Print Friendly, PDF & Email

Geithol skanse/Gjetholen befestning – “Batteriet”

Tekst : Anne Gallefos Wollertsen.
       

Geithol befestning blir på folkemunne kalt “Batteriet” og er beliggende i fjellsiden bak Nedre Eiker kirke. Befestningen ble påbegynt i 1898, og var et ledd i forsvaret av Drammensdalen i tilfelle krig med Sverige i 1905.

Den 120 meter lange dekningsgraven til beskyttelse av hester og vogner. Bildet er fra ca.1950 og er tatt av Brastad.

 

Siktebord. Dette bildet er også tatt av Brastad ca. 1950.

 

Kanon type Schneider Canet 7,5 cm M/1898. FMu. Bildet er scannet fra “1905 …. et kampklart Norge !” utgitt 1989.

 

Indkvarteringsplanen for mannskapet på batteriet. FMu. Klikk på bildet for å få det større.

 

Fra Batteristevnet 7. juni 2004. Foto: Frode Caspersen.

 

Fra Batteristevnet 7. juni 2004. Foto: Frode Caspersen

I 1890-åra bar det mot brudd i unionen med Sverige, og begge nasjoner rustet seg til et væpnet oppgjør. Norges daværende forsvarsminister Georg Stang beordret innkjøp av en ny type hurtigskytende feltkanoner som ga Norge et artilleristisk forsprang på Sverige, og videre planla han et dybdeforsvar av Oslo bak de nybygde grensefestningene slik at svenskene ikke skulle lure seg mot Oslo “bakveien”.
Resultatet ble Østre og Vestre Batteri (skanser) i Bragernesåsen, hvor kanonene ble siktet inn mot Kobbervikdalen og Konnerud. Disse hadde imidkertid en rekkevidde på 6500 meter, og kunne dermed ikke beherske en eventuell fiendtlig kryssing av Drammenselva lenger vest enn Solbergelvas utløp, omtrent der hvor Solberg skole ligger i dag.
De militæres blikk falt da på den glimrende posisjonen som en “skulder” av Solbergåsen dannet, – Geithol. Dermed ble det i Solbergåsen, 85 moh, av bygdefolk ledet av artellerioffiserer fra Hvalsmoen bygd et anlegg for seks hurtigskytende franske feltkanoner av typen Schneider Canet i kaliber 7.5 cm., modell 1898. Disse kanonene var primært rettet mot veien Hagatjern – Mjøndalen, sekundært mot øst i korrespondanse med Vestre Batteri i Bragernesåsen og mot vest i retning Hougsund/Hokksund. Batteriet kunne også støtte en mobil forsvarsstyrkes framrykking på søndre elvebredd. Det kan nevnes at under byggeperioden brakte ungene i bygda mat til arbeiderne for 5 øre dagen.
Batteriet er oppbygd av tre terrasser med én meter høydeforskjell som hver er anlagt for to kanoner. Terrassene kan sees den dag i dag, selv om “trekkene” er blitt noe utvisket med tiden. Forbindelsen mellom terrassene var ramper eller svake skråninger, og den høyeste ligger på høyre fløy. Brystvernet er 0.9 meter høyt, hvorav 0.6 meter er steinfylling med grus og jord over. Den indre brystvernskråningen består av rått tilhugget granitt.
Noe som skiller Geithol fra skansene i Bragernesåsen, er den 120 meter lange dekningsgraven som begynner ved batteriets høyre fløy. Den er nedsprengt i fjellet og skulle tjene til oppstilling av vogner og hester. Likevel var ikke den 120 meter lange og to meter høye vollen nok til å dekke virkelig høye dyr, slår anleggsinstruksen på Forsvarsmuseet på Akershus fast, og det ble derfor tilrådt at den åpne vestre delen av dekningsgraven ble maskert med bar og kvist mot fiendens kikkerter. Videre er det i det brette fjellet like bak batteriet ei loddrett lys stripe som kan sees overalt fra i terrenget foran, og som ville danne et utmerket hjelpesiktepunkt for evt. angripere. Denne stripa ble derfor anbefalt dekket med nedhugne trær.
Styrken som skulle holde batteriet var på ca. 100 mann, derav 4 offiserer, 7 underoffiserer og 87 konstabler og menige. Hver kanon ble betjent av seks mann samt en kanonkommandør, og til transport av kanoner og ammunisjon trengtes det 65 hester. Styrken ved Geithol skulle innkvarteres på Solberg gård og Solberg Fabrikker (Solberg Spinneri).
Eneste adkomst til batteriet var en kjørevei som førte fra Solberg til batteriets venstre fløy, dette som i dag er lysløype. Det var imidlertid et faremoment ved denne veien i og med at den i 100 meters lengde nærmest batteriet nærmest lå udekket av skog og var utsprengt i lyst fjell. Fjell og steinblokker ble derfor på dette punktet anbefalt flekket med tjære eller maling.
Til et militært anlegg hører også signalposter i omegnen, og Solbergvarden ( 530 moh ), som helt fra sagatiden var et ledd i rikets beredskap, inngikk også i varslingssystemet rundt Geithol. Men nå skulle de tre mennene på vakt der oppe ikke sette fyr på noen varde dersom fiende ble observert. Ved et punkt sørvest for Landfalltjern var det tenkt postert hjelpeobservatører med signalmateriell (semafor).
I 1965 overdro Forsvarsdepartemenet Geithol batteri til Nedre Eiker kommune, og Solbergelvas Velforening har forpliktet seg til å holde i hevd batteriet.
Flaggstangen ble oppsatt rundt 1950-55.

1905 – 2005 – Unionsoppløsningen:
Siden 1955 har Solberg Musikkorps vært hovedarrangør av et årlig Batteristevne i juni til minne om Unionsoppløsningen, og de seinere åra har stevnet blitt avviklet i samarbeid med Eiker Historielag og Eiker Arkiv.
I forbindelse med jubileet i 2005 planlegges et større arrangement på Geithol batteri 7. juni, foruten at det vil bli arrangert utstillinger i Mjøndalen Bibliotek og på Stiftelsen Verkstedet i Solbergelva med tema “Hvordan var året 1905 internasjonalt, nasjonalt og på Nedre Eiker?”
Utstillingene vil gjenspeile industrien, kunst og kulturliv, og det vil også bli arrangert en bildeutstilling som tar for seg folks levevilkår i 1905. Utstillingene vil gå over tid.
Videre arbeides det for en kirkekonsert i Nedre Eiker kirke og et samarbeid med Nedre Eikers vennskapsby i Sverige.
“Drammenslinjen”: Gunnar A. Lindaas har i forbindelse med jubileet i 2005 satt på papiret hele historien om forsvarsverkene i Drammensområdet, samt forfattet “Historien om en kanon” – om hvordan kanonen som i dag står på Spiralen og blir avfyrt hver 17. mai havnet der!

August 2005: Schneider Canet modell 1898 kanon til Nedre Eiker.

Se også: Den norske hær og eikerbygdene (pdf). Artikkel av Rolf Rasch-Engh i “Eikerminne” 1974

Kilder : Anleggsinstruks fra Forsvarsmuseet på Akershus, artikkel av Stig Sundkvist, Gjermund Glittfjell.