Amtstingets beslutning 1909, med lokalhistoriker Nils Johnsens kommentarer
Herredsstyret besluttet i sitt møte 13. januar 1909 enstemmig å sette i gang byggingen av brua for kommunens regning overenstemmende med amtsingeniørens beregninger av 27. februar 1901. (Omkostninger for valg av nedre brosted kr. 355.000,00 og for øvre brosted kr. 319.000,00). Forutsetningene var at det sedvanlige amts- og statsbidraget ble ydet innen 1919 og at det tidligere privat tegnede bidrag på ca. kr 18000,00 ble opprettholdt. For å kunne påbegynne dette arbeidet snarest mulig ble det også vedtatt å ta opp et lån på kr. 200.000,00.
Beslutningen ble av amtmannen sendt amtsingeniøren for uttalelse. (Uttalelsen fra amtsingeniøren er lang, og er vel for spesielt interesserte, så jeg tar den ikke med her).
Amtmannen forholdt seg til amtsingeniøren uttalelser (utenom en anbefaling om utbetaling av hele amtsbidraget etter hvert som broarbeidet skred frem) og amtets veikomité for 1909 foreslo for amtstinget å fatte følgende beslutning:
I
- Som Buskeruds amtskommunes bidrag til anlæg av bro over Drammenselven ved Mjøndalen i Nedre Eker, anslaat at koste foruten erstatning for grund og gjærde m.v. kr. 336 300.00, hvilket arbeide blir at utføre i det væsenligste overenstemmende med de amtstinget forelagte planer og med de modifikasjoner i samme, som veidirektøren eller departementtet for de offentlige arbeider finder hensigtsmæssige, vedtar amtstinget av amtskommunens midler at utrede erstatning for gjærdehold og grund, herunder indbefattet erstatning for grustak og anden jordskade utenfor veilinjen, som ved arbeidet foranlediges, samt derhos 1/3 – en tredjedel- av de øvrige medgaaende omkostninger.
Denne vedtagelse er bindene saavel for det hele arbeide som for en større eller mindre del av samme, alt efter den utstrækning, hvori der maatte være adgang til at fremme arbeidet ved bevilgning av stortinget. Amtskommunens kvotadelsbidrag beregnes foreløpig efter det beløp, som av stortinget bevilges, og betales i 3 – tre – terminer med 1/3 – en tredjedel – aarlig, første termin ved vedkommende budgettermins utløp.
2. Ovenstaaende beslutning er derhos betinget av, at der vedtages følgende kommunale forpligtelser likeoverfor amtskommunen:
Nedre Ekers kommune overtar den i post 1 bestemte erstatning for gjærdehold og grund m.v., og derhos ½ – en halvdel – av amtets vedtagne distriktsbilag.
3. Amtmanden anmodes om at paase, at der for de i post 2 omhandlede forpligtelser fattes gyldig beslutning av vedkommende, og bemyndiges han til derefter paa amtskommunens vegne at avgi til departementet for de offentlige arbeider bindende vedtagelse overenstemmende med amtstingets ovenstaaende beslutning.
4. Naar broen med tilstøtende vei eller en bevilget parcel av samme er av veidirektøren erklært færdigbygget, og der derfefter er git amtets vedkommende anledning til at gjøre sine bemerkninger ved samme, mottages den til vedlikeholdelse av distriktet fra saadant tidspunkt, som av departementet for de offentlige arbeider bestemmes.
En kostbar avgjørelse for Nedre Eiker kommune
Nils Johnsen har i sin bok «Nedre Eker», som kom ut i 1914, (året etter innvielsesfesten) gjort seg noen tanker om denne beslutningens betydning for de totale kostnadene, altså fram til 1919 da brua skulle belastes statsbudsjettet. Og nådig i sine analyser er han ikke. «Amtkommunens opptreden overfor Nedre Eiker er det rene knusleri» sier han, og tar for seg hvert punkt i beslutningen slik:
I beslutningens post 1 punkt1, heter det, “at amtstinget vedtar av amtskommunens midler at utrede erstatning for gjærdehold og grund”. I punkt 2 belastes Nedre Eker med denne forpligtelse, saa amtskommunen alene er garantist, og i punkt 3 paalegges endvidere amtmanden at søke betryggende kontragaranti av rette vedkommende.
Beslutningen om amtets overdragelse av grund og gjærdehold m.v. er saaledes bare en frase. Det skulde ret og slet hett, at «amtskommunen mot betryggende garanti overtar garantien for, at Nedre Eker yder fri grund og gjærdehold m.v. Noget andet er nemlig ikke gjort. Veikomiteen hvis formand var stortingsmand A.M. Omholt, har øiensynlig ganske tankeløst skrevet indstillingen efter en færdiglagret formel. Derpaa tyder endnu mere punkt 4 i indstillingen. At færdigbygge en parcel av en bro og motta denne parcel til vedlikeholdelse av distriktet, maa vel for at bruke et mildt uttryk være det skjære sludder.
Post 2 i indstillingen om amtets overtagelse av halvparten av renteutlægget er ogsaa fuldstendig illusorisk. Betingelsen om, at rentebeløpet kommer til avdrag paa amtsbidraget, slaar hele bevilgningen i hjel. Beslutningen om overtagelse av det halve rentebeløp av kr. 200.000,00 blir saaledes heller ikke andet end en frase. I virkeligheten betaler ikke amtet en eneste øre av renterne. De skal fratrækkes i amtets distriktsbilag. Amtet opnaar saaledes den fordel at betale sit bidrag i aarlige terminer paa kr. 5000,00. Naar den tid kommer, da broen blir opført på statsbudgettet, er selvfølgelig amtsbidraget enten helt eller paa det nærmeste opspist. Amtet har betalt sit bidrag med de aarlige renteutlæg og siger til Nedre Eker: «Vi to er kvit.»
Om dette har været veikomiteens mening, er ikke ganske klart. I indstillingens præmisser sier den nemlig: «Amtskommunen vil herved faa en forøket utgift, men man finder, at den ikke bør undslaa sig herfor, naar herredskommunen strækker sig saa langt som den har gjort.» Hvori disse forøkede utgifter skulde bestaa, maa guderne alene vite.
Amtskommunens bidrag til broen bestaar alene i 1/6 av utgifterne eller ca. kr. 45 000,00 som den altsaa nu betaler i aarlige terminer.
Nils Johnsen fikk rett i sin analyse
I ettertid viser det seg at Johnsen fikk rett. Hva brua virkelig hadde kostet til slutt da den ble tatt opp i statsbudsjettet, kan en lese mer om i et skrift fra «NEDRE EIKER ARBEIDERPARTIS KOMMUNALE VIRKSOMHET 1908-1932». Dette skriftet ble utgitt i samband med at det var 25 år siden partiet erobret flertallet i kommunen. (Partiet ble stiftet i 1903). Her heter det (klipp):
«Men det var et meget tungt økonomisk løft bygden hadde tatt på sig. Man måtte nemlig forskudtere både fylkets og statens andel. Det gikk således 10 år før dette blev innbetalt, og om man regner med 5% rente utgjør dette beløp ca. 100.000 kr. som kommunen således måtte utbetale, utenom sin egen andel av anleggsbeløpet».