Borgebekken i Krokstadelva – del 2
En ny æra i folkehelsas tjeneste
Forfatter: Einar Stueflaten
Tilrettelegging: Jan Engedahl
Publisert: 2015
På den tiden var kommunelege Christian B. Nygaard formann i Mjøndalen bygningskommune. ( Ifølge daværende bygningslov kunne kommunen opprette egne bygningskommuner med egne folkevalgte styrer, for å løse tekniske oppgaver innenfor avgrensede områder i kommunen. I Nedre Eiker ble det opprettet bygningskommuner innenfor de tettest bebygde områdene i Mjøndalen og Krokstadelva. Disse fungerte som selvstedige enheter inntil de fra 1. juli 1944 ble oppløst, og oppgavene overført til kommunen).
Nygaard var ( selvfølgelig) sterkt opptatt av folkehelsen og så tidlig behovet for å etablere en lukket vannforsyning til stasjonsbyen i Mjøndalen fra kilder utenfor. Det var imidlertid ikke så enkelt fordi Mjøndalen Cellulosefabrikk allerede disponerte rettighetene til vannet fra Hagatjern og Grytjerna (se egen sak om Sagbrukene i Mjøndalen ). På Krokstadsida disponerte Krogstad Cellulosefabrikk vannet fra Krokstadbekken. Mjøndalen bygningskommune arbeidet derfor allerede fra omkring århundreskiftet med planer om forsyning fra Dammyr/Veia med dam på sydsiden av Portåsen, men fant etter hvert at dette ville bli for dyrt. Mulighetene for magasinering i dette vassdraget kan også ha hatt betydning for denne avgjørelsen.
Så falt øynene på Borgebekken som riktignok Krogstad Cellulosefabrikk hadde rettighetene til, men som bedriften foreløpig ikke utnyttet. Kontakt ble derfor tatt med Krokstadelva bygningskommune og planer ble lagt for å bruke bekken som kilde til et felles vannverk. Det ble vedtatt å ekspropriere rettighetene. Ekspropriasjonen ble godkjent på visse vilkår ved ”Kgl Resolution af 24/6 1915 i medhold av Lov om Vasdragenes Benyttelse m.v. af 1. juli 1887”
Under ekspropriasjonsskjønnet i 1915 ble en rekke praktiske forhold langs bekken avklart. Blant annet ble det bestemt at noen få eiendommer, som tidligere hadde hentet vann fra bekken, skulle få lagt inn ledninger fra det nye vanneverket til sine gårdsplasser, og dessuten ha gratis vann fra vannverket. Denne ordningen fungerte fram til 1979, da kommunen skulle legge om en vannledning i området. Kommunen ønsket samtidig å gjøre om vilkårene for disse eiendommene slik at de fikk vann på vanlige kommunale vilkår. Det ble derfor opptatt forhandlinger og det ble enighet med alle unntatt en eier, om en erstatning på kr 7.200 (tilsvarende 20 års vannavgift) for å slette rettighetene.
I Borgetjern 9.000 x 5 = 45.000 m 3
I Svarttjern 60.000 x 5 = 300.000 m 3
I alt: 345.000 m 3 ”
Ifølge Ingeniør Gran (brev av 16.6.1914) hadde ”Mjøndalen og Krogstad til sammen efter hvad der er mig oplyst allerede ca 7.000 indvaanere”. Innbyggertallet innenfor bygningskommunene antas likevel å ha vært langt lavere. I et notat fra Mjøndalen bygningskommune blir det oppgitt et innbyggertall på 1.538 i 1910 innenfor bygningskommunens grenser. Skatteyternes antall for bygningskommunen var samtidig 407. Innbyggertallet i Krokstadelva bygningskommune var sannsynlig enda lavere.
Arbeidet med vannverket startet etter at ekspropriasjonen av rettighetene var i orden. Det var ganske omfattende arbeider som skulle gjøres. Ledninger skulle legges og dette var før gravemaskiner og annet avansert utstyr fantes. Grøfter til ledningene ble gravet for hånd. Det var nedgangstider og mye arbeidsledighet. Kommunen bevilget og overførte penger til bygnigskommunene i Mjøndalen og Krokstadelva slik at mye arbeid kunne utføres som nødsarbeid. Det ble tatt forbehold om at arbeidet ble fordelt mellom arbeidsløse familieforsørgere. Kommunen fikk på sin side tilskudd fra staten til slikt arbeid, men på betingelse av at lønnen ikke skulle overstige 12 kroner dagen. Arbeidet ble i stor utstrekning organisert som akkordarbeid, og lønnen kunne derfor likevel bli noe høyere.
Del 1 – Borgebekken i Krokstadelva
Del 2 – En ny æra i folkehelsas tjeneste
Del 3 – Videre utbygging av vannverket, bosettinger, husmannsplasser