Kost til hverdag og fest på Eiker fra 1900 og framover

Av: Hilda Thorsby
07.02.2005

På gårdene:
Frokost fra kl. 06.00 til kl. 06.30: Kaffe eller melk, hjemmelaget prim og pultost, sirup, rømme, enkelte ganger syltetøy og hjemmebakt brød. I begynnelsen var deigen surdeig, senere gjærbakst. Hjemmekjernet smør som regel. Dugurd fra kl. 09.00 til kl 09.30: Kaldgraut av byggmel, grovmalt, som regel av hjemmeavlet bygg og varm melk. Litt salt strødd på grauten for smakens skyld. Middag fra kl 12.00 til 14.00 med kaffe før en gikk ut i arbeidet igjen. Eftasverd fra 17.00 til 17.30: Mat som til frokost. Kveldsverd: Varm byggmelsgraut med sur melk, enkelte ganger med stekte poteter til. Om vinteren blodklubb etter slaktinga, om sommeren sild og nypoteter og surmelk.

Bildet viser Lissi Tollefsen, søndagsskolelærer i Solbergelva, som slapper av med en kaffekopp i ovnskroken. Foto: Bengt Arne Røine.

Mest vanlig mat hos folk flest var noe av dette:
Frokost: Havregraut eller velling pleide mange å starte dagen med. Et halvt egg hver søndag morgen. Brunost, – skorpene ble det kokt prim av. Margarin eller smør. Gammalost, pultost, ofte hjemmelaget. Sirup, eller honning hos dem som hadde bier. Syltetøy fra frukt og bær i egen hage. Blåbærsyltetøy, hjemmelaget appelsinmarmelade, saltpølse (merrarapp = svartpølse/hestepølse), hjemmebakt brød hos de fleste, eller finbrød fra bakeren.
Mellommat/dugurd: Ungene var glad i mat i tallerk, oppskåret brød med melk over og sukker eller syltetøy på. De voksne fikk ofte byggmelsgraut med søt eller sur melk til.

Middag: De som hadde gris, og det hadde de fleste før i tida, var berget gjennom kalde og strenge vintermåneder med det meste. Alt på dyret ble skikkelig utnytta, også blod og innmat. Sylte av hode eller buklist ble en delikatesse, brukt både som middagsmat og pålegg. Innmatpølse, lungemos, blodpudding, blodpannekaker, blodklubb, blodpølse og syltelabber.

Fryseboksen var ikke oppfunnet, så mesteparten av flesket ble salta ned i den store treholken for oppbevaring. Medisterkakene ble lagt under fettlokk. De fleste hadde også høns, så det ble både egg og slakt. De fleste hadde óg en hageflekk med noen frukttrær, bærbusker og en liten potetåker og noen grønnsaker. På dynga trivdes de store gresskarene. Frukttrærne sørget for syltetøy og fruktgrøter. Det gjorde også bærbuskene. Og pærer i ingefæsaus var festdessert på de store høytidsdagene. Middag kl 12.00 for de som hadde gårdsbruk, skjemat hver dag. Suppe av forskjellige slag, – vellinger eller saftsupper. Gul ertesuppe med kjøtt og flesk, ertesuppe og pannekaker dagen etterpå. Mandag var restedag, tirsdag var fiskedag. Røkt kolje, rogn og lever, sei, lettsprengt torsk, sild og poteter med kålstuing, mat av høns, suppe, hønsefrikassé. Lapskaus, potetklubb med fleskebiter i, stekt flesk ved siden av, kålrotstappe eller kålstuing og fleskeduppe. Om sommeren stekt og kokt makrell.
Under siste krig ble det ofte benyttet stekt blomkål og kålrot i stedet for kjøtt. Av grønnsaker ble det mest brukt kål, gulrøtter, kålrot, grønne erter og bønner av forskjellige slag. Spekemat ble mye brukt om sommeren. Lørdag var grautdag med risengrynsgraut, smørgraut eller havregraut. Søndagsmiddag: Kjøttkaker i brun saus, ofte med stuing i stedet for kokte grønnsaker. Fersk suppe med klot (melboller). Får i kål, fårefrikasé, hønsefrikasé, kyllinger og koteletter. Steik av forskjellige slag var forbeholdt de store høytidsdagene.
Dessert: Semulepudding med rød saus, sjokoladepudding av sjokoladeplater fra Freia med krem. Sviskegrøt, aprikosgrøt eller nedlagt hermetisk frukt.
Før i tida var det også ganske vanlig å servere et glass hjemmelaget vin til småkaker hvis noen stakk innom for en prat på søndag ettermiddag. Populært var nypevin og løvetannvin. Rødbetvin var mer sjeldent, men veldig godt. Selvfølgelig var kaffe og gjærbakst som kringler, julekake og lignende like alminnelig. Oldemors selkapshonningkake var veldig populær. Kaffelars har alltid vært parat og husmoras beste venn til alle tider!
Det var vanlig å brygge sitt eget øl, og man laget også honninggrøl av honning, vann, humle og vingjær. Tomtebrygg ble laget etter oppskrift på flaska, men skjønnere sa at det var best med bayer i stedet for pils, for dette var jo et mørkt øl. Forståsegpåerne hadde rett, – det var best med bayer! Ellers ble det servert heggebærlikør. Saft ble produsert av hagens bær. Hadde en ikke bær, var appelsindrikke godt. Den ble lagd av kjøtt og skall av 10 appelsiner pluss vann, sitronsyre og sukker.
Nypete ble lagd av rensa nyper som ble tørra på svak varme i steikeovnen. De ble holdbare i årevis.
Barnetimegodt: Kvartflaske rød brus og Lohngrin sjokolade, eller saft og vann med litt godteri. Annet godteri var ei skål med skorper som man helte varm kaffe over og hadde sukker på. Fra 1926 kunne man få kjøpt ett-øres sjokolader.

For spesielt interesserte tar vi med oppskriften på selskapshonningkake etter Lina Haldum:

9 egg
500 gram sukker
600 gram hvetemel
500 gram honning
halv teskje natron
200 gram sukat
halvannen teskje nellik
halv teskje pepper
halv ingefær

Egg og sukker piskes én time! Deretter tilsettes den varmede honning, krydderier og sukaten. Til sist melet. Stekes i godt smurt og strødd form ved 190 grader på nederste rist i trekvart time.