kunstneren som har avbildet Hassel Jernverk er kanskje Thomas Fearnley, som besøkte Skotselv i 1846. Hans maleri er gjengitt på forsiden til det lille heftet om verkets historie som ble utgitt i forbindelse med 350 års jubileet i 1999.
Det var altså fire kongelige embetsmenn som i sin tid tok initiativ til Hassel Jernverk – Rentemester Peder Vibe, Hans Eggertsøn, som var borgermester i Christiania, Johan Gaarman, toller og slottsskriver på Akerhus, og Christen Mogenssønn, som var fogd i Gudbrandsdalen. Fra kong Frederik III fikk de utstedt et privilegiebrev som ga dem rett til å anlegge et priviligert jernverk, og stedet de valgte lå ved Bingselva, et stykke ovenfor de priviligerte sagbrukene i Skotselv, som den gangen hadde vært i drift i mer enn 100 år.
Opp gjennom årene skiftet verket eiere flere ganger – Daniel Knoph, Johan Groll, oberstløytnant Richelieu og biskop Deichmann var alle mektige menn som forsøkte seg som verkseiere i Skotselv. En storhetstid hadde verket under Neuman-familien på slutten av 1700-tallet, mens familien Collett på Buskerud gård var eiere tidlig på 1800-tallet. På denne tiden drev verket både bruksskole og eget fattigvesen. Siste eier var Peder Gregersen fra Modum, som trappet ned driften gradvis fra midten av 1800-tallet. Det siste jernet ble antagelig smeltet en gang på 1870-tallet.
Mer om Hassel jernverks historie går det an å lese i heftet Hassel Jernverk – et priviligert jernverk på Eiker og i historieboka.no De som ønsker en mer fyldig historikk, kan glede seg til seminaret den 18.august. Da blir det nemlig også lansering av ei bok om jerverkets historie, skrevet av Ole Jan Berg og utgitt med støtte fra Skotselv grendeutvalg.
I løpet av de siste årene er det gjort en god del for å tilrettelegge området rundt masovnen, med turstier og bru over Bingselva (til venstre), men det lille treskuret som inneholder masovnen står fortsatt gjemt i busker og kratt (til høyre).
