En musikalsk hyldest til unionsoppløsningen

av Bent Ek

Fra Vestfossen har vi ikke greid å finne beskrivelser verken fra 17.mai eller fra folkeavstemningene i 1905. Derimot finnes det håndfaste minner om disse begivenhetene i form av håndskrevne noter. Det er den gamle vestfossingen Birger Borgersen, nå bosatt i Tønsberg, som har tatt vare på disse musikkstykkene, som ble komponert av bestefar, Borger Kristoffersen.
Borger Kristoffersen var en sentral person i musikkmiljøet på Eiker i mange år, helt fra han kom hjem fra militæret på midten av 1880-tallet. Visstnok hadde han tjenestegjort som musiker i Halden, der den kjente marsjkomponisten Oscar Borg var dirigent. Hjemme i Vestfossen fikk Borger snart en sentral rolle i «Stadsmusikken» på stedet. Og den dukker stadig opp i forbindelse med den lokale unionsstriden. Det var den som gikk i spissen i 1885, da vestfossingene feiret 17.mai og provoserte mange ved å gå med reine flagg. Og det var den som, ifølge Vestfossenvisa, «falt for Vidars træske list, og gjorde svenske av seg» i forbindelse med de dramatiske valgene i 1894 og 1895. Men i 1905 var alt dette historie. Da var det full oppslutning om norsk selvstendighet, og Borger Kristoffersen lot seg inspirere – han hadde en svært produktiv periode og skrev marsjer som «17de Mai Marsch», «Norges Frihedsværk» og «Under Norges Kyst», samt en «Fædrelandssalme» arrangert for korps. Dessuten skrev han et lite korverk, dedisert til Grundlovsdagen i 1905, som han kalte: «En Tak til Grundlovens Fædre fra Os, 17de Mai 1905». Både tekst og melodi var av Borger Kristoffersen:

Hvem var han egentlig, denne lokale poet og komponist? Han var innfødt vestfossing, sønn av bordfløter Kristoffer Olsen og Mathea Borgersdatter, født i 1865 og nest eldst av seks barn. Som vestfossinger flest, begynte han som industriarbeider i ung alder, først på tresliperiet, deretter på Vestfos Cellulosefabrik, som ble arbeidsplassen hans i alle år. Han giftet seg, stiftet familie og bosatte seg etter hvert på Haugen.
Vi skal huske at industriarbeid den gangen betydde 12 timers dag og skiftarbeid, uten lørdagsfri. Med overtid og helgearbeid kom ofte arbeidsuka opp i rundt 70-80 timer. Likevel hadde mange overskudd til å drive med fritidssysler av ulike slag. Borger Kristoffersen brukte sin fritid på musikken. Han kom tidlig med i den lokale hornmusikken, «Stadsmusikken», som den også ble kalt. Der spilte han ulike instrumenter – fløyte, klarinett eller kornett – alt etter hva det var behov for. Dessuten var han med i kor, og på sine eldre dager var han med på å stifte Vestfossen salongorkester. Det var etter at arbeidsuka var kommet ned i 48 timer, slik at Borger virkelig hadde fått mye fritid.
Hvor gammel Borger var da han begynte å komponere musikk selv, er det ingen som vet. Antagelig startet han som ganske ung. Størstedelen av den notesamlingen som finnes etter ham, består av dansemusikk – valser, polkaer, masurkaer, galopper o.s.v. Dessuten er det mange marsjer, både ting han skrev selv og kjente marsjer som han arrangerte for den besetningen hornmusikken hadde. Noter var dyrt, og kopieringsmaskinen var ikke funnet opp, å hver enkelt stemme måtte skrives for hånd. Det er også bevart et par arrangementer for salongorkester og noen få korstykker – blant dem er altså «En Tak til Grundlovens Fædre», som vi må regne med at ble uroppført i Vestfossen 17.mai 1905. Men også til folkeavstemningen i august skrev Borger Kristoffersen et musikkstykke, nemlig en marsj med tittelen «Enigt Norge». På samtlige noter er datoen «13.august» skrevet i parentes, og marsjen var nok å høre i Vestfossens gater på den store folkeavstemningsdagen.
Det hører også med til historien at Borger Kristoffersen var politisk aktiv. Han ble valgt inn i kommunestyret i 1905, på ei liste som kalte seg «Arbeidere & Bestillingsmend». I 1911 kom han inn i formannskapet, og i 1916 ble han bygdas viseordfører. Ett av de siste initiativene han tok som politiker, var da han som formann i Vestfossen bygningskommune tok initiativ til å anlegge parken med den lille musikkpaviljongen.