Innhold:
Side 1: En gammel tanke blir til virkelighet
Side 2: 1910 – 1912 Brua bygges – 1913 – Offisiell åpning – Gamle intervjuer
Side 3: 1964 – Gangbrua ved siden av Mjøndalsbrua – Gangbrua ved «Kirkesundet» (sundet fra Osbakken til Nedre Eiker kirke) -1960- årene – «Forargelsens bru» – 1969 -Sandblåsing, maling og div. reparasjoner av overliggende fagverk, men ikke penger til den underliggende del av bærekonstruksjonen – 1973 – Dårlige bærekonstruksjoner – 1974 – Vegvesenet er bekymret over bruas tilstand. Ønsker vurdering av ulike alternativer for ombygning – 1979 -Gangbrua -Bedre enn sitt rykte?
Side 4: 1987 – Brua rehabiliteres – 1987-1989. Gangbrua -igjen.. – 1995 – 1997 Tilstandsvurderinger og hovedinspeksjon – 2007. Ny hovedinspeksjon utført – 2009 – Ny vindeltrapp fra brua og ned til gang og sykkelveien
Side 5: 2010 – Nedre Eiker 125 år – Orkidétorget åpnes 18. juni – brua hedres med bestillingsverket «MYLNA» – brua lyssettes – Klarsignal gis for rehabilitering – «Lysstunt» – 2011 Rehabiliteringen igangsettes – Kunstnerisk belysning – 2012. Prøvelyssetting – ideer utprøves – Brubelysningen blir dyrere enn antatt – Er 4. oktober 2012 det riktige valget for 100 -års markeringen?
Side 6: Brua og kulturprisen – Symbol/identitetsverdiverdier – Kilder

 

2010 – Nedre Eiker 125 år – Orkidétorget åpnes 18. juni – brua hedres med bestillingsverket «MYLNA» – brua lyssettes

18. juni. Riktignok har brua vært pyntet med flagg og blitt marsjert over ved
ulike anledninger gjennom åra. Men å benytte den som en kunstnerisk arena, har vel skjedd bare en gang. Det var ved åpningen av Mjøndalen nye torg, Orkidétorget, at brua ble tatt i bruk som arena for et spektakulært lydlandskap. Lange pianostrenger var spent opp på vestsiden, og ved bruk av div. «hjelpemidler», skapte komponisten Jan Martin Smørdal, et slags lydunivers som publikum kunne gå å stå inne i. I tillegg ble dette lyduniverset fyllt med spennende dans som hadde som tema «å symbolisere et fellesskap og et møtepunkt mellom tida som som har vært og tida som kommer, ei bru fra det kjente til det ukjente og et bilde på hvordan vi også i framtida kan møtes på halvveien i de utfordringene som ligger foran oss». Temaet er utformet av Inger-Reidun Olsen og kultursjef Jorunn Larsen i forbindelse med søknad om støtte til prosjektet.

Aina Henninen. «Sprudlende syfenomen med masse kreative ideer!» -har egen systue i Mjøndalen.

Marianne Kjærsund danset på brua med kjole av bølgepapp og bluse av gummi.

Det var Inger-Reidun Olsen som var kunstnerisk ansvarlig og koreograf for denne utrolige forestillingen som også innbefattet akrobatisk dans på «toppen» av fagverket! Inger-Reidun ønsket å bruke materialer fra den industrielle virksomheten som hadde vært, og delvis fortsatt er i Nedre Eiker. Dette vises tydelig i kreasjonen til danser Marianne Kjærsund. Kjolen er nemlig laget av av bølgepapp, og blusen av gummi!
Aina Henninen (særlig kjent for kostymene til «Høstrevyen») utførte det krevende tekniske arbeidet med å sy og lage rammeverket for kreasjonene.
Her er det bare å dele ut superlativer i fullt monn til kommunens kulturavdeling for sin satsing på dette spennende prosjektet. Jeg tipper det var flere enn undertegnede som følte sterk trang til å klype seg i armen under denne profesjonellt utførte seansen. For spørsmålet som surret rundt oppe i hodet var: Foregikk dette virkelig i Nedre Eiker? Var du ikke tilstede, kan du se filmklipp her.

Klarsignal gis for rehabilitering

Brua hadde nå, over flere år, med tydelighet vist at en gjennomgående overhaling var sårt tiltrengt. Store malingsflak og tydelige rustdannelser talte sitt tydelige språk, og som foreslått i tilstandsrapporten fra 2007, bevilger politikerne 8.000.000 kroner til nødvendig utbedring. Arbeidet blir lagt ut på anbud, og 17. september kan fagansvarlig for vei og avløp, Svein-Magne Krøvel-Velle, melde at det er det danske firmaet «DS Semaco» som har fått jobben blandt syv tilbydere, med sitt anbud på 4.470.503.- kroner (+ moms). 5.588mill.

«Lysstunt»

Etter julegrantenningen på orkidétorget 27. november dette året, skjedde noe interessant. Kultursjef Jorunn Larsen annonserte med kunstnerisk lyssetting av brua, og flere ble med for å se denne bitende kalde novemberkvelden. Elever ved lysdesignlinja ved høyskolen i Buskerud var blitt utfordret til å «lyse opp brua», og i noen minutter kunne den nå iaktas med stilig lyssetting. Den forholdsvis korte seansen gjorde inntrykk. Brua fikk nytt liv,- identiteten ble forsterket.

 

2011. Rehabiliteringen igangsettes

I midten av april ble brua stengt for oppussing. Nå ble all gammel maling og rust fjernet, og de nødvendige utbedringsarbeider utført. (Konf.tilstandsrapporten fra 2007). Men det foregikk ikke helt uten problemer. Sommeren 2011 ble nemlig historisk våt. Særlig juni mnd, som iflg. yr.no, var den nest våteste på 100 år. Dette ga følger for den planlagte datoen for ferdigstillingen av oppussings- arbeidene (1.september). Sandblåsing og varmebehandling gikk greit når det regnet, men malerarbeidene måtte utsettes. Således ble det til at brua ikke kunne åpnes for trafikk før i midten av oktober.

mjbru_lysstunt2010a

27 november 2010 fikk interesserte eikværinger for første gang se  Mjøndalsbrua med lyssetting.

 

På spørsmål om hva de samlede kostnader for rehabiliteringen til slutt endte opp i, opplyser fagsjef Svein-Magne Krøvel-Velle at det dreier seg om ca. 6,3 millioner kroner. Det ble noe større kostnader i forhold til anbudet pga økte utgifter i forbindelse med sandblåsingen. Rustdannelsene var nemlig mer alvorlige enn antatt. (Låter vel kjent)?
Det var m.a.o. ca. 1,5 mill. igjen av de 8 mill. som var bevilget for rehabiliteringen. Dette kom kultursjefen for øre gjennom driftsansvarlig for vei, trafikk og gatelys, Arnfinn Fredriksen. Han kjente godt til kultursjefens interesse for brua. En interesse som var blitt født da brua ble tatt i bruk som kunstnerisk arena i 2010. Et forslag til utsmykking ved hjelp av lyssetting ble nå utarbeidet og forelagt politikerne. De likte idéen, å ga grønt lys for videre arbeid med forslaget.

Fagansvarlig for vei og avløp, Svein-Magne Krøvel-Velle

I august innbyr kommunen v/kultursjef Jorunn Larsen til konkurranse om «utforming av kombinert funksjonell estetisk belysning, lyssetting og kunstnerisk utsmykking av Mjøndalsbrua» med tidsfrist 15. november og med kostnadsramme på 1,5 mill. kroner. I alt kommer inn rundt 20 henvendelser, der fem deltagergrupper ble bedt om å utarbeide utkast. Det ble til slutt Snøhetta/Cowi som av juryen ble innstillt som vinnere med sitt forslag «Lyspuls» (se filmside), og formannskapet besluttet å følge juryens kjennelse i sitt møte 14. desember.

2012. Prøvelyssetting – ideer utprøves

Allerede 10. januar startet den første av i alt tre planlagte tester med montering av speil og lyskastere i stålkonstruksjonene på brua. (Se filmsiden). Nå jobber arkitekt Frank Kristiansen fra Snøhetta, Bernt Baanrud fra ingeniørfirmaet Cowi og landskapsarkitekt Jenny Osuldsen fra Snøhetta sammen for å teste ut vinnerideen. «Det er viktig å teste ut på stedet der belysningen skal monteres. Da får vi et annet inntrykk av hva som skjer med lyset i ulike vinkler enn om bare tegninger og modeller blir lagt til grunn», forklarer Frank Kristiansen til DT.
Lyspuls går i korthet ut på at dersom biler eller fotgjengere passerer, vil sensorer aktiviseres og lyskastere sender lys opp til speil i stålkonstruksjonen som igjen reflekterer lyset i ulik hasighet alt etter hvor fort personer, biler etc. beveger seg forbi. Hele anlegget var ment å stå ferdig 1. mai.

Brubelysningen blir dyrere enn antatt

Dessverre viser det seg snart at «Lyspuls» blir dyrere enn de bevilgede 1,5 mill. kroner. Anbudene på elektroentreprisen som i vinnerutkastet var beregnet til 1.437.500 kroner, ble nå tilbudt for over to millioner kroner. Årsaken var at styringssystemene for anlegget ble mer krevende og kostbare enn antatt. Skulle prosjektet gjennomføres som planlagt, måtte det bevilges mer penger. Nyheten om millionoverskridelsen kom i begynnelsen av april og reaksjoner både fra politikere og «mannen i gata» uteblir ikke. «Tragisk, alt for dyrt, gi heller pengene til de gamle, riv hele brua, kjøp flere lærebøker til skolen» osv. er uttalelser som går igjen. Det var tydelig at det var «in» å være mot.

(Holdningene har en klar paralell til hva som skjedde i Drammen i 2005 da det oppsto heftige (og langvarige) diskusjoner rundt kostnadene ved rivingen av de 40 firkantede søylene på den gamle motorveibrua. Den nye brua , som nå ble bygget ved siden av den gamle, hadde nemlig fått moderne runde søyler, og Veivesenet ville bruke ca. 35 mill. kroner på å rive de gamle firkantede til fordel for de nye og runde. Dette fordi de ønsket at det totale bildet av de to motorveibruene skulle framstå likt).

 

 

Testing. Speil monteres oppe i stål- konstruksjonen og belyses nedenfra med lyskastere.

 

Men gruppeleder for Høyre, Elly Therese Thoresen, hadde et helt annet syn på saken. Hun poengterte at brua var et fint smykke for bygda, og støttet derfor alternativet om å låne penger. Hun sier også noe, som mange nok tenker, men kanskje ikke våger gi uttrykk for: «Det er viktig for oss som ikke er hjelpetrengende, eller som går på skole, at noe av skattepengene våre også kan bli brukt på noe annet».

Prisen var nå kommet opp i 2.625.000 kroner. For å løse finansieringen fremlegger rådmannen tre forslag for politikerne:

1. Prosjektet tilføres midler og gjennomføres slik som opprinnelig planlagt. (Pengene skal lånes fra et boligprosjekt i Drammensveien som skal gi flere utleieboliger til sosialt vanskeligstilte. Dette prosjektet er i følge rådmannen ikke realistisk å gjennomføre i 2012. De lånte midlene erstattes i forslaget for investeringsbudsjett for 2013).
2. Det tilføres 1.100.500 kroner til prosjektet og den planlagte veimerkingen fjernes. 
(Rådmannens anbefalte forslag).
3. Prosjektet skrinlegges.
Under et hovedutvalgsmøte 11. april måtte kultursjef Jorunn Larsen og rådgiver for Nedre Eiker kommune Kaare Skallerud forklare hvorfor lysprosjektet kunne bli 1.1 mill. kroner dyrere enn budsjettert. Skallerud mente at det var snakk om nybrottsarbeid som inneholdt faktorer det ikke var så lett å forespeile. Han mente også at elektroarbeidet som ligger i «Lyspuls» kunne gjøres enklere både teknisk og økonomisk.
Den 21. april, bevilger politikerne de ekstra 1.1mill. Fremskrittspartiet ville trekke seg fra hele prosjektet og heller henge opp igjen de gamle lysarmaturene på brua, men ble nedstemt. Det viste seg nemlig at å sette opp igjen de gamle armaturene, sammen med kr. 625.000 som uansett måtte betales Snøhetta for forprosjektet, ville bli nesten like dyrt. Ordfører Bent Inge Bye er glad for vedtaket og kaller «Lyspuls» for Eikers svar på Ypsilonbrua i Drammen.
(Mange kommuner arbeider nå med egne lysplaner. Sist ute var Svelvik som har lyst opp de to store kraftmastene på begge sider av Svelvikstrømmen. Les reportasje i DT her).

Og slik står saken når denne historien om den gamle Mjøndalsbrua avsluttes. Det er i alle fall helt klart at den ikke vil bli lyssatt til 100 -årsdagen for «åpningen» 4. oktober 1912.

Er 4. oktober 2012 det riktige valget for 100 -års markeringen?

Det er også å bemerke, at selv om Mjøndalsbrua ble åpnet for trafikk den 4. oktober 1912, var ikke hele anlegget ferdig. Det gjensto flere kompletteringsarbeider på brua, og adkomstveien på Mjøndalssiden med bru over jernbanen sto igjen. Det var først 4. oktober 1913 at anlegget kunne overleveres distriktet som fullt ferdig. Den stilfulle innvielsesfesten ble holdt den 12. oktober 1913. (side 2)