Om edruelighed, slagsmaal og knivstik på Nedre Eker

Edruelighetsarbeidet på Eiker er av nokså gammel dato, idet den første avholdsforening ble stiftet 6. oktober 1844. Den omfattet hele Eikers prestegjeld og besto av fire avdelinger. Avdelingen for Nedre Eiker talte i 1845 i alt 44 medlemmer. Denne foreningen besto til utgangen av 1848. En av foreningens mest virksomme medlemmer var brukseier Hovel Helseth på Ulverud gård som i 1846 var foreningens formann. Men en av de som allerede da i en årrekke hadde vært ledende i kampen mot den meget liberale brennevinslovgivningen, var sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal, Carl Valentin Falsen. Han var en lidenskapelig fraksjonsleder innen brennevinskommisjonen av 1833 for innskrenkninger, og han satte hele sin veltalenhet inn som hovedtaler for det samme da lovforslaget ble behandlet i odelstinget i 1836. Det er nok ikke utrolig at han talte av egen erfaring, da han sa at det ikke var sjelden det hendte at de som skulle være vitner i en sak, hadde vært like beskjenkte som forbryteren selv. Ja, det hadde endog forekommet at vitnene hadde kommet ravende fram til tingbordet. Avholdsforeningen av 1845 besto som nevnt bare til 1848. Om det var interessen det skortet på, vet vi ikke, eller om det faktum bidro at vi fra og med dette år fikk en vesentlig skjerpelse av brennevinslovgivningen etter at sorenskriver Falsens linje hadde seiret både i odelsting og lagting.

De foreninger som til nå hadde arbeidet etter «måteholdslinjen» ble snart avløst av organisasjoner som fordret totalt avhold av sine medlemmer. Det norske Totalavholdsselskap (DNT), stiftet av Asbjørn Kloster i 1859 og senere I.O.G.T. (Independent Order of Good Templars). Den første I.O.G.T. losjen i Norge, ble stiftet av Carl Reynolds i 1877.
                                                                                             ***
Hans Strøm er i sin bok om Nedre Eiker flere ganger inne på at trafikken etter veiene (kjørselen) førte drikk med seg. Dette synes å ha gjort seg gjeldende lenge. I samtale med Martinius Hamarstrøm i 1958, fortale den da 90-årige Hans Narverud (Ytterkollen) det slik: «Å reise til byen den gangen og ikke komme full hjem, var det ikke mange som gjorde. Den eneste måtte da være bestefar Stryken..» 
Bildene: Carl Valentin Falsen(kilde:Wikipedia) og Hans Narverud (nederst).

I Nedre Eiker har følgende organisasjoner virket for avholdssaken:

Mjøndalen Totalavholdsforening «Samhold» av D.N.T. stiftet i 1882 på et møte i Mjøndalen bedehus. Her hadde også foreningen sine seinere møter til den i 1901 fikk bygd sitt eget hus i Stasjonsveien i Mjøndalen. Denne foreningen hadde sin storhetstid utover til 1905. Etter den tid var det liten tilgang av ungdom i foreningen, og medlemmene ble færre og færre. Men de gamle medlemmer holdt trofast ut så lenge de levde.

 «Bikuben». 10. juni 1894 ble I.O.G.T. -losjen «Bikuben» stiftet av folketaler og agitator Peder Svendsen. Stiftelsen foregikk i møtesalen til Solberg Spinderi. Her hadde også losjen møter, foruten i Ulverud gård og visstnok også på andre steder, til den i 1906 skaffet seg eget lokale ikke langt unna Ulverud gård. Her fantes også en barnelosje.

 «Eikværingen» av I.O.G.T. ble stiftet 5. mai 1907 i det såkalte Bruksforeningens lokale i Mjøndalen. Dette lå helt ute ved Mjøndalen cellulose og var ikke særlig hensiktsmessig. Losjen leide derfor meierisalen til sine møter til den i oktober 1910 flyttet inn i Mjøndalen avholdslokale. I 1935 kjøpte foreningen denne eiendommen etter anmodning av dem som var igjen i Mjøndalen Totalavholdsforening.

«Steinberg» av I.O.G.T. ble stiftet 11. desember 1908 på Steinberg av en av Storlosjens reisetalere, urmaker Joh. Kirksæter fra Trondheim. Losjen hadde i de fleste år sitt eget lokale som opprinnelig hadde vært et privathus. I 1997 ble losje Steinberg slått sammen med losje Bikuben. Eiker Arkiv filmet et av møtene på losjen i 2005. (Her er en smakebit). Losje Steinberg/Bikuben er ikke nedlagt, men «hvilende». De har hatt møter på Åseplassen og på Gulden. Det at de er hvilende gjøres fordi losjen da kan beholde sine midler og bevilge disse som de vil, uten storlosjens innblanding.

I tillegg til de fire ovennevnte, har det i Krokstadelva vært to I.O.G.T. losjer, men ingen har hatt noen lang levetid. Den første ble stiftet i 1880-årene, og den hadde sine møter på Hassels sal. I denne losjen skal det bare ha vært menn. Den andre losjen ble stiftet høsten 1908 samtidig med losje «Steinberg» og fikk navnet «Krokstad». Et års tid etter ble det imidlertid stiftet en Verdande-losje med navnet «Solidariteten» som til å begynne med hadde et stort antall medlemmer. Det var antagelig ikke plass til to slike foreninger, og losje «Krokstad»s medlemstall svant inn så man fant å måtte gå til oppløsning av den i 1912. Nå skulle det ikke gå mer enn et års tid før også Verdande-losjen måtte legge inn årene, og siden da har det ikke eksistert slike foreninger i Krokstadelva.
I Mjøndalen ble det også stiftet en Verdande-losje i 1909-1910. Den ble lagt ned etter et par år.

Fru Sofie Sønderaall med assistanse av Sofie Eknes hadde i 1903 en barneavholdsforening ved Krokstad skole. Den hadde godt besøkte møter og kunne ha blitt en kraftig forening, men så døde frøken Eknes, og da fr Sønderaall mistet sin assistent i arbeidet, måtte hun gi opp. På omtrent samme tid hadde lærer Knut Staaland en barneavholdsforening ved Mjøndalen skole.

I Solbergelva har det også for mange år siden vært en avholdsforening knyttet til Solberg Spinderi. Daværende spinnerimester Oluf Rydgren var blant foreningens drivende krefter. Den hadde sine møter i spinnerisalen.
                                                                                                                  ***********
Det er vel ingen tvil om at drukkenskap har forårsaket mye elendighet for mange gjennom tidene. Hvordan det kunne arte seg, får vi et innblikk i med følgende lokale hendelse sakset fra avholdsorganet «Vort Arbeide» lørdag 17. februar 1912. Beskrivelsen under har en spesiell journalistisk «vri» og datidens språkdrakt bidrar til at hendelsen, når den leses i dag, får et komisk skjær. Her nevnes alle innvolverte med fullt navn og kumpanene levnes liten ære når stykket avsluttes med at «ingen av dem er organiserte arbeidere»…

 
 

«Slagsmaal og knivstik i Mjøndalen»

Drukkenskapens forfærdelige følger

 
Lørdag aften opstod et forfærdelig slagsmaal i Mjøndalen. Det hadde nær kostet et par mennesker livet, og tildragelsen har vakt avsky og skræk over hele Nedre Eker. Det hæslige slagsmaal, som i retning av dyrisk vildhet sies at være noget nær enestaaende, gik for sig paa følgende maate:

En ældre mand, Hans Jacob Korneliussen, kom lørdag gaaende opover Osbakken. Han var beruset og holdt spetakkel utenfor Laurits Larsens hus. Denne, som også var beruset, blev rasende herover og fòr ut. Han brøt en stor træfjæl løs av sit gjærde og deiset til Korneliussen i hodet med denne. Korneliussen fik en stor blødende flænge i hodet og faldt omkuld i gaten. Imidlertid kom han straks paa benene igjen og trak kniv. Med den slog han om sig i vildt raseri. En mann ved navn Myrvold kom til for at skille de kjæmpende ad, men under forsøket herpaa blev han rammet av et knivstik i armen.
Litt senere kom Halvdan Jansen gaaende. Korneliussen, som trodde dette var søn sin, ropte om hjelp. Jansen var ogsaa beruset og tok straks part i striden. Han røk på Korneliussen, som fik en saa voldsom medfart, at han blev liggende bevidsløs paa bakken. Forinden hadde han stukket Jansen i laaret med sin kniv. Nu kom Korneliussens 17-aarige søn Bernhard tilstede og skulde hjelpe sin far; men Jansen tok strupetak paa sønnen og slængte ham i bakken.
Han førte sig dog ikke tilfredstillet hermed, men hoppet senere op paa Bernhards ansigt, som blev aldeles opphakket av slag og spænd. Alle hans tænder blev slaat ut, og blodet fløt i strømme.
Slik gik det for sig i dette hæslige skue som drukkenskapen hadde sat i scene, og som førte med sig et pust av mørk ukultur i vor civiliserte tidsalder.
Idag ligger slagsmaalsbrødrene under lægebehandling, og lænsmanden har utstedt arrestordre.
Det bør tilføies at ingen av dem er organiserte arbeidere, skr. «Fremtiden».

 

Utarbeidelse: Frode Caspersen

Kilder brukt: Nils Johnsen, «Nedre Eker» 1914, Eyvind Lillevold, «Nedre Eiker» 1960, «Vort Arbeide» lørdag 17. februar 1912
Relatert: Mordet på Rygh
21.02.2015

Sist oppdatert:
05.03.2015. Rettet opplysninger om losje Steinberg/Bikuben