Historien om en kanon –
om hvordan kanonen som i dag står på Spiralen havnet der!

Av Gunnar A. Lindaas
Drammen 15. juli 2004.

Ved Drammen Forsvarsforenings 90-års jubileum 10. desember 1979, stilte Forsvarsmuseet v./ direktør Eivind Eyvang en kanon til foreningens disposisjon.

Etter all sannsynlighet hadde denne kanon i sin tid, utgjort en del av batteriene i Bragernesåsen. Kanonen er en av de 18stk. Cockerill / Nordenfelt kal. 10,5 cm , som gikk inn i det såkalte posisjonsartilleri opprettet som en mobil styrke i 1902.
Kanonene ble levert i grupper fra fabrikken i Belgia, den som her omtales hører til de siste fire, levert i 1904. Fra fabrikken er den gitt No 2114, norsk nr. 30.

Da Forsvarsforeningen overtok kanonen i 1979 var den i en heller sørgelig forfatning, nedrustet og stygg der den sto med sine 3000 kg. i Forsvarsmuseets borggård. Ved velvillig hjelp fra Heistadmoen ble den fraktet til Peleservice i Drammen. Her ble den sandblåst, primet og malt i sin originalfarge.
Stor takk til  Star Maling og Lakkfabrikk.

Syver Luksengård klarte etter utallige forsøk og god hjelp av verksmester Arnfinn Fredriksen fra Peleservice, å gjøre kanonen operativ. Målet var den gang å ha alt klart til markeringen 7. juni 1980: 75-års dagen for unionsoppløsningen. Ved felles hjelp fikk vi dette til.
7. juni 1980 overleverte Drammen Forsvarsforening kanonen til Drammen kommune ved ordfører Einar Hafland. I nærvær av alle gode hjelpere avfyrte ordføreren – tidligere Avsnittssjef i Heimevernet, det første skudd. Høytidligheten den gang utgjorde et ledd i feiringen av Drammensdagene.
Det nystiftede Drammen Historielag var med på markeringen og sammen med Forsvarsforeningen ble utgitt et hefte som satte kanonen inn i sin rette historiske ramme.

Så til de formelle sider:
Depositumerklæring oppsatt av Forsvarsmuseet 10. september 1980 ble akseptert og undertegnet av Drammen kommune, Skogvesenet, l. oktober 1980. I henhold til denne er kommunen ansvarlig for kanonens oppbevaring og vedlikehold. Dersom den ikke lenger vil bli brukt til formålet, skal den returneres Forsvarsmuseet. Ved eventuelle skader (hærverk), skal dette straks anmeldes til politiet og Forsvarsmuseet underrettes. En mer utførlig presisering av depositumsvilkårene er gitt i skriv av 1.november 1990, undertegnet av direktør Th. Gamst.

Ammunisjonen ble levert av Raufoss Ammunisjonsfabrikk. Ladningens styrke ble vurdert av overing. Trøen. Første ladning var 350 gram krutt, den neste 500 og til slutt 800. Og da vinduene i restauranten viste seg å tåle den største ladning, ble den vår standard.

Spørsmålet om Drammen Forsvarsforening kunne stå ansvarlig for den offisielle salutt 17. mai ble stillet til foreningen i brev fra Teknisk Rådmann 23. oktober 1981. Foreningen påtok seg dette i brev av 16. november 1981. Så fra og med 1982 ble Drammens offisielle salutt avfyrt fra Spiraltoppen hver 17.mai. Det kan her innskytes at Forsvarsforeningen foresto salutteringen allerede 17. mai 1981.
Skyttere den gang var personer som i forbindelse med kanonens restaurering hadde nedlagt et stort arbeide: Peter Y. Berg jr., Bjørn Buin og Syver Luksengård.

Et intermesso må nevnes. Raufoss Ammunisjonsfabrikk ønsket høsten 1987 p.g.a. sitt ansvar, en formalisering av salutteringen. Løsningen ble at Bragernes HV-område 0634 ble gitt oppdraget å forestå salutteringen og da ved frivillig innsats. Forsvarets Overkommando godkjente ordningen i brev av 11. november 1987.
Det siste fra ammunisjonsfronten er at det ikke lenger kan skaffes ammunisjon i kaliber 10,5 cm. Meldingen kom rett før 17. mai 2002. Men etter en kjempeinnsats av smedmester Tore Svendsen som i helgedager dreide de tre nødvendige foringer for de 75 mm skudd vi nu skulle benytte, gikk salutten etter planen.

Når vi nu går mot 2005 og den 25-ende salutt fra Spiraltoppen, bør en styrking av kanonmannskapet vurderes. De siste år har dette bestått av Jan Soleim: kommandør, Ståle Kristiansen: lader og Gunnar A. Lindaas som koordinator. Sykdom vil kunne forekomme. Derfor bør et par interesserte settes inn i drillen. Espen Loland, kaptein og aktiv i Heimevernet har sagt seg villig. Fenrik Tom Ingebrigtsen likeså.

En annen sak er kanonens historie. Alt vi foreløpig vet er at den ble ombygget fra hestetrekk til motorisert skyts en gang på 30-tallet. Den inngikk i oppsetningen 1940 ved bla. Høytorp fort. AR1 og AR2 var oppsettende avdelinger med 9 skyts pr. regiment. No 30 ble avhendet ca. 1950 og plassert i strandkanten ved en hytte i Onsøy kommune. Her sto den til Forsvarsmuseet fikk den som gave.
Gaven som nu står på Spiraltoppen.
Kanonens bevegelse og liv i detalj, kunne kanskje vær en oppgave for en historisk interessert profesjonell artillerist.