Print Friendly, PDF & Email

En musikalsk hyldest til unionsoppløsningen

av Bent Ek

Borger Kristoffersen, politisk interessert cellulosearbeider og komponist, som seinere ble varaordfører på Øvre Eiker. I 1905 skreiv han flere patriotiske tekster og musikkstykker.

Fra Vestfossen har vi ikke greid å finne beskrivelser verken fra 17.mai eller fra folkeavstemningene i 1905. Derimot finnes det håndfaste minner om disse begivenhetene i form av håndskrevne noter. Det er den gamle vestfossingen Birger Borgersen, nå bosatt i Tønsberg, som har tatt vare på disse musikkstykkene, som ble komponert av bestefar, Borger Kristoffersen.
Borger Kristoffersen var en sentral person i musikkmiljøet på Eiker i mange år, helt fra han kom hjem fra militæret på midten av 1880-tallet. Visstnok hadde han tjenestegjort som musiker i Halden, der den kjente marsjkomponisten Oscar Borg var dirigent. Hjemme i Vestfossen fikk Borger snart en sentral rolle i “Stadsmusikken” på stedet. Og den dukker stadig opp i forbindelse med den lokale unionsstriden. Det var den som gikk i spissen i 1885, da vestfossingene feiret 17.mai og provoserte mange ved å gå med reine flagg. Og det var den som, ifølge Vestfossenvisa, “falt for Vidars træske list, og gjorde svenske av seg” i forbindelse med de dramatiske valgene i 1894 og 1895. Men i 1905 var alt dette historie. Da var det full oppslutning om norsk selvstendighet, og Borger Kristoffersen lot seg inspirere – han hadde en svært produktiv periode og skrev marsjer som “17de Mai Marsch”, “Norges Frihedsværk” og “Under Norges Kyst”, samt en “Fædrelandssalme” arrangert for korps. Dessuten skrev han et lite korverk, dedisert til Grundlovsdagen i 1905, som han kalte: “En Tak til Grundlovens Fædre fra Os, 17de Mai 1905”. Både tekst og melodi var av Borger Kristoffersen:

Stå frem hver Nordmand nu at hedre
Dit Fædreland dets friheds dag,
stem op en sang for disse Fædre
der hist på Eidsvold slog et slag
der trodsed megtige Traktater
og skabte friheds ret for Dig,
har sat vort Land blandt frie stater
O Hvilken ære Norges søn for Dig.
For os skal Helligt være
De gjeve Fædres store værk.

Dets dag oprandt med tåget Himmel
i politikkens Horisont,
men Eidsvoldsløven blev ei svimmel,
Den stevned frem og satte front
mod Dem der søgte at tilrane
om blot en tomme af dens ret,
Dens brøl lød skarpt den lod fornemme
at den var sin den lille Norges plet.
For os skal Helligt være
De gjeve Fædres store værk.

En æreskrans, kom lad os binde
Den om de gjeves værk idag,
en æreskrans, et helligt minde
om Kamp for Fædrelandets sag,
en Krans om gjeve mænd der talte
en Asbjørns røst fra Medalhus,
en Krans til tak fordi De malte
Frihedssymbolet store Grundlovsbud.
For os skal Helligt være
De gjeve Fædres store værk.

Ja, tak da gjeve hedengangne
fordi i landet gav os frit
at ei i lovbud vi blev fangne
af tvil om hvad er mit og dit,
at i forstod en lov at give
for Fædreland mod Kneb fra øst.
Den lov vor talsmand nu skal blive
da vi blandt staterne vil ha vor røst.
For os skal Helligt være
De gjeve Fædres store værk.

Tilslut et løfte vi jer giver
i hedengangne store mænd
vi tro mod Grundlovsbudet bliver,
leverer arven hel igjen
for slegterne der atter kommer
står vi om Fædrelandet vagt
så skal Norøna stammens Sommer
udfoldes i sin fulde Blomsterpragt.
For os skal Helligt være
De gjeve Fædres store værk.

Hornmusikken i Vestfossen for hundre år siden. Foran til venstre sitter Borger Kristoffersen, korpsets komponist og arrangør, med sin ess-klarinett. Deretter følger Jørgen Bjerk med kornett, Teodor Svendsrud med althorn og Andreas Andreassen med bass. Bak står Simen Simensen med kornett, Sigvart Røkås med althorn og Karelius Johnsen med basun.

 

 

 

 

 

 

 

Marsjen “Et enigt Norge” ble komponert til folkeavstemningsdagen 13.august 1905

Hvem var han egentlig, denne lokale poet og komponist? Han var innfødt vestfossing, sønn av bordfløter Kristoffer Olsen og Mathea Borgersdatter, født i 1865 og nest eldst av seks barn. Som vestfossinger flest, begynte han som industriarbeider i ung alder, først på tresliperiet, deretter på Vestfos Cellulosefabrik, som ble arbeidsplassen hans i alle år. Han giftet seg, stiftet familie og bosatte seg etter hvert på Haugen.
Vi skal huske at industriarbeid den gangen betydde 12 timers dag og skiftarbeid, uten lørdagsfri. Med overtid og helgearbeid kom ofte arbeidsuka opp i rundt 70-80 timer. Likevel hadde mange overskudd til å drive med fritidssysler av ulike slag. Borger Kristoffersen brukte sin fritid på musikken. Han kom tidlig med i den lokale hornmusikken, “Stadsmusikken”, som den også ble kalt. Der spilte han ulike instrumenter – fløyte, klarinett eller kornett – alt etter hva det var behov for. Dessuten var han med i kor, og på sine eldre dager var han med på å stifte Vestfossen salongorkester. Det var etter at arbeidsuka var kommet ned i 48 timer, slik at Borger virkelig hadde fått mye fritid.
Hvor gammel Borger var da han begynte å komponere musikk selv, er det ingen som vet. Antagelig startet han som ganske ung. Størstedelen av den notesamlingen som finnes etter ham, består av dansemusikk – valser, polkaer, masurkaer, galopper o.s.v. Dessuten er det mange marsjer, både ting han skrev selv og kjente marsjer som han arrangerte for den besetningen hornmusikken hadde. Noter var dyrt, og kopieringsmaskinen var ikke funnet opp, å hver enkelt stemme måtte skrives for hånd. Det er også bevart et par arrangementer for salongorkester og noen få korstykker – blant dem er altså “En Tak til Grundlovens Fædre”, som vi må regne med at ble uroppført i Vestfossen 17.mai 1905. Men også til folkeavstemningen i august skrev Borger Kristoffersen et musikkstykke, nemlig en marsj med tittelen “Enigt Norge”. På samtlige noter er datoen “13.august” skrevet i parentes, og marsjen var nok å høre i Vestfossens gater på den store folkeavstemningsdagen.
Det hører også med til historien at Borger Kristoffersen var politisk aktiv. Han ble valgt inn i kommunestyret i 1905, på ei liste som kalte seg “Arbeidere & Bestillingsmend”. I 1911 kom han inn i formannskapet, og i 1916 ble han bygdas viseordfører. Ett av de siste initiativene han tok som politiker, var da han som formann i Vestfossen bygningskommune tok initiativ til å anlegge parken med den lille musikkpaviljongen.