Borgebekken 4

Borgebekken i Krokstadelva – del 4

Svarttjerngrottene

Forfatter: Einar Stueflaten
Tilrettelegging: Jan Engedahl
Publisert: 2015

Einar Stueflaten ved utløpet av Svarttjernsgrotta. Foto Frode Caspersen.

I boka ”Nedre Eikers underjordiske skatter” har professor Stein-Erik Lauritzen en artikkel om Svarttjernsgrottene, hvor han beskriver disse meget inngående, hvordan de ble dannet og med kart og tegninger som viser beliggenhet og utforming. Jeg henviser derfor til boka, men tar likevel med innledningen som er en kort beskrivelse av grottene:

”Norges land og Folk’ er et 39 binds gigantverk som ble utgitt for ca 100 år siden og av geologen Amund Helland. Dette bokverket er en detaljert ”topografisk- geologisk redigert beskrivelse” av hele Norge, fylke for fylke.

Det var flere forfattere, og i 1895 publiserte topografen Johan Vibe bind 6, ”Buskeruds Amt”, hvor det selvsagt står mye om Nedre Eiker. Blant annet skriver han (side 275): «4 a 5 km ovenfor Krokstad løber Svartebækken under jorden i en strekning af omkring 100 m. Straks etter at bækken har forladt Svarttjernet, forsvinner den under jorden og kommer først frem igjen noget over 100 m nedenfor Man kan hverken komme ind langs med elven paa det sted, hvor den forsvinder i jorden, eller paa det sted hvor den atter kommer frem; men ved at klyve nogle m op over den bjergknaus hvorfra elven kommer frem igjen, finder man en stor aabning i klippen. Her kan man gaa ind og treffer straks indenfor aabningen bækken, som følger hulens bund.

Inne i grotta. Mange finner veien hit og går på spennende oppdagelsesferd på egen hånd. Forsiktighet MÅ da utvises!! Foto Einar Stuflaten.

I begyndelsen er hvælvningen meget rummelig; men den snevres efterhaanden ind og er opfyldt med nedstvrtede blokke og klippebroer. Man maa møisommelig klatre frem mellem klipperne og stenene, der er takkede og skarpe som et grovtandet rivjern. Der er hist og her en hel labyrint af smaagange mellem dennne underjordiske ur. Snart er man ved siden af bækken, snart er man ovenover den og hører den under sig og skimter den ogsaa mellem klipeblokkene. Paa enkelte steder er gangene saa trange og lave, at man maa krybe frem; paa andre steder vider de seg ud, saa at man kan gaa opreist. Allerede 20 a 30 m fra indgangen taber man ethvert glimt af dagslyset. Fortsetter man, kommer man ud paa den modsatte side af bjergknausen gjennem et hul, der ligger nogle m nedenfor det sted, hvor bækken forsvinder under jorden. Den har øiensynlig før løbet ind i klippen gjennem dette hul. Dette er – saavidt mig bekjendt- det eneste underjodiske vandløb i Buskeruds amt. Det minder i meget om de underjordiske elve i Nordland. Som i flere af disse er stenerne i mundingen af hulen dækket af et fint, hensmuldrende støv «.

Lauritzen avslutter innledningen slik:

Denne levende og tydelig selvopplevde beskrivelsen av den største karsthulen i Nedre Eiker er ikke bare fengende, den er usedvanlig korrekt samtidig som den reiser en del spennende, enda uløste spørsmål omkring hulene ( for det er flere av dem).

Jeg gjør oppmerksom på at det i denne artikkelen er brukt navnet ”Svartebækken”.

Del 1 – Borgebekken i Krokstadelva
Del 2 – En ny æra i folkehelsas tjeneste
Del 3 – Videre utbygging av vannverket, bosettinger, husmannsplasser
Del 4 – Svarttjerngrottene
Del 5 – Anlegg og virksomheter