Print Friendly, PDF & Email

Bedriftsbladet PM

for
Askim-, Mjøndalen- og Vestlandske gummivarefabrikker

Tekst: Gjermund Glittfjell
Tilrettelegging: Magne Grønvold NE
April 2020

Eiker Arkiv har mange bedriftsblader i sitt bibliotek, og et av disse er bedriftsbladet til Askim-, Mjøndalen- og Vestlandske gummivarefabrikker. Bladet har fått tittelen PM, som er initialene til bedriftenes direktør PM Røwde. Bladet skal være en budbringer til og fra bedriftene. Røwde hilser bladet velkommen som en positiv informasjonskanal til alle som jobber med gummi. Videre sier han at dette skal være et blad til informasjon og kontakt mellom arbeidere og arbeidsledere når det gjelder bedriftenes nyvinninger, produksjon, meningsytringer, idrett og sammenkomster, for å neven noen.

På de første sidene i 1948 takkes det for de mange gode forslag til tittel på bladet. De fleste falt platt til jorden, men i siste diskusjon ble PM kastet inn, noe redaksjonen falt for med en gang. Da fikk man alle med ved å bruke PM Røwdes initialer.

Det oppfordres til å skrive til bladet, da leserkretsen er på over 4000 arbeidere og funksjonærer.

I og med at Eiker Arkiv er et arkiv for Eikerbygda, blir det naturlig for oss å ta tak i “Kalosjens” bidrag til PM-bladet. Bladet startet opp i 1948, og fortsetter enda under navnet “Kalosjen”, bedriftsavis for Trelleborg Offshore Norway AS.

I denne artikkelen tar vi for oss hendelser fra årene 1948 til 1949.

Overskriften på denne artikkelen er:

“Hyggelig med familiehilsen fra Mjøndalen”

Askim og Mjøndalen ses på som to søstre, og det satses nå på å bygge videre og utvikle samarbeid og kontakt. De fleste funksjonærer kjenner hverandre pr. telefon og av omtale. Desto hyggeligere er det når man kan møtes direkte, og det høver seg ikke for en mjøndalitt å la en anledning til en fest gå fra seg.

Lille julaften 1948 kunne Kalosjen foreta innvielsen av sin nye spisesal. Spisesalen ligger i bedriftens 3. etasje, og har store sydvendte vinduer. Salen er på ca. 300 m2, og er møblert med småbord og behagelige stoler. Fondveggens orange farge står fint til de andre veggene som er i en mer grålig tone, søylene er lysegule og gardinene er livlige blå med blomstermønster. Under innvielsen var alle bedriftens funksjonærer og arbeidere innbudt til en enkel lunsj med utvidet spisepause. Disponent Knoph ønsket velkommen, og Georg Sjønnegård takket fra arbeiderne. Sjønnegård poengterte at nå måtte en bruke spisesalen, og at en nå måtte slutte med all spising på arbeidsplassene. Materialforvalter Eliassen takket fra funksjonærene. Arthur Ryghseter takket på vegne av produksjonsutvalget. Det nye høyttaleranlegget for musikk og de julepynta borda bidro til å sette et ekstra festlig preg på innvielsen.

Det nye Mjøndalen

Overskriften på denne artikkelen er:

“Svend Nordby har spilt i 6 finaler (1948)”

Sverre Nordby måtte ofte finne seg i å være reserve i så altfor mange landskamper Men like vel fikk han være med i 10. Han er Norgesmester i fotball i 1933, 34, 37 og var med i finalen i 1931, 36 og 39. Det er vel en pen rekord! Norby var fremragende i fotball, en ypperlig skihopper og en førsteklasses bandyspiller. Når jeg ser tilbake på disse årene, sier han, så vil jeg nok alltid best huske utenlandsreisene. Jeg var riktig nok bare reserve i Magdeburg i 1933, 

men det var pussig å se på nærmeste hold hvordan tyskerne måtte finne seg i et nytt styre, hvorledes gamle idrettsledere ble kastet ut. Vi følte oss ikke riktig hjemme den gangen, nei, men vi fikk i alle fall uavgjort i landskampen. Minnes Norby, som har medlemskap i MIF siden 1925. En bør vel føye til at han er bare ungdommen, 39 år! (1948)

Spørsmålet blir, når får vi den nye generasjonen med Mjøndalspillere? Det er jo under enhver tvil at det er fotballen som gjelder for idrettspublikummet i Mjøndalen.

Overskriften på denne artikkelen er:

“Mjøndalsproduksjonen viser en vrimmel av variasjoner”

Produksjonen spenner over 6000 forskjellige artikler. Artiklene deles inn i “standardartikler” og “tekniske artikler”.

Standardartikler kan være: Hæler, hansker, votter, hoppetau, strikk, varmeflasker, dørstoppere, gulvmatter, bremsepakninger, hageslanger, sykkelhåndtak, stempelgummi, viskelær, bilkjettingstrammere, skrivemaskinvaslser, for å nevne noe av produksjonen. Andre artikler tas ut av produksjonen når markedet er “mettet”. Dette gjelder for eksempel campingmadrasser, arbeidstøy, kartmapper, kalosjer og fottøy av mange slag. I dag (1948) lages det kun kosakkstøvler i fotavdelingen.

Det er en stor produksjon av belegning av alle sorter valser, trallehjul, pakninger av alle dimensjoner, jern og stålkar. Det er også en mengde pressede artikler. Ca. 3000 forskjellige som for eksempel slikkepotter, spenekopper, skøytekalosjer, kanner, pipemunnstykker, springstepsåler, forladninger mm.

Det er også en stor produksjon av gummierte artikler til NSB.

I tillegg til de mer standardiserte artiklene, kommer spesialartikler som er av en mer håndverkspreget art.

Overskriften på denne artikkelen er:

“Georg Wilthil”

Wilthil forsyner pikene på Mjøndalen med lester. Det er derfor han har fått det krevende navnet “Drivgård»”, og han er en populær mann i gården. Han har vært ansatt siden 1932.

Et lite intervju av Wilthil er på sin plass:

Er jentene på salen tilfreds med Dem?
Jeg har ikke noe å klage på.

Si noe pent om dem—–
Maken til jenter fins ikke, de er hyggelige, vennlige, charmerende, hjelpsomme og har alltid et ekstra smil—- greier det seg ?

Utmerket «Drivgård», er de gift?
Jada!

Med noen her på salen?
Nei, gudskjelov, men nå blir jeg hengt.

Vi avslutter denne artikkelen med A. Martens Solem sine ord til bedriften.

Som det vil forståes, er det meget viktig for bedriftsledelsen å ha de nødvendige muligheter for å skaffe seg full oversikt over produksjonsavdelinger innbyrdes lønnsomhet, således at man kan lokalisere de ulønnsomme og effektivnedsettende faktorer. Ellers gjelder det naturligvis i sin alminnelighet at bare ved den mest effektive innsats også av hver enkelt arbeider og funksjonær, vil bedriften i det lange løp kunne oppvise et samlet godt resultat, som, når alt kommer til alt, danner selve grunnlaget for gode lønninger, sosiale tiltak og en høy levestandard.

Mjøndalen, den 5/11 1949

A. Martens Solem