Print Friendly, PDF & Email

Eikers menn på Stortinget i 1905

av Bent Ek

Ved valget i 1903 sendte som vanlig Buskerud amt fire representanter til Stortinget, samtidig som det ble valgt like mange “suppleanter” – det vi i dag kaller vararepresentanter. Tre av disse åtte var bosatt på Eiker – en av de faste representantene og to av suppleantene:

JON ANTON ANDERSEN ENGEN var den eneste innfødte eikværingen av de tre. Han var født 21.novemeber 1852 på gården Engen under Solløs, like utenfor Mjøndalen. Foreldrene var Anders Jensen Engen og Serine Engebretsdatter. Faren var sagmester ved Mjøndalsbruket, og det ble også Antons arbeidsplass, ved siden av at han overtok foreldrenes småbruk. Han ble maskinist og arbeidet seg etter hvert opp til formann ved Mjøndalens dampsag. Han giftet seg med Karoline Sofie Kristensdatter Sørlie, og de fikk barna Arnt, Lydia, Trond og Einar. Trond ble for øvrig far til de tre brødrene som ble skilegender i USA – de var altså stortingsmann Engens barnebarn.
I 1880 kom Anton Engen med i herredsstyret, der han ble sittende i 30 år, med unntak av den tida han satt på Stortinget. Han var medlem av skolestyret, men hadde også andre kommunale verv. Han var en religiøs og konservativ mann, som sluttet opp om Høyres linje under partidannelsen på 1880-tallet. Ved stortingsvalget i 1894 stilte han som kandidat, og etter det dramatiske omvalget året etter, kom han inn som 2.delegert fra Buskerud amt. Han var medlem av Lagtinget og satt i gasje-og pensjonskomiteen. Ved valget i 1897 mistet han plassen, men han kom tilbake i 1900 og ble sittende i to perioder, som medlem av tollkomiteen. Høydepunktet i karrieren som stortingsmann kom høsten 1905, da han ble valgt til medlem av den såkalte “kongedeputationen” som resite til København for å eskortere den ny valgte kong Haakon med familie på reisen til Kristiania.
Anton Engen døde i 1913.

JULIUS JOHANNESEN ASKESTAD ble født på gården Askestad i Røyken 24.august 1860. Han var sønn av snekker Johannes Jonasen Wengstrøm og Aase Pedersdatter. Av yrke var han hjulmaker og bygningssnekker. Han ble gift med Maren Helene Fredriksen, som var datter av lastehandler Johan Fredriksen. De hadde tre barn – Magnhild, Johan og Alf Fredrik. I 1889 slo familien seg ned i Vestfossen, der han i noen år var formann for snekkerne og tomtearbeiderne ved cellulosefabrikken.
Det var under den voldsomme politiske striden på midten av 1890-tallet at Askestads politiske interesse ble vakt for alvor. Han hadde sympatier i konservativ retning, og ble en sentral mann i Øvre Ekers Grundlovsforening og seinere i Vestfossen Konservative Arbeiderforening. Han var også med i herredsstyret i en periode, fra 1897 til 1901.
Ved stortingsvalget i 1895 ble Askestad valgt som 4.suppleant fra Buskerud. I 1900 rykket han opp til 2.suppleant og i 1903 til 1.suppleant. Fast medlem av stortinget ble han sommeren 1905, da Truls Aslesen Strand fra Sigdal ble permittert på grunn av sykdom. Han møtte første gang i stortinget 29.juli, og overtok Strands plass i gasje-og pensjonskomiteen.
Julius Askestad ble tidlig enkemann, og han giftet seg på nytt med Karoline Eline Faasen, en gårdbrukerdatter fra Vestfossen. På sine eldre dager begynte han igjen som snekker for egen regning og bygde seg blant annet en praktfull villa på Granløkka. Han døde i 1920.

NILS THOMAS SWENSEN var født i Ådalen 1859. Han var sønn av brukseier David Dietrichs Swensen, som også hadde vært stortingsmann. Nils Thomas tok eksamen ved Kristiania Tekniske Skole i 1879 og ved høyskolen i Dresden to år seinere. I 1882 kjøpte faren Jacob Borchs nedbrente tresliperi i Vestfossen og ansatte sønnen som bestyrer. Han bosatte seg da i Vestfossen, og den nedbrente fabrikken ble gjenreist under navnet Ekers Træsliberi. Han giftet seg med Ragna Werring fra Kristiania, og de fikk tre sønner – David, Thorvald og Ragnar.
I likhet med Askestad, engasjerte Swensen seg i Grundlovsforeningen og den konservative arbeiderforeningen i Vestfossen. Han ble valgt inn i herredsstyre og formannskap i 1896 og satt der til han flyttet fra bygda i 1907. Fra 1902 var han varaordfører, og fungerte i perioder som bygdas ordfører. Han ble aldri fast medlem av Stortinget, men var 3.suppleant fra Buskerud i perioden 1903-06.
Da Ekers træsliberi ble nedlagt i 1907, flyttet Swensen til Kristiania, der han ble sekretær i Norsk Arbeidsgiverforening.