Innhold:
Side 1: En gammel tanke blir til virkelighet
Side 2: 1910 – 1912 Brua bygges – 1913 – Offisiell åpning – Gamle intervjuer
Side 3: 1964 – Gangbrua ved siden av Mjøndalsbrua – Gangbrua ved «Kirkesundet» (sundet fra Osbakken til Nedre Eiker kirke) -1960- årene – «Forargelsens bru» – 1969 -Sandblåsing, maling og div. reparasjoner av overliggende fagverk, men ikke penger til den underliggende del av bærekonstruksjonen – 1973 – Dårlige bærekonstruksjoner – 1974 – Vegvesenet er bekymret over bruas tilstand. Ønsker vurdering av ulike alternativer for ombygning – 1979 -Gangbrua -Bedre enn sitt rykte?
Side 4: 1987 – Brua rehabiliteres – 1987-1989. Gangbrua -igjen.. – 1995 – 1997 Tilstandsvurderinger og hovedinspeksjon – 2007. Ny hovedinspeksjon utført – 2009 – Ny vindeltrapp fra brua og ned til gang og sykkelveien
Side 5: 2010 – Nedre Eiker 125 år – Orkidétorget åpnes 18. juni – brua hedres med bestillingsverket «MYLNA» – brua lyssettes – Klarsignal gis for rehabilitering – «Lysstunt» – 2011 Rehabiliteringen igangsettes – Kunstnerisk belysning – 2012. Prøvelyssetting – ideer utprøves – Brubelysningen blir dyrere enn antatt – Er 4. oktober 2012 det riktige valget for 100 -års markeringen?
Side 6: Brua og kulturprisen – Symbol/identitetsverdiverdier – Kilder

 

1964 – Gangbrua ved siden av Mjøndalsbrua 

Den økende biltrafikken på brua gjorde det etterhvert utrygt for fotgjengere å ferdes her. Den 5. oktober 1954 vedtok formannskapet å anmode veisjefen i Buskerud om undersøkelse av muligheten for bygging av ei gangbru ved siden av Mjøndalsbrua. I brev av 9.des. meddelte veisjefen at en meter brede gangbaner ville koste kr. 110.000. I samme forbindelse ble det fremholdt at det ville være mest rasjonelt å anlegge gangbaner i forbindelse med utskifting av brudekket. Formannskapet valgte derfor å stille saken i bero. I et framlegg for formannskapet 31. mars 1956 ble det stilt sådant forslag:
«Nedre Eiker kommune påtar seg utgiftene med anlegg av en meter brede gangbaner på begge sider av Mjøndalsbrua, beregnet å koste kr. 110.000.-» Formannskapet behandlet forslaget i møte den 25. april 1956 og vedtok å foreslå for kommunestyret at det ble anmodet om overslag for gangbru med bredde 1,25meter. Kommunestyret vedtok dette enstemmig den 24. mai 1956, men spørsmålet om bygging av gangbru ble igjen stilt i bero i påvente av veisjefens bebudede forsterkning av brudekket.

Så endelig i november 1963 besluttet Fylkesveivesenet å forsterke brudekket slik at akseltrykket kunne økes fra 5 til 10 tonn. Arbeidet ble overlatt til Erik Ruuds Mek. Verksted i Oslo, samme firma som hadde levert og montert fagverket i 1912. Erik Ruuds firma tilbydde også i brev av 12. november å bygge gangbane(r), og det ble skissert to alternativer:

1. 1,25 meter bredde -pris kr. 115.000.-
2. 1,75 meter bredde -pris kr. 120.000.-.
Gangdekke er ikke medtatt

Kommunens ingeniørutvalg behandlet dette spørsmålet i møte den 18. november og vedtok følgende:

» Ingeniørutvalget foreslår prinsipielt at der bør være fortau på begge sider av brua og at fortaubredden bør være 1.75 meter. Forøvrig mener ingeniørutvalget at etter det i dag opplyste og under henvisning til den nye veglov – som trer i kraft 1/1 1964- straks bør tas opp forhandlinger med Buskerud fylkes vegkontor om denne saken og utgiftsfordelingen.» 

Bygging av gangbrua ved siden av Mjøndalsbrua 1964

Kommuneingeniøren beregnet de totale omkostninger for en gangbru på 1,75 meters bredde og ilandføring på begge sider av elva til kr. 145.000. Av dette mente han at Buskerud fylkes veivesen minst burde dekke kr. 31.260.
Men noen noen midler avsatt til gangbrua fantes ikke, så hvordan raskt trylle fram et så stort beløp? Blikket ble rettet mot en annen gangbru som var planlagt over elva ved Nedre Eiker kirke (Kirkesundet). Her var det foretatt avsetninger fra 1947, og til utgangen av 1963. Inklusive renter utgjorde nå dette totalt kr. 130.000. Restbeløpet, kr. 15.000 skulle dekkes av årets driftsbudsjett.

Den 4. desember vedtok et enstemmig kommunestyre ei gangbru på nedsiden av Mjøndalsbrua, samtidig med veivesenets forsterkning av dekket. Det ble også enighet om bygging av en vindskjerm til kr. 20.000. De totale utgiftene var nå kommet opp i kr. 171.000. De resterende kr. 26.000 (se fordelingen over) skulle dekkes inn fra neste års driftsbudsjett.
Arbeidene gikk som planlagt og den etterlengtede gangbrua sto ferdig høsten 1964. Nå skulle fotgjengerne på brua ikke lenger være jaget vilt!

 

Erling_Andersen

Ordfører Erling Andersen

Gangbrua ved «Kirkesundet» (sundet fra Osbakken til Nedre Eiker kirke) – litt mer historie

Ved Nedre Eiker kirke var det fra gammelt av prosjektert ei gangbru over elva ved «Kirkesundet». I 1914 hadde venstresiden i herredsstyret programforpliktet seg til å arbeide for denne brua. Man antok da at ei trebru ville koste kr. 20.000. En komite bestående av ingeniørene Eidsæther (Krokstad cellulose)og Rydgren (Solberg Spinderi) og disp. Bjørnstad (Papyrus), med M.O. Rygh (tidl. ordfører) som varamann, skulle utrede spørsmålet.
Men noen avsetning av penger fant, av en eller annen grunn, ikke sted før i 1947. Da var det ordfører Erling Andersen som tok saken opp igjen i kommunestyret. Den ble enstemmig vedtatt, og under en ny post under hovedkapittel «X, Offentlige arbeider» ble det fra nå avsatt kr. 10 000 årlig til gangbrua.
Om det var på grunn av krigen som kom samme sommeren (1914), eller om det var fordi Venstre den gangen med sine tre representanter i Herredstyret ikke nådde fram med sin «fanesak» forblir spekulasjoner. Dette er vel mindre sannsynlig siden det i utgangspunktet var bred politisk enighet om dette prosjektet.
Den siste som hadde oversettingen ved Kirkesundet, var fru Sofie Borgersen. Les mer om «Sofia i Bukken»

1960- årene – «Forargelsens bru»

Den sterkt økende trafikken utover i 1960- årene, ga store problemer mht. trafikkavviklingen. Særlig i rushtrafikken var det ille. Dette førte til at det både på folkemunne og i media ble lansert nye og lite flatterende navn på Mjøndalsbrua. I avisa Fremtiden kunne man f. eks. lese om «forargelsens bru». Endeløse køer på hver side av brua var årsaken. I tillegg hadde også ungdom på vei til og fra fest, latt det gå sport i å knuse rutene på vindskjermen langs gangbrua. Egentlig var det bare en mulighet for å avhjelpe situasjonen, og det var ei ny bru. Dette ble da også tatt opp av flere debattanter da kommunestyret behandlet saken om gangbrua 4. des. 1963. Her ble det understreket at selv om man bevilget penger til ei gangbru, måtte dette på noen måte ikke føre til at man slappet av i kravet om ei ny bru. Walter Grinderud (A) var spesielt klar i sin tale. Han pekte blant annet på industriens behov for en bedre trafikkavvikling mellom Krokstadelva og Mjøndalen. Han antydet også at det ikke ville være umulig å få engasjert industrien og kanskje også handelsstanden i bygda, i et bruprosjekt. Grinderud ville ha nedsatt en hurtigarbeidende komite som hele tida kunne holde saken varm og undersøke muligheten for blant annet privat forskuttering til ny bru.
Et annet spørsmål som gikk på utarbeidelse av en generalplan for kommunen ble også debattert denne dagen. På slutten av debatten foreslo Hans Lyder Clementz (H) at man utsatte spørsmålene om ny bru og utarbeidelsen for en generalplan for kommunen. Dette ble vedtatt av kommunestyret med 24 mot 9 stemmer.

 

 

Endeløse køer på hver side av Mjøndalsbrua Foto: Fremtiden

10. mai melder vegsjefen at arbeidet med sandblåsing og maling av «overliggende» fagverk er satt bort etter anbud, men av økonomiske grunner måtte dessverre den underliggende del av bærekonstruksjonen utstå.

20.mai gir Mathias Torgersen, Smie og Mek. Verksted, tilbud på riving av nettingen på rekkverket og oppsetting av 4. stk 3/4″ rør horisontalt på begge sider , totalt 475 l.m. rekkverk og ca. 1900m. rør til en pris av kr. 23.000.

 

1973 – Dårlige bærekonstruksjoner

I 1973 mottok Nedre Eiker kommune brev fra veisjefen i Buskerud at undersøkelsen som ble foretatt i forbindelse med å øke akseltrykket til 10 tonn, hadde avdekket at en del av bruas bærekonstruksjoner var i en så dårlig forfatning at utbedring måtte foretas. Dette arbeidet ble kostnadsberegnet til ca. 1 mill. kroner. Veisjefen ga også uttrykk for at Nedre Eiker kommune måtte dekke 50% av utgiftene. Rådmann R. Østgård med støtte av formannskapet mente at disse utgiftene var kommunen uvedkommende siden det var snakk om nødvendig vedlikehold.

1974 – Vegvesenet er bekymret over bruas tilstand. Ønsker vurdering av ulike alternativer for ombygning.

24.april. Etter oppdrag fra vegsjefen i Buskerud har sivilingeniør Olaf Abel Engh vurdert ulike alternativer for ombygning. Broens tilstand var nå alt annet enn lystig lesing. Her nevnes bl. a. at brodekket av betong var sterkt forvitret og armeringen i underkant var blottlagt og rustet bort over store partier. Oppspist av rust var også de ytre langbærerne som broplaten hvilte på slik at bæreevnen var blitt betydelig svekket. Det ble skissert tre løsninger på problemene:

a: Brodekket forsterkes og ombygges til akseltrykk 10 tonn. Omkostningene ble stipulert til kr. 785.000. Kjørebanens bredde og broens utseende ville forbli uendret.

b: Den eksisterende bro bygges om provisorisk for å gi plass til 2 kjørefelt, hver med akseltrykk 10 tonn. Dette tilsa en breddeutvidelse på ca 2,5m. Denne ombyggingen ville imidlertid gitt store praktiske og tekniske problemer og utgifter som nærmet seg prisen for ei helt ny bru. På toppen av dette ble det presisert at resultatet var usikkert og vanskelig kunne ansees som fullgodt.

c: Det bygges helt ny bro på deler av de eksisterende fundamenter. Her var det to muligheter for materialvalg, betong eller stål. Dersom betong ble valgt, ville ikke de gamle pelefundamentene kunne benyttes. Fundamentlastene ville nemlig øke betydelig, og selv med en ny pilar mellom hver av de eksisterende, ville pelelastene bli for store. Bredden på brua var forutsatt å være ca. 11,0m. Dvs den samme som for Holmenbrua i Drammen som sto ferdig i 1963. Mest realistisk var det å bygge ei ny bru utført i stål. Særlig fordi pelene og den nedre delen av de gamle fundamentene ville kunne benyttes som fundament for ei ny permanent bru. En antok at ei slik bru ville koste 5 millioner.

Gangbrua slik den så ut i 1983. Dekket besto av langsgående spikrede plankelemmer som var opplagt på spesielle jernprofiler på tvers av gangretningen. Foto: Tore Jan Johnsen

1979 – Gangbrua – Bedre enn sitt rykte?

Flere bekymringsmeldinger fra folk som brukte gangbrua, nådde kommunens tekniske etat i 1979. Det virket som om plankelemmene ga etter. Ved teknisk etat kunne en opplyse om at det var store rustskader på jernprofilene som holdt plankelemmene, men at det ikke var noen fare fordi det under disse jernprofilene lå store og solide ståldragere. Svikten var enkelte steder på 3-4 cm, noe som virket skremmende for både gående og syklende. For å avhjelpe forholdet, reparerte nå Ingeniørvesenet midlertidig brudekket, og festet lemmene forsvarlig. I september melder også Statens vegvesen at de som snarlige tiltak har renset lagrene og lageravsatsene, og at langbærerne i endefeltene og utskifting av gangbane ville bli utført i 1980.
1980. 28. april sender Formannskapet en bekymringsmelding til Buskerud Vegvesen. Her vises det til at spesielt eldre mennesker nødig brukte gangbrua fordi denne var gjenstand for svikt ved passering. Fremstikkende jernkonstruksjoner ga også inntrykk av at denne delen av brua var i svært dårlig forfatning, selv om fagfolk insisterte på at brua var solid nok. Av denne grunn ba man derfor om fortgang i de lovte utbedringsarbeidene. Men lite skjer.
1982. En rekke henvendelser fra publikum som brukte gangbanen, gjorde at rådmann Østgård fikk satt i gang nødvendige strakstiltak. I september ble trelemmene festet til nye tredragere, slik at gangbanen ble stødig å gå på. Dette var imidlertid ikke nok. Avstivere og dragere av tre måtte også skiftes. Total kostnad ca. kr. 10.000. Men rådmannen var også klar på at dette var kun å anse som en midlertidig løsning. På sikt måtte de bærende konstruksjoner for gangbanen sandblåses, og det gamle ståldekket under trelemmene fjernes.
1983. Nå mottar kommunen nærmest daglig meldinger fra publikum om gangbruas elendige forfatning. En befaring som ble foretatt i september, viser at rustangrepene er svært omfattende og har ødelagt mye av brukonstruksjonene. Det «nødtørftige» arbeidet som i alt vesentlig hadde bestått av spikring og festing av plankedekket, samt utskifting av spikerslag, hadde ikke vært nok. Teknisk nemd konkluderer, etter en lengre utredning, med at gangbrua er i så dårlig stand at den er utrygg å gå på. Teknisk Nemd vedtar nå, i møte 5. oktober, at Buskerud Vegkontor snarest vuderer sikkerheten og legger fram en redegjørelse om hvilke sikkerhetstiltak som vil bli utført.