Print Friendly, PDF & Email

1905 på Eiker – en årskavalkade

av Bent Ek

Januar

Året startet med et stort ungdomsmøte i Hokksund den 2.januar. Det var formenn og ledere i ungdomsforeningene i Buskerud som var samlet, men møtet var også åpent for andre, og ble godt besøkt. Lærer Fjære talte om “Selvfornægtelse hos Ungdommen” og angrep “Nydelsessygen”, som han kalte for tidens kreftsykdom “da vor Tid ikke er bare materielt nydelsessyg, men ogsaa vender sig efter alt andet, som er til Behag. Ehvers Tanke dreier sig om en selv”. Slike problemer hadde en altså å stri med i 1905.
Nedre Ekers Lærerforening holdt fest for å hedre gamle lærer Sæther, som hadde flyttet til Drammen, og noen dager etter ble den gamle skolemester tildelt borgerdådsmedaljen for sin innsats som lærer på Stenberg brugsskole gjennom 48 år. I Neder Ekers Arbeiderakademi holdt Gottschalk Johnson foredrag om Per Sivle, og på Cellulosefabrikken falt Otto Eriksen ned fra 2.etasje og slo seg helseløs. Mer dramatikk i Mjøndalen ble det i sluttet av måneden, da dr.Nygaard konstaterte et par tilfeller av kopper. Skolen ble stengt, og en greide å hindre at epidemien spredte seg.
Fra Skotselv ble det ikke meldt annet nytt enn at Bakke Arbeidersamfund hadde arrangert sin årlige juletrefest på “Varden”, der kirkesanger Knudsen holdt tale, student Bugge leste eventyr og et lite kor sang julesanger trestemt. Dette kom imidlertid ikke på trykk før langt uti februar, og redaktøren kommenterte at han syntes “nyheten” var lovlig gammel.

Februar

 

Byggingen av Holtefjeld Sanatorium ble satt i gang i februar 1905

Natt til 4.februar ble Øvre Eiker rammet av et lite jordskjelv, som særlig kunne merkes i forpakterboligen ved Haug prestegård, sto det i avisen.
Ellers var vinteren preget av fønvind og holke. Som vanlig fant Vestfossmarken sted, “med Tilstrømning af Børn og Ungdom, der streifer om i Gaderne, Markedsblaaser, Honningkager, Bliktøi”. Dessuten holdt Røren Sangforening fest på “Folkvang” og holdt det gående hele natten – lovlig lenge, etter innsenderens mening. Derimot gikk det pent og pyntelig for seg i Mjøndalen da “Barneafholdsforeningen Tordenskjold” var samlet til fest. Det var diktiglesning, lek, sang og bevertning – og kaptein Frodesen fortalte muntre historier om apene, som han hadde sett mange av i løpet av sine mange år som sjømann.
På et skolemøte i Mjøndalen var det særlig sløydundervisningen som ble diskutert. Mange mente at skolen la for stor vekt på de teoretiske fagene, mens de praktiske ble forsømt. Før i tiden hadde ungdommen fått opplæring hjemme slik at den ble nevenyttig, men nå sto ikke husfliden like høyt i kurs lenger, ble det sagt.

Etter initiativ av lærer Orning ved bruksskolen i Krokstadelva, arrangerte Landhusholdningsselskabet et “Husflidskursus”, der kurvmakeri sto på pensum. Deltakerne var for det meste var arbeidsledige voksne menn “der med stor Interesse har arbeidet under Lærerinden Frk.Schatvedts dygtige og elskværdige Ledelse”. Kurset varte i 13 dager, og kurvene ble stilt ut på skolen. Dessuten ble Gro Kollandsruds husflidskole holdt i Mjøndalen, med frk. Anna Samuelsen som lærer. Det ble undervist 12-13 timer om dagen, i forskjellig slags veving, samt bokbinding.
Inne på Holtefjell ble det satt i gang et større byggeprosjekt midt på vinteren. Det var Johannes Sønju fra Bingen satt i gang byggingen av Holtefjell sanatorium “Omkranset af vidstrakte Skoge er Stedet meget vakkert beliggende,lige ved og med Udsigt over det store Smedtjern. Adkomst til Smedsrud sker pr. Jernbane til Skotselven og derfra med Skyds langs den prægtige Landevei gjennem Bingen. Stedet vil sikkert blive søgt for dem, som ønsker Ro og Hvile i Skogensomheden”, spådde Busken.

Mars

 

Nedre Eikers herredsstyre i 1905.

Herredsstyret på Nedre Eiker debatterte en viktig sak, nemlig om kommunen skulle overta vedlikeholdet av veiene. Det ble vedtatt mot to stemmer, og dermed opphørte den eldgamle ordningen med at bøndene hadde ansvaret for å vedlikeholde hver sine roder. Kommunen var innstilt på å ansette to veivoktere, hver med en årslønn på 700 kroner. På samme møte ble det bevilget penger til ny båt i Kirkesundet, mellom Mjøndalen og Nedre Eiker kirke. Dessuten diskuterte lokalpolitikerne NSBs planer om et stoppested på Stenberglandet. Det var enighet om at kommunen burde påta seg de utgiftene som var nødvendig for å få til dette, etter at grunneierne hadde gitt fri grunn til vei. Ole Friise påpekte at det var behov for 4 togstopp om dagen, to i hver retning, og ikke bare ett hver vei, slik NSB hadde planer om.
Den store politiske nyheten var likevel at bygdas gamle sogneprest og ordfører, Christoffer Knudsen, ble utnevnt til kirkeminister da Christian Michelsen dannet sin regjering. Han ble blant annet hyldet i avisen med et dikt av den gamle kirkesanger H.K.Busland.
I Arbeiderakademiet holdt stadskemiker Schmelk foredrag om emnet “Narurvidenskaben i Rettens Tjeneste”. Han samlet fullt hus, muligens fordi foredraget ble ledsaget av lysbilder.
På Øvre Eiker ser det ut til å ha vært en rolig måned. Det ble meldt om et deilig vårvær – sledeføret var i ferd med å forsvinne, og stær og lerke var alt blitt observert.

April

I løpt av våren ble Eikerbygdene rammet av en liten “voldsbølge”. Det startet i Lurdalen, der en 26-åring kom beruset og bevæpnet med kniv og ville trenge seg inn hos naboen. Det endte med at sønnen i huset tok en jernstaur og slo kranglefanten helseløs. For det ble han dømt til 7 dagers “Vand og Brød”. I april fortsatte det med et større slagsmål mellom berusede tatere på Semsmoen, og en mann ble knivstukket slik at det var fare for livet. To menn ble arrestert og siktet for overfallet.
På Nedre Eiker gikk skogeierne sammen og dannet et “Jagtforening” som skulle bekjempe det stadig økende problemet med krypskytteri. “Det er sørgeligt at erfare, at den ukyndige, hjerteløse Skytter i Fuglenes Legetid om Vaaren uden videre skyder alt, som kommer i hans Vei – Hunner som Hanner.”

Mai

Et nytt selskap, med navnet “Fiskum mining syndicate ltd.” ble opprettet og startet gruvedrift i traktene mellom Krekling og Darbu. I alt fantes det her 50 skjerp, som inneholdt kobber, bly og sink.
Ellers var det naturligvis 17.mai som sto i fokus dette året, da selv de mest konservative flagget med reint norsk flagg. På Nedre Eiker hadde en bestemt seg for at nasjonaldagen skulle feires “med langt større Glans og Tilslutning, end hvad før har været Tilfælde”. Det ble lagt opp til et stort felles tog for hele bygda, etterfulgt av en folkefest i lokalet til Mjøndalen Arbeiderforening. Kommunen hadde bevilgt kr.50,- til arrangementet, og dessuten hadde fabrikkene og andre private gitt sine bidrag, slik at 17.mai-komiteen disponerte hele 250 kroner. “Før har der været slig, at de forskjellige Kredse af Bygden har holdt Fest hver for sig, da Enighed om Fællesfest har været vanskelig at opnaa. Elven har stadig været Skillemerket. Iaar hæver man sig glædeligvis over slige Smaating. Der hviler en værdig Forstaaelsens Samdrægtighed over Sindene. Man føler, at det er Alvorets Dag, som ruger over vort Land, og som aldrig før brænder Nationalfølelsen og Frihedstanken i hver Nordmands Bryst.

Intet under da, at man under saadanne Omstændigheder giver disse Følelser Udslag i en begeistret 17de Maistund og slutter sig sammen til Værn om Folkets dyreste Eie, Friheden.” Unionssakenen greide altså å samle begge sider av elva til felles feiring av grunnlovsdagen – riktignok under uttrykkelig forutsetning av neste års arrangement skulle foregå i Krokstadelva.
På Øvre Eiker ble også dagen feiret “paa en meget pen Maade. Barnetoget var meget vellykket. Det var kun en Ubehagelighed, det støvede saa fælt.” I Haug kirke var elevene fra Milestein, Haugsund, Røren og Varlo samlet til gudstjeneste.

Juni

I juni begynte for alvor de rikspolitiske hendelsene å prege nyhetsbildet – men ikke verre enn at det var plass til et fyldig referat fra det stor ungdomsstevnet på Stenberglandet. Men også her kom dagens taler, lærer Staaland, inn på den alvorlige situasjonen landet var i: “Idag brænder Fædrelandskjærligheden i Norge som aldrig før. Alle norske Viljer har i et Nu forenet sig i en eneste store Vilje-elv og alle norske Hjerter i et eneste stort fædrelandssindet Hjerte, der staar parat til at møde alle Eventualiteter. Så var det kaffe og smørbrød “hvorefter den glade Ungdomsskare samlede sig til en glad Leg i allerbedste Stemning i denne blide Sommeraften”. Til slutt talte lærer Orning, formann i ungdomslaget “Vaarsol” i Krokstadelva. Han advarte mot alkoholens farer, men tok også opp spørsmålet om dans, som etter hans mening burde fjernes fra ungdomslagenes arrangementer.
Den 7.juni kunne eikværingene lese lokalavisene uten å finne noe som helst om at Norge var blitt selvstendig og kongen avsatt. Førstesideoppslagene dreide seg blant annet om et mislykket innbruddsforsøk på Gulskogen, det forestående pinse-turnstevnet i Skien og ikke minst det store prinsepryllupet i Berlin, der blant annet kronprins Gustav var til stede, uvitende om at han var i ferd med å miste arveretten til den norske tronen. Først et par dager etter ble “Storthingets kundgjørelse til det norske Folk” trykt i avisene. I pinsen ble den kunngjort fra prekestolen i kirkene på Eiker, på samme måte som over alt ellers i landet. Det skjedde for øvrig etter forslag fra kirkeminister Knudsen, den gamle sognepresten, som var eikværingenes mann i 7.juni-regjeringen.

Juli

Mens frykten for krig økte, gikk livet sin vante gang. Herredsstyret på Nedre Eiker hadde møte og behandlet saker som vedlikehold av skolene, utgifter til pleiehjemmet på Skjøl og utbedring av veien til Viksetra.
Mjøndalens Totalafholdsforening holdt sitt store sommerstevne, som samlet 2-300 mennesker. Kanskje hadde det vært enda flere hvis ikke Misjonsforeningen i Mjøndalen hadde holdt sitt stevne samme dag. Til begge møtene ankom det folk fra fjern og nær, både med jernbane og dampbåt. Avholdsmøtet ble holdt på gården Engen, der det var dekket langbord, reist en musikktribune og pyntet med norske flagg. Blant talerne var stortingsmann Anton Engen selv, som holdt tale for Fedrelandet. Engen ble valgt inn på Stortinget første gang i 1895, og var dermed nærmest for veteran å regne i rikspolitikken. I løpet av sommeren fikk imidlertid Eiker ogå en ny mann på tinget. Da Truls Strand fra Sigdal ble syk, rykket nemlig 1.suppleant Julius Askestad fra Vestfossen opp som fast representant. Han møtte til sin første stortingsdebatt 29.juli.
Andre nyhter fra Eiker sommeren 1905 var at Skotselv Cellulosefabrik bygde ny dam i Bingselva, og at det ble utført reparasjoner ved skolene i Mjøndalen og Solbergelva for til sammen flere hundre kroner. Dessuten ble Carl Birch ansatt som ny bestyrer ved Middelskolen i Haugsund, en stilling han kom til å ha i mange år.

August

På grunn av tørke ble årets høyavling skuffende dårlig på Eiker, og havren var blitt angrepet av larver. Derimot så det bra ut for rug, poteter og turnips, meldte Buskens lokale korrespondent.
Men mange glemte nok skuffelsen over både høy og havre etter hvert som den store folkeavstemningsdagen nærmet seg, søndag 13.august. I avisene kunne en lese følgende oppfordring: “FOR ELLER MOD NORGE stemmer man den 13de August, FOR NORGE stemmer man ved en JA-SEDDEL. MOD NORGE stemmer man ved en NEI-SEDDEL. Undlater man at stemme, tjener man ikke Norge.” Stemmelokalene var Tingstua i Haugsund, Meierisalen i Skotselv, “Vidar” i Vestfossen, og på Nedre Eiker var det reist et stort telt ved kommunelokalet på Stenset. Og da dagen kom, møtte folk mannsterkt fram. Av dem som hadde stemmerett, var det bare 139 stykker på hele Eiker som ikke brukte den. Av de 2312 som avga stemme, stemte alle “JA”.

September

Haugsund jernbanestasjon. Før radioens tidsalder var jernbanen sentral i nyhetsformidlingen. Her lå telegrafen, og hit kom avisene med nyheter fra omverdenen. I september 1905 var det særlig siste nytt fra Karlstad som hadde interesse.

Etter hvert som forhandlingene i Karlstad tilspisset seg, ble stadig flere unge eikværinger mobilisert. I Mjøndalen var stemningen nervøs: “Naar Posttoget Klokken 6 1/2 kommer til Mjøndalen, staar Folk i Flokkevis paa Posthuset og venter med Begjærlighed paa sin Avis. En kolossal Bunke “Buskeruds Blad” spredes i et Øieblik som Avner for Vind. En hel Del kan ikke vente med Læsningen, til de kommer hjem, men gaar og læser efter Veien. Andre mere koldblodige Naturer stikker derimod sit Blad i Lommen og skynder sig hjem for at tage fat. Der læses, der konfereres. Somme har godt Haab om Udfaldet, andre tror, det Hele gaar i Hundene.”
Andre ting som opptok eikværingene, var planene om nye Folkebad både i Mjøndalen og Krokstadelva, og avholdsforeningen i Krokstadelva, som var nedlagt et par år tidligere, skjenket hele kassabeholdningen til denne saken. And. Braathen lanserte planer om å starte passasjertrafikk med motorbåt over elva, mens herredsstyret fortsatte å diskutere spørsmålet om en bruforbindelse.

Oktober

Papyrus, den ene av de to papirfabikkene ved Mjøndalen som ble påbegynt høsten 1905.

Høsten kom tidlig – alt før potetene var oppe av jorda lå det snø på toppen av åsryggene langs Drammenselva. Den store nyheten var imidlertid at det skulle anlegges to nye papirfabrikker ved Mjøndalen – en ved Skramnes og en ved Ryghkollen. Seinere ble de kjent under navnene “Eker” og “Papyrus”. Dessuten gikk det rykter om at Krogstad Cellulose skulle bygge papirfabrikk, men det ble det som kjent aldri noe av.
Ellers meldte Buskens korrespondent at folk på Eiker var vel fornøyd med resultatet av Karlstad-forhandlingene: “Man lever nu i Haabet om, at den Tid ikke er fjern, da vi atter kan komme ind i ordnede Forhold. Bedst var det, om Storthing og Regjering nu gjorde sig helt færdige baade med Kongevalg og alt til Sagen henhørende”.
Visste du forresten at det fantes en ungdomsskole på Eiker i 1905? Det var selvsagt ikke den obligatoriske, treårige skolen vi kjenner i dag. Det var et fem måneder langt vinterkurs i privat regi, som ble holdt på den nye middelskolen i Hokksund.

Kurset var beregnet på elever som hadde fullført folkeskolen og ønsket mer utdanning, men som ikke hadde tid eller råd til å gå middelskolen. I annonsen blir det understreket at skolen kunne søkes av ungdom fra både by og bygd. “Der undervises i norsk, naturfag,regning, legemsøvelser og sang og holdes foredrag over emner hentet fra bibelen, historien, litteraturen og næringslivet. For pigerne desuden haandarbeide og madlavning, for gutterne træsløid og skomageri.” Videre ble det reklamert med at en hadde “dygtige lærerkræfter” og at en agronom skulle underviser i landbrugsfag. Det var med andre ord en lett blanding av åndelig føde og matnyttig kunnskap for bygdeungdom. Et liknende tilbud var “Fortsettelsesskolen”, som i 1905 ble holdt i Vestfossen. “Det er en god Skole og en billig Skole”, sto det i avisen, “saa den unge Gut eller Pige, som har mindre god Raad, men gjerne vil udvide sine Kundskaber lidt, gjør vel i at søge denne Skole.”

November

Det ble holdt konsert i Afholdslokalet i Mjøndalen, med blant annet Mjøndalens blandede Kor og solosang av fru doktor Nygaard, som ble akkompagnert av frk. Inga Krogh. Størst suksess hadde imidlertid Mandskoret “Ulabrand”, som “rev Forsamlingen med sig med sin virkelig udviklede Sang. Særlig Begeistring vakte Instruktøren Hans Christensens “O, Fædreland, vort Hjerte banker paa denne store Høitidsdag” o.s.v. Denne vakre Fædrelandssang, forfattet baade i Text og Toner af Mjøndalens Sangforenings Instruktør, vakte stor Interesse. Den blev paa Opfordring givet da capo flere Gange, og der blev udbragt et 3 Gange 3 Hurra for Forfatteren og Komponisten.
Ved folkeavstemningen 12-13.november stemte 261 eikværinger for republikk – det utgjorde rundt 12% av de avgitte stemmene, litt mer enn gjennomsnittet for Buskerud. Tilhenhengerne av kongedømme rådet altså grunnen, og 25.november tok sikkert en del toget inn til hovedstaden for å ta imot den nye kongefamilien. Det ble i hvert fall lagt merke til at Mjøndalens mann på stortinget, Anton Engen, ble valgt ut til å delta i den delegasjonen som skulle eskortere landets nye konge fra København til Kristiania. Engen, som var aktiv i avholdsbevegelsen, mottok følgende telegram: “Mjøndalen Afholdsforening samlet til Aarsmøde gratulerer og takker for velgjort Arbeide i Fædrelandets Tjeneste”.

Desember

På Øvre Eiker var de største begivenhetene at gården Søndre Haga brant, og at det ble gjennomført salg av flere store skogeiendommer i Bingen og satt i gang uthogst, noe som “har skabt forøget Liv og Arbeidsrørelse i Bygden”. Desuten ble det invitert til stor nyttårsfest på “Ødegårdssalen” i Haugsund: entre kr.1 for herrene, mens damene skulle ta med smørbrød.
På Nedre Eiker oppsummerte ordfører Rygh det begivenhetsrike året slik: “Det har i flere Henseender været et godt Aar for vor kjære Bygd, og da ikke mindst i økonomisk Henseende. Arbeidet med Tømmerstokken har baade paa Elven og ved Sagbrugerne været begunstiget af udmerkede Veirforholde, og for vore Cellulosefabriker maa vel Aaret nærmest betegnes som et Kronaar. Ser vi saa paa de to Papirfabriker, som er under Opførselse, saa synes vi at have al Grund til at være tilfredse med, hvad Aaret har bragt til Fremgang paa det økonomiske Arbeide. […] Sluttelig nævnte Taleren Aarets store fædrelandske Begivenheder, der føles varmere, end Ord kan tolke, og udtalte en dybtfølt Tak til Regjering og Storthing, idet han hertil føiede de bedste Ønsker for den unge Regent – en lang og lykkelig Regjeringstid i godt og frugtbart Samvike med det norske Folk til Landets Vel og Fremgang”.