Amund Larsen Besseberg:
Bondegutten som ble godseier

Tekst: Bent Ek
28.11.2008

Amund Larsen ble født i 1760 på gården Nedre Skistad, som i dag ligger nesten på grensa mellom Øvre-og Nedre Eiker, like utenfor Steinberg. Foreldrene var Lars Madsen og Ragnhild Toresdatter, og både på mors-og farssiden var han av solid bondeslekt. Faren kom fra Busland, og han eide den gården i tillegg til Skistad, som han hadde kjøpt fire år før Amund ble født. Gjennom morssiden hadde Amund slekt fra gårder som Besseberg, Horne og Korvald.

Amunds foreldre må ha vært relativt velstående bønder, og han vokste opp i ei bygd som nok på mange måter var preget av framgang og velstand. Obligatorisk skolegang var blitt innført i 1739, så Amund tilhørte nok den første generasjon av eikværinger som lærte å lese og skrive. Han vokste opp i et miljø av selveiende gårdbrukere som, ifølge sogneprest Strøm, «har lyst til at see sig om i Bibelen, Lovbogen eller een og anden Historie…»

Likevel må den unge Amunds framtid ha vært ganske usikker, som den yngste av sju søsken. På landsbygda var jordeiendom fortsatt den eneste sikre kilden til velstand, og Amunds eldre brødre skulle overta de to gårdene som faren eide og brukte. Den yngste sønnen var henvist til å skaffe seg et levebrød gjennom arv fra fjernere slektninger eller kjøp av jordeiendommer. Dette var noe han begynte med alt i ung alder.

Amund Larsen var bare 21 år da han kjøpte en part som faren eide i gården Loe, og året etter kjøpte han Søndre Besseberg, en gård han hadde tilknytning til gjennom morsslekten. Dermed ble han nabo til bygdas ubestridte storgård – det gamle herresetet Fossesholm

Da den unge bonden flyttet inn på Besseberg, var det fortsatt Jørgen von Cappelen som residerte på Fossesholm – den rike proprietæren som hadde tjent en formue som leverandør ved Sølvverket og som hadde brukt rikdommen til å bygge opp Fossesholm slik vi kjenner det i dag. På sine eldre dager fortalte Amund selv om det nære forholdet som oppsto mellom ham og den aldrende godseieren. Den kjente forfatteren Maurits Christopher Hansen Hansen snakket nemlig med Amund Besseberg da han bodde i Vestfossen for å skrive novellen om «Halte-Birthe, eller Tapetfiguren paa Fossesholm», og i et brev fra denne tida forteller han følgende:

«Amund Besseberg, en af Bygdens rigeste og jevneste Bønder, erindrer langt bedre Etatsraaden og hans omgivelser, da han har kjent Cappelen i sin voxne Alder, hvortil endnu kommer, at denne godt kunne lige den unge Gaardmandssøn, tog ham ind i sin Stue, naar han kom til Gaarden med sin Skattebog, og bød ham et Glas Kryddervin naar det var koldt…»

Amund Larsen ble født på Skistad, men ble alt i 20-årsalderen eier av gården Besseberg. Herfra kunne han se ned på nabogården Fossesholm, som var sentrum i et gods med store jord-og skogeiendommer. 40 år seinere ble Amund selv eier av den gamle herregården.

Da Amund i 1784 også kjøpte Nordre Besseberg, var det nettopp etatsråd von Cappelen som lånte ham de 1000 spesidalene han trengte. Som eier av begge Besseberg-gårdene hadde Amund alt etablert seg som en av bygdas større gårdbrukere. Han giftet seg i 1789 med Ingeborg Olsdatter Hobbelstad, og de fikk fire sønner – Lars, Ole, Peder og Anders.

I 1807 ble Norge og Eiker rammet av krisetider. Krig med Sverige og Storbritannia, med blokkade av skipsfarten på britiske havner, rammet trelasthandelen og sagbruksnæringen hardt, og mange av de store kjøpmennene i Drammen og omegn gikk overende. Amund Besseberg fortsatte imidlertid ufortrødent å bygge seg opp som en av bygdas mest betydelige jordeiere, i og med at han i 1807 kjøpte han den tidligere kapteinsgården Nedre Råen på Fiskum.

Samtidig er det tydelig at han hadde skaffet seg en solid posisjon i bygda, siden han ble valgt inn som medlem av Sognerådet. Sognepresten hadde på denne tida ansvar for både skole, fattigvesen og det meste av det som ellers foregikk i det offentlige liv. Han var i praksis bygdas «ordfører», og medlemmene av hans råd var nærmest en forløper for det moderne kommunestyret. Dessuten var Amund Besseberg både taksasjonsmann og lagrettedommer – verv som bare ble gitt til bygdas fremste menn. Ved de tre første stortingsvalgene – i 1815, 1818 og 1821 – ble han utpekt som valgmann og han var dermed en av dem som utpekte Eikers første stortingsmenn.

Amund Besseberg kom seg altså helskinnet gjennom krisetidene på begynnelsen av 1800-tallet. Det gjorde ikke naboene på Fossesholm. Gamle Cappelens grandnevø, Jørgen von Cappelen Omsted, havnet etter hvert i en bundløs gjeld, og da kreditorene til slutt sa stopp, søkte han kongen om tillatelse til å satse hele godset som innsats i det Københavnske Classelotteri! Søknaden ble ikke innvilget, og isteden endte det med tidenes tvangsauksjon. Det var i den 16.august 1822.

Denne auksjonen betydde slutten på Fossesholm som et storgods, og mange av dem som tidligere hadde vært leilendinger ble nå selveiere. Kjernen ble imidlertid holdt samlet, og kjøperne var tre av bygdas største gårdbrukere – trelasthandler Hans Jørgen Elster, Christopher Hoen, som hadde vært bygdas representant på Eidsvold i 1814, og Amund Larsen Besseberg. Kjøpesummen var enorm – 17.200 spesidaler. «Vel er jeg den syvende ungen til mor mi, men økonomisk er jeg like god som alle mine søsken tilsammen», skal Amund ha uttalt.

Amund Larsen var tre år gammel da Jørgen von Cappelen kjøpte Fossesholm og ga herregården det utseendet vi kjenner fra vår egen tid. På sine eldre dager ble bondesønnen fra Skistad selv godseier. Det forteller mye om de sosiale omveltningene som fant sted på Eiker for 200 år siden.

Fra 1824 var Amund Besseberg også medeier i tre privilegerte sagbruk på Kongsberg, som tidligere hadde tilhørt Kongsberg Jernverk. Han var en typisk representant for den klassen av velstående storbønder som nettopp på denne tida overtok det gamle handelpatrisiatets rolle i sagbruksdrift og trelasthandel.

Da de tre kjøperne av Fossesholm delte eiendommen mellom seg, var det Amund Besseberg som ble eier av selve hovedgården. Den delte han mellom to av sønnene – Lars og Peder. Ole hadde alt som tiåring fått skjøte på Råen, mens den yngste sønnen, Anders, overtok Besseberg.

Sin siste store triumf opplevde Amund Besseberg da han var over 75 år gammel – en svært høy alder på denne tida. Bøndene på Eiker hadde lenge irritert seg over at Kongsberg Sølvverk tok bompenger fra alle som skulle inn i byen. Bommen sto i Kragbakken, også kjent som «Bombakkene». I 1832 anla eikværingene rettssak mot Sølvverket, og Amund Besseberg og Simen Berg ble utpekt til å føre saken på vegne av bygda. Gjennom fem år gikk rettssaken sin gang, fra Kongsberg byrett via Christiania Stiftsoverrett til Høyesterett. Der ble saken endelig avgjort til eikværingenes fordel i 1837.

To år seinere, den 17.februar 1839, døde bondehøvdingen Amund Larsen på Besseberg, der han hadde bodd det meste av livet.

Kilde: Hans A. Gullis slektsbok «Hagatæl», utgitt 1986