Bilulykke paa Horgen!!
En bil i god fart vælter i Horgensvingen.
Var chaufføren beruset?
FREMTIDEN
3. august 1920
:Tilrettelegging: Arne Temte
og Magne Grønvold NE
August 2023
Innledningen er skreve av Arne Temte:
Det var vel i 1951 at den nye veien fra grensen mellom Øvre og Nedre Eiker og forbi Haga ble bygget? Tidligere var «Gamleveien», nå Klommesteinveien, en del av hovedveien til Kongsberg og Ringerike. Den var forresten en del av den første riksveien i Norge, «Sølvveien» mellom Kristiania og Kongsberg. Oppe i «Gamleveien» sto det inntil 1970-årene et støpejernskilt med følgende opplysning: «6 mile til Kristiania».
Det var i «Det herrens år» 1920 – at en, den 3dje august kunne lese i Fremtiden om bilulykken. Det var jo ikke så mange biler den gangen og en bilulykke var en begivenhet som måtte behørig refereres og beskrives. Morsomt å lese referatet med det snirklede skriftspråket som var i bruk den gangen. Både kona til bileieren og publikum fikk uttale seg om saken og fikk sine antagelser om årsaksforhold referert i avisen.
Avisen konkluderte med at «Det må anses som avgjort at de to herrer var beruset». Likevel får vi til slutt vite at de fikk kjøre videre etter at de hadde kjørt bilen fremover et stykke og det dermed ble konstatert at sjåføren «nu hadde fullt herredømme over sin vogn». Ja, ja. Da var det vel ikke mer enn rett og riktig at de fikk kjøre videre?
Her kommer artikkelen i Fremtiden:
En bilulykke indtraf søndag paa Nedre Eiker – heldigvis uten at faa alvorlige følger. Det var imidlertid paa et hængende haar at følgerne kunde ha blit meget alvorlige, og der knytter sig ogsaa endel detaljer til begivenheten som gir den en viss interesse.
Saken fremstilles saaledes: En Kristianiabil kom i god fart kjørende nedover Krogstadelven. Kommet til Horgensvingen, som er kjendt for at være noksaa vanskelig for bilister, idet den gaar omtrent i ret vinkel, kom bilen litt for langt ut paa veikanten – der hadde ligget en grushaug der og denne var netop tat væk, hvad der hadde tilfølge at græsbakken ikke saaes, hvad der igjen kan tænkes at ha bevirket at bilisten trodde at veien gik længere ut end den i virkeligheten gik. Folk som var vidne til ulykken paastaar forresten ogsaa at bilen plutselig begynte at bevæge sig i zig-zag, og dette brakte dem paa den tanke at chaufføren var beruset.
Bilen kom altsaa forlangt ut og dette hadde tilfølge at den væltet. Ombord i den var to herrer og en dame. Damen og den ene av herrerne kom ikke under bilen, men det gjorde derimot chaufføren. Tililende folk fik bilen løftet op. Det viste sig da at den uheldige chauffør var blitt noksaa ilde tilredt. Dr. Nygaard som kom tilstede konstaterte dog at skaden ikke var alvorlig; det eneste var at høire arm var stygt klemt, men noget brudd var der ikke. Derimot hadde de alle faat endel lettere skrammer og var ellers forffærdelig tilredt av olje m. v.
Det viste sig at den skade bilen hadde faat ikke var større end at den kunde brukes. Rattet var slaat endel istykker og endel av skjærmen var ramponert, men det var ogsaa det væsentligste.
Den kvindelige passager forklarte, at chaufføren, som ogsaa eiet bilen, var hendes mand. Som aarsak til uheldet forklarte hun at manden hadde kjørt bilen nærmest uavbrudt fra lørdag morgen. De kom nu fra Vestfossen og skulde til Kristiania. Det var dette at han hadde kjørt saameget som hun antok var aarsaken til at han mistet styringen.
Imidlertid maa det anses avgjort at de to herrer var beruset. I hvor høi grad dette var medvirkende til ulykken er jo ikke godt at si, men at det ikke var egnet til at øke sikkerheten er jo utenfor diskussion.
Imidlertid fik de dog tilladelse til at kjøre videre efter at de hadde kjørt bilen fremover et stykke og det viste sig at chaufføren nu hadde fuldt herredømme over sin vogn.