Borgebekken i Krokstadelva – del 5
Anlegg og virksomheter
Forfatter: Einar Stuflaten
Tilrettelegging: Jan Engedahl
Publisert: 28. juli 2015
Eknessaga 1
Eknessaga lå nede i Ekneskroken, på sydsida av bekken. I dag kan en se et støpt fundament og en aksel med et jernhjul i kanten av bekken. Hjulet antas å ha vært brukt til en reimoverføring av kraften fra vannhjulet til saga.
Kolmile
Ca 50 meter oppstrøms fra hjulet ved Eknessaga, på nordsida av bekken, lå det en kolmile for fremstilling av trekol. Det er vel sannsynlig at plasseringen nær ved saga, gjorde det mulig å utnytte restene etter skjæringen av plank og bord, til brenning av trekol.

På bildet: Erling Hamarstrøm viser inntakskummen Foto: Einar Stueflaten.
Inntakskum for vann til ”Kalosjen” og Eknesgårdene
Rett vest for krysset mellom Lindeveien og Prestebråtveien finner vi en støpt kum i siden av bekken. Denne er ”inntaksdam” for vann til Mjøndalen Gummivarefabrikk. Fra det samme området ble det også ført ledninger til Eknesgårdene lenger vest.
Møller og kverner
Møllesteinen, som nå er å finne på friluftsmuseet i Drammen, ble funnet ved bekken ved eiendommen Prestebråtveien 33. Møllene og kvernene antas å ha ligget i bunnen av det bratte bekkestryket vest for eiendommen. Se egen omtale av denne.
Eknessaga 2
Ole Johan Eknes forteller at det også lå ei sag nord for møllene, dvs ovenfor den nåværende brua over bekken. Denne saga ble fjernet i 1905.

En kan enda se rester fra gamle vannverksdammen (2005) Noen av platene, som dekket hele dammen, samt noe av gjerdet, er ikke fjernet. Foto: Frode Caspersen
Gammel inntaksdam
Ved kote ca 100 ble det bygget en dam av betong for det nye vannverket. Dammen sto ferdig i 1922 og fungerte inntil nydammen ved Sankerdammen ble bygd og tatt i bruk i 1966. Den gamle vannverksdammen ble revet i 1988. Øst for stedet hvor dammen lå finnes fortsatt en betongkum.
Sankerdammen – Nydammen
Her lå det fra gammelt av en dam som regulerte vanntilførselen til møller/kverner og sagbruk på dagsbasis. I 1965/66 ble dammen erstattet av en ny dam for vannverket. Denne ble bygd, og trykkledningen ble forlenget fra den gamle inntaksdammen, for å kunne øke vanntrykket og derved gjøre det mulig å forsyne boligene lenger oppe i åssidene i Krokstadelva med trykkvann. I 1998 ble det bygd et vannreservoir like nedenfor dammen. Dette var knyttet til Glitrevannledningen, som trykk og utjevningsbasseng for kommunen. Nydammen sluttet da å fungere som dam for vannverket.
Borgetjernsdammen
Dette var en gammel dam som ble bygd som reguleringsdam for sagbruk og møller/kverner. Den forfalt etter hvert slik at det da vassdraget skulle tas i bruk som vannverk, måtte det bygges en helt ny dam. Den gamle dammen lå sannsynligvis like nedenfor den nye og her kan en fortsatt se rester av noe som kan ha vært den opprinnelige dammen i Borgetjern.
Svarttjernsdammen
Også her var det dam fra gammel tid. I likhet med dammen i Borgetjern tilfredsstilte heller ikke denne dammen kravene for magasinering av vann til vannverket. Det ble derfor bygd ny dam i 1922.
Epilog:.
Etter at Nydammen ble tatt ut av drift i 1998 kan en si at bekken bare er en bekk igjen. Den er likevel en livfull krabat som skaper glede og trivsel for ekorn, rådyr og andre skapninger som ferdes i området. Bare dammene og de sparsomme restene etter anlegg bærer bud om en travel virksomhet gjennom flere hundre år. Så er vi tilbake til det opprinnelige, men bekken lever fortsatt slik at det kan kanskje kan passe å avslutte med et par vers fra en kjent sang:
Berre bekken brusar
frå det bratte fjell,
høyr kor sterkt det susar
i den stille kveld.
Ingen kveld kan læra
bekken fred og ro,
ingi klokke bera
honnom kvilebod.
(Originalen heter «Abend wird es wieder» og ble skrevet av August Heinrich Hoffman von Fallersleben i 1837. Vi kjenner den som «Fager kveldsol smiler».)
Del 1 – Borgebekken i Krokstadelva
Del 2 – En ny æra i folkehelsas tjeneste
Del 3 – Videre utbygging av vannverket, bosettinger, husmannsplasser
Del 4 – Svarttjerngrottene
Del 5 – Anlegg og virksomheter