«Braathengården» i Gamle-Hokksund

«Månedens kulturminne» (november 2008)
Tekst og foto: Bent Ek
01.11.2008

 

Få bygninger på Eiker har nok en så spennende historie som Storgata 72-76 i Gamle-Hokksund – tidligere kjent som «Hus no.65 i Haugsund». Her satt Hans Nielsen Hauge fanget, og her bodde dikteren Jonas Lie noen av sine aller første barneår, bare for å nevne et par godbiter fra bygningens historie. Den kalles også Ihlengården, etter eierne i nyere tid, men ble tidligere bare omtalt som Braathengården, etter familien som var eier i nesten hundre år.

Mye taler for at dette er en av Hokksunds aller eldste bygninger. Den blir anslått til å være fra midten av 1600-tallet, og skal ha vært skysstasjon og gjestgiveri. Det er rimelig, siden den lå sentralt plassert rett ved det gamle sundstedet, selve knutepunktet i samferdselen på det gamle Eiker. Kanskje har gården røtter tilbake til den «Sundgården» som nevnes på slutten av 1500-tallet?
 
På noenlunde sikker grunn når det gjelder eierne, er vi imidlertid først rundt år 1800. Da var det lensmannen som eide og ganske sikkert bodde i denne ruvende trebygningen. Hans navn var Anders Andersen Grav. I 1804 overtok imidlertid hans etterfølger, Jens Gram, og hans konge, Ingeborg Aagensdatter.

 

Braathengården sett vestfra. I tillegg til den store og imponerende hovedbygningen ut mot Storgata, består gården av en enda større sidebygning.

Jens Gram var født i 1781 og var sønn av den forrige lensmannen, Jacob Hein. Hans fulle navn var altså Jens Gram Hein, men som voksen brukte han av en eller annen grunn bare Jens Gram. Han var bare litt over 20 år da han fikk stillingen som lensmann og kjøpte det som på denne tida kanskje var kjent under navnet «Lensmannsgården». Det var i juni 1804.
 
Alt seinere samme år sørget den unge lensmannen for å skaffe seg et tvilsomt ettermæle. Han havnet nemlig midt oppi striden rundt den landskjente predikaneten Hans Nielsen Hauge, som hadde mange tilhengere på Eiker. Gram markerte seg raskt som en nidkjær håndhever av loven, og den 24.oktober arresterte han Hauge, som besøkte vennekretsen ved Ekers Papirmølle utenfor Vestfossen. Ifølge tradisjonen satt Hauge arrestert i 2.etasje i lensmannens gård, og han skal til og med stå bak et navnetrekk som er risset inn i en av glassrutene. Det er ikke kjent hvor lenge Hauge satt her, men sannsynligvis ble han fraktet videre til Christiania etter noen få dager.

Flotte detaljer rundt hovedinngangen, i klassisk stil fra begynnelsen av 1800-tallet.

Lensmann Gram døde tidlig, og enken Ingeborg solgte gårdeni 1827. De neste eierne var enken Anner Marie Ellings og snekkeren Carl Fagerholt. I 1834 ble bygningen kjøpt av procurator Mons Lie, som var fullmektig hos sorenskriveren i Eiker, Modum og Sigdal. Året før hadde han og hustruen, Pouline Tiller, fått en sønn som ble døpt Jonas Lauritz Idemil, og som i voksen alder skulle bli en av landets aller fremste forfattere. Den gamle lensmannesgården ble altså barndomshjemmet til dikterhøvdingen Jonas Lie.
 
Mons Lie og hans familie flyttet imidlertid fra Eiker alt i 1838, og bygningen ble solgt til farver Hans Nilsen Braathen. Slik fikk den altså navnet «Braathengården».
 
Farver Braathen var sønn av den velkjente garvermester Nils Braathen, som drev sitt garveri i en av nabogårdene. Han hadde i ungdommen vært en av Hans Nielsen Hauges nærmeste venner på Eiker, og opplevde altså at sønnen ble eier av gården der Hauge hadde sittet som fange.

Også bakgården har beholdt sitt gamle preg, med upanelt tømmervegg i hovedbygningen og en åpen svalgang i sidefløya

Farver Braathen bodde her til han ble en gammel mann og døde i 1894. En av døtrene, Nikoline Mathea, var ugift og bodde hjemme hos foreldrene, og det ble henne som overtok den store tregården. Thea Braathen, som hun kalt seg til daglig, bodde der fram til 1929. Hun blir husket som en fornem og meget bestemt gammel frøken.
 
Etter Thea Braathen ble ekteparet Borgine og Johan Ihlen eiere av gården. Selv om de som husket gamle frøken Braathen holdt på navnet «Braathengården», begynte mange etter hvert å kalle den «Ihlengården», og i dag er kanskje dette den mest vanlige betegnelsen som brukes i Gamle-Hokksund. Ihlens datter, Aslaug Blegeberg, var eier i noen år, men solgte deretter til byggmester Bjarne Borgersen. Bygningen er blitt satt i stand – modernisert innvendig, men utvendig har den beholdt sitt historiske preg – både når det gjelder fasaden ut mot Storgata og bakgården med den ruvende sidefløya. Gården inneholder leiligheter som leies bort, og en kan trygt si at leieboerne bor på historisk grunn.