Arbeidergata i fortid og nåtid

Fra Eikerposten, fredag 18. februar 1966.
Avskrift ved Arne Temte
Tilrettelegging: Magne Grønvold
Mars 2022

«ARBEIDEREN» som det gamle Folkets Hus i Mjøndalen het, er bygget av arbeidsfolk på Nedre Eiker før århundreskiftet. – Det viste seg at ettersom Mjøndalen ble større, og man hadde fått et Folkets Hus i Krokstadelva, måtte ikke Mjøndalen være en «lillebror», og dermed ble Folkets Hus i Mjøndalen bygget i 1924. Gården til Walther Kristiansen, rett over for «Arbeider’n», var oppsatt av Fredrik Smith, som drev skotøimagasin her. Denne gård brant ned for en del år siden. På den gamle «Arbeider’n» gikk det noe vilt for seg mange ganger. Det var mjøndølinger og krokstadelvinger som prøvde krefter. Musikanter var trekkspillere som Ole Hole, Marius Steen i de siste år. Verdensmester på «dragspell», Th. Skarning fra Mjøndalen, har også spilt mang en Värmlandspolka og Kvesarvals her. Nå er den gamle «Arbeidern» for alltid forsvunnet, og vi skal sitere Herman Wildenvey, så har vi fått igjen «Den gamle låven» som daglig heter Folkets Hus i Mjøndalen.

Walther Kristiansens forretningsgård

Bildet viser Nedre Eiker Fagforenings Kor under velkomstsang da gjestene kom til sangerstevne 1917. I bakgrunnen «Arbeider’n» og en liten del av det som ble Arbeidergata.

Det gikk en tid før jeg ble fortrolig med Mjøndalen og folket. Jeg syntes de ropte så høyt og prate så meget. Det var bare prat og atter prat, sa jeg til meg selv, – men nå, sier en gammal østerdøl, som vandret inn til bygda, – – jeg vil, si byen i 1906. – Jeg må si, som Bjørnstjerne Bjørnson sa, da han siste gang besøkte Trondheim, sier vår gamle venn. – Bjørnson sto på perrongen for avreise. En masse mennesker var møtt opp for å ta farvel med den store B. B. – Jeg sto der selv, sier vår gamle venn, – ja, jeg sto så nær at jeg så at det blinket tårer – gledestårer – i Bjørnsosons øyne da han så utover menneskehavet. Og så på sin impulsive måte strakte han armene ut mot folket, og med sin tordenrøst ropte han: «Ja jeg ælsker Jer alle –.»

Og slik er det med meg også, sier vår venn, – jeg elsker Mjøndalen, naturen og folket. Og tenk på de muligheter som Nedre Eiker hat hatt og har. Jeg vil ikke si at folket har vært godlynt og fredelig bestandig, alltid har det vært fart og liv over nedre eikerværingen. Jeg vet nok at de er stridbare, men når jeg tenker tilbake på min ungdom, så var nok like stridbare i Østerdalen også, – ja kanskje mere.

Jeg har forsøkt, sier vår venn, – å sette meg inn i bygdas historie, og det mangesungen. For nøyaktig 300 år siden var det bare 700 innbyggere på Nedre Eiker. Det var først etter svartedauen at det kom fart i utviklingen. Da blusset trelasttrafikken opp på grunn av at vannsagen ble oppfunnet, og hundre år senere, altså i 1769, var det 1800 innbyggere, og i 1910: 5781. – Men nå tror jeg at jeg må slutte, min historiske viten strekker ikke til, derfor bør Eikerposten søke det videre stoff hos sin egen Par Oseth, sier den gamle østerdøl, og han tar brillene fatt og begynner å lese gamle «Fjell-Ljom».

Per Oseth er selvfølgelig den rette mann når det gjelder «byen» Mjøndalens utvikling. Men som vanlig kan han ikke komme seg klar Steinberg Hengsle. – Jeg må nok ta med den hvis bildet skal bli helt, sier han, og i den forbindelse må jeg nevne at Steinberg Hengsle var i drift før Harald Hårfagres tid. Og så begynner Oseth å fortelle. Det strømmer ut av ham så «ein knapt kan anda».

Når det gjelder bedrifter i Nedre Eiker. Så skal du høre, sier han. Krogstad Spikerfabrikker ble startet på 1700-tallet og var i drift i 150 år og ble lagt ned i 1966, og så kom Solberg Spinderi. Nå strømmer det ut av Oseths histoiske overflødighetens horn. Vi har hatt mangt og meget her i Nedre Eiker, f.eks. flere møller på begge sider av elva, og her må jeg nevne den store grynmøllen i Mølllenhofbekken som ble qrunlagt i 1737.

Så må jeg nevne Vikstrand Dampsag som ble anlagt i 1859, og denne bedrift fortsetter, men har vært herjet av brann 2 ganger. Når det gjelder teglverk så har vi hatt Langesø, Dahler, Aaserud og Solberg, men det er Mjøndalen som har hatt alle kalkfabrikkene.

Mjøndalen Kalkfabrik, er den som er igjen, og den har blitt herjet av brand tre ganger, den siste i 1965. Denne bedrift startet i 1874. Eker Kalkfabrik i 1896, Mjøndalen 1899 og Aasen Kalkfabrik i 1898. Krogstad Cellulosefabrikk startet i 1893 og Mjøndalen Cellulosefabrik i 1894. Mjøndalen Gummi i 1896. Papyrus Paper Mill i 1905 og Albion i 1911 og alle disse bedrifter måtte ha mange arbeidere og spesielt fagfolk, derfor har innbyggertallet øket til 13200 mennesker i dag. For 75 år siden var det dårlig med veier i Mjøndalen. Det var bare gangstier, eller bondeveier slik at en hest med kalksteinlass fikk slept seg fram fra stenbruddene oppi Mjøndalsfjellene og ned til kalkfabrikken.

Den første gaten, «Gamlegata», går fra Krogsrudhjørnet, og hvor Bommens forretning ligger på høyre hand, ved siden av Mjøndalens Bakeri og Konditori. Men denne gata, er liksom så bortgjemt, at det ser ut som den ber om unnskyldning, fordi den er til. Mjøndalens største handelssentrum er Arbeidergata. Den første bedrift som ble anlagt her, var Mjøndalens Kalkfabrik. Det var lenge før Brobakken ble anlagt, men i 1912 var veien ferdig. Arbeidergata, har sitt navn etter det første Folkets Hus i Mjøndalen, som hadde navnet «Arbeideren»-

Solbergs butikk

Bjørn Bommens forretning

Oscar Olsen

Firma Oskar Olsens Møbelforretning kjøpte den gamle «Arbeideren» som ble bygget i 1880 årene, men ble nedlagt da det nye «Folkets Hus» i Mjøndalen ble bygget i 1924. Arbeidergata var før 1821 bare en gangsti, idet veien i en ganske stor bredde, gikk fra Mjøndalens Kalkfabrik, og til det lille huset mellom Oskar Olsens Møbelforretning og Folkets Hus. Dette hus ble oppført av kalkarbeider Magnus Høybak.

Ved begynnelsen av Arbeidergata, lå Kroksrudgården som brant for mange år siden, og ble gjenoppbygget i 1908 av murmester Fjeld. På den andre siden av gaten bodde kjøpmann Evensen. Hans forretningsgård ble herjet av ildebrand to ganger, og under den store brannen 12. august 1899, brant Mjøndalens Kalkfabrik, Evensens gård, Mjøndalens Gjestgiveri, Mjøndalens Jernbanestasjon og Mjøndalens Meieri.

Arbeidergata, burde vel hete Storgata, for her er sentrum. Gata ble anlagt i 1921, under den verste arbeidsløshetsperiode, og ble utført som nødsarbeid. Der hvor Holm har sin manufakturforretning, hadde Tekla Korsgaard forretning, og det er Korsgaard som har bygget denne gård. Tidligere lå her et mindre hus som tilhørte Ole Olsen Glader på hjørnet av den gamle Møllergata, som nå heter Storgata da gaten har sit begynnerpunkt fra Mjøndalens Jernbanestasjon. Rett over gata for Holm, har vi et stort nybygg hvor Braathens Fargehandel har forretning. Her lå det et mindre hus som er revet, og som tilhørte James Gabrielsen. Så kommer huset til Nils Pettersens svigerfar, murmester Kristian Kristiansen som bodde ger, og nettopp her sluttet Arbeidergata før 1920.

Den første som bygde på dette område hvor det lå en stor løkke og som kaltes Vikhagen, var Einar Kristiansen og Nils O. Nilsen Det var i 1920. Vikhagen var en løkke, som det ikke var noen fornøyelse å passere i regnvær eller sneløysing. Det var her store vanndammer, og en liten gutt hadde nær druknet her en gang. Denne Vikhagen tilhørte en Møller, som bodde på gården Vika, og han drev kolonialforretning i en gård, som senere ble overtatt av dr. Chr. B. Nygaard, men eies nå av advokat Stenersen. Samme Møller ydet vist nok grunn, der hvor Møllergatra, som i dag er Storgata.

Det store Folkets Hus i Arbeidergata, ble bygget, og innviet første pinsedag 1924. Denne lite pene trebygning, er visstnok oppført etter en murgårdstegning og har på folkemunne hatt flere klengenavn. Drammensgutta kalte det «slaktehuset», og Wildenvey kalte huset «Den gamle låven». Ved siden av Folkets Hus, har vi forretningen til Jern og Bygg. Denne gården bygget den store idrettsmann Kristian Olsen først i tyveårene. Så har vi Brandvolds forretning som er oppført av Aksel Borgersen, etter at han kom fra Amerika. Borgersen var bygningsarbeider, og hans forlovede, som siden ble hans hustru, Martha Larsen, begynte her en meget stor manufakturforretning, etter datidens forhold. På samme rekke har vi slakter Torgersens forretning. Denne bygning ble oppsatt av Anders Høibak. Såp har vi Hans Simensens gård, som var en av de første nybyggelser på Vikhagan. Han drev bilverksted i mange år, og var en meget flink mann, og så sprek at han var kanskje den sterkeste mann i Mjøndalen. Han døde for noen år siden.

Jern og Bygg

Brandvolds forretningsgård

Nedre Eiker Sparebanks nye bygg

Hovlands Radio og Sport