Print Friendly, PDF & Email

Avisannonser er også viktige kulturminner

“Månedens kulturminne” (oktober 2006)
Tekst/foto: Bent Ek
01.10.2006

Når en leser avisene, er kanskje ikke annonsene for klær, skotøy og dagligvarer det som fatter størst interesse. Men når avisene bare blir gamle nok, kan annonsene vekke gamle minner og få en til å minnes firmaer, personer og innkjøp som for lengst har gått i glemmeboka. Og når det ikke finnes arkivmateriale etter bedriftene og de kanskje ikke en gang sto registrert i sorenskriverens “firmaregister”, da kan slike annonser være det eneste fysiske sporet som eksisterer etter forretninger og småindustri som kanskje i lang tid var en viktig del av lokalsamfunnet. Dermed blir annonsene også viktige kulturminner.

Noen annonser forteller mye – adressen, navnet på innehaveren, hva som ble solgt og kanskje til og med en tegning av virksomheten. Andre ganger har vi kanskje bare firmanavnet og et to- eller tresifret telefonnummer. Da melder spørsmålene seg raskt. Hva slags bedrift var egentlig dette? Hvor lå den? Hvor lenge var den i drift?

For å få svar på slike spørsmål, har Kulturminnerådet i samarbeid med Eiker Arkiv nå begynt å registrere gamle annonser, nettopp for å få tilleggsopplysninger fra mennesker som fortsatt husker virksomhetene fra 20-, 30-, 40- og 50-tallet, folk som har gjort innkjøp i forretningen eller kanskje hatt dem som arbeidsplass. Dette skjer også i samarbeid med Frivillighetssentralens NA-KU-HEL-arrangementer. Torsdag 19.oktober presenteres gamle annonser i Vestfossen, 2. og 16.november er forretninger i Stasjonsgata tema i Hokksund.

Det var først for omkring hundre år siden at handelsstanden på Eiker begynte å annonsere i avisene. Før den tid kunne en riktignok finne reklame for produkter fra Fredfoss Uldvarefabrikk eller for “Hougsunds Røgelax”, men da var det forretninger i Drammen som førte disse produktene. I 1888 fristet for eksempel O.H. Waagards Efterfølger med fersk laks fra Eiker.
 
De mange landhandleriene på Eiker viste derimot liten interesse for å bruke penger på avisannonser. En pioner på dette området var kjøpmann L.G.Dæhlin i Vestfossen. Lars Gulbrandsen Dæhlin etablerte seg med assortert forretning i Storgata i 1905 . Alt et par år etter begynte han å annonsere i “Busken”, med reklame for alt fra takstein og dreneringsrør, landbruksredskap og skibindinger, til margarin fra Tønsberg, godt hjemmebakt brød og “extra god brændt Caffe”.
 
Sakte men sikkert fulgte andre kjøpmenn etter. Snart kunne en se store fellesannonser fra Eiker i forbindelse med julehandelen, og etter hvert ble annonser for landhandlerier og andre forretninger et vanlig syn året rundt.

I tiden rundt første verdenskrig ble det stadig mer vanlig med spesialforretninger, særlig innenfor klær og skotøy, men også bøker, blomster, elektronikk og andre ting. En del av disse spanderte annonser med forseggjorte tegninger av forretningen. Et godt eksempel er firmaet Ivar Styve, som ble anmeldt til firmaregisteret i 1922. Styve eide to store forretningsgårder i Storgata, der han selv drev manufaktur med bokhandel, samt kolonial. Resten av lokalene ble leid bort til bakeri, frisørsalong og Borges første elektronikkforretning.
 
I 1935 ble firmaet E.Knutzen anmeldt til firmaregisteret, men uten at det står noe om hvor firmaet lå eller hva slags handel det bedrev. Annonsen levner imidlertid ingen tvil. Knutzen drev med skotøy og herreekvipering, og forretningen lå i Storgata 10 i Vestfossen. Mange kjenner sikkert igjen bygningen som i dag huser Kristensen Kiosk & Video.

Et firma som ikke finnes i firmaregisteret, er “Bystefabrikken” i Hokksund. En annonse fra 1950-tallet opplyser at H.Wikheim var innehaver, og det er tydelig at målgruppen var nevenyttige husmødre som ville sy klær til seg selv og familien. Men hvor lå denne fabrikken, når startet den og hvor lenge var den i drift? Alt dette er spørsmål som vi gjerne skulle hatt svar på. Og det finnes sikkert mange som fortsatt kan svare på dette.

Selv om det etter hvert kom mange slags spesialforretninger, var stadig det velassorterte landhandleriet den dominerende forretningstypen. Her kunne en få kraftfor og klær, isenkram og glass, maling og matvarer i en og samme butikk. Typiske representanter var tydeligvis Skinnemoen & Co på Fiskum og A.J. Røgeberg i Skotselv. Anton Røgeberg startet alt i 1889, mens Skinnemoen & Co, ifølge firmaregisteret, drev forretning på Fiskum fra 1931 til 1946.

Like etter krigen, i 1950 og 1954, utga Øvre Eiker kommune to “kommunevegvisere”, med mye interessant informasjon om kommunale forhold, næringsliv og frivillige organisasjoner. De to små heftene er spekkfulle av annonser for små og store bedrifter og alle typer forretninger og annen næringsvirksomhet. Vi finner blant annet reklame for Bjørg Nordhagens Danseinstitutt, som lå i Hokksund – men i hvilket lokale?

En annen sjarmerende annonse er den for Lisa Strands Barnekonfeksjon. Denne forretningen holdt visstnok til i en del av den bygningen som i dag huser Holden Foto. Men når startet denne forretningen, og hvor lenge holdt den det gående. Hva slags virksomhet var det i disse lokalene før Lisa Strands tid. Og hvem var det som drev Hokksund Bokbinderi & Trykkeri på Frognes? Det er slike opplysninger Eiker Arkiv gjerne vil registrere, mens det stadig finnes mennesker som husker 40-og 50-tallet, ja til og med 20-og 30-tallet.

Hensikten med å samle inn og registrere opplysninger om gamle annonser og om de firmaene og menneskene som sto bak, er naturligvis å bevare denne informasjonen for ettertida. Når arkivmateriale, gjenstander og andre fysiske spor er vekk, kan disse annonsene og opplysningene om dem ofte være den eneste dokumentasjonen vi sitter igjen med.

Tanken er å presentere det som kommer inn av opplysninger i Eiker Leksikon.