Bruksskolene i Nedre Eiker

Tekst: Frode Caspersen NE        12.12.2009
Oppdatert 09.04.2010 – lagt til intervju med Oluf Olsen «Kjører»
Oppdatert 16.09.2010 – Rettet tidligere opplysninger om Krokstad bruksskole
Oppdatert 05.10.2014 – Lagt til opplysninger om lærer Olai Thoresen Krogstad

Skolehistorisk tilbakeblikk
For å forstå systemet med bruksskoler, kan det være greit å starte med et kort tilbakeblikk i skolehistorien.
Da konfirmasjonen ble innført i hele Norge etter kongelig forordning av 13. januar 1736, fastslår denne uttrykkelig skoleplikt. Det var i første rekke kristendomsundervisningen som var viktig. Men allerede tre år etter, i 1739, ville regjeringen organisere et alminnelig folkeskolevesen med skoleplikt for alle barn i alderen 7 – 12 år.
Nå skulle det i tillegg til kristendomsundervisningen også undervises i leseferdighet. Undervisningstiden ble satt til 6-7 timer daglig, og da i minst tre måneder i året.
Forordningen påla befolkningen om mulig å bygge skolehus. Om dette ikke kunne skje, skulle skolen holdes på gårdene etter tur. Dette var starten på omgangsskolen, som var den alminnelige i over 100 år. (Omgangsskolen var egentlig ikke noen nyvinning, den var kommet i gang lenge før forordningen av 1739, men det som før var frivillig ble nå en lovpålagt plikt for hele landet).
Året 1812 skulle bli et merkeår for skolene i Nedre Eiker. Hittil hadde skolene stort sett blitt finansiert av frivillige gaver, men dette viste seg å være et altfor usikkert fundament. I årene 1809 – 11 kom det for eksempel ikke inn en eneste skilling. I disse årene ble skolen drevet av midler som innkom ved salg av blytaket på Haug kirke. Det var kirkeeierne som hadde skjenket disse pengene, 1000 riksdaler, til skolekassen i 1808 (Haug kirke brant 14. juni 1818 etter å ha bli truffet av lynnedslag. Kirken var da 30 m. lang og 10m bred. Det firkantede tårnet var 9,4 m, på hver kant, og med spiret, 50,5 m. høyt. Både kirken og spiret var dekket av bly).
Det ble nå bestemt at skoleskatt skulle utlignes med et fast beløp for hver type bedrift eller ervervsklasse. Eksempler: Sagbruk inntil 15 rdlr, spikerhammere 5 rdlr, håndverkere 24 skill og tjenestepiker 8 skilling.
Men i 1816 ble ligningsreglene forandret. Forandringene medførte en skatteskjerpelse for brukseierne som nå måtte dekke halvparten av skoleskatten. Den andre halvparten ble utlignet på de øvrige skatteyterne. Bruksfolkene ble nå ikke ilignet skoleskatt direkte, det ble overlatt til vedkommende brukseier å trekke beløpet i vedkommendes lønning. Mange bruksfolk var visstnok seinere i den tro at de slapp unna skoleskatten.
Her kan du se hva folk i Solbergelven skolekrets betalte i skoleskatt i 1877.

Skoleloven av 1860 – Bruksskolene oppstår
Skolelovens hovedkrav var at det skulle bli faste skoler over alt. Loven var svært omfattende og gav også
pålegg overfor bruk av en viss størrelse:

Utdrag:

§10. Lov om Almueskolevæsenet paa Landet.

«Ved ethvert Værk, Brug, Fabrik eller andet saadant anlæg, som almindeligviis holde 30 Arbeidere eller derover i stadig Virksomhed ved Anlægget selv, ligesom ogsaa ved enhver Samling af mindre Værker eller Brug, som af Stiftsdirectionen skjønnes at ligge hverandre saa nær, at de bekvemmelig kunne have Skole tilfælles, og som tilsammen have det nævnte Antal Arbeidere, skal der for disses Børn være egen Skole, som, foruden at tilfredsstille de for Kredsskolen i §§ 5 og 6 satte fordringer, skal i mindst sexten Uger aarlig tilbyde en Underviisning, som svarer til Kredsskolens i § 7 omhandlede frivillige Underviisning».

Unntak: «De i denne § indeholdte Bestemmelser skulle ikke være til Hinder for, at Værks eller Brugsseierne med Stiftsdirectionens Samtykke kunne forene sig med vedkommende Communebestyrelse om at lade Værkets eller Brugets Skolevæsen enten ganske eller for en enkelt Afdeling gaae ind under Communens almindelige Skolevæsen.

Hittil hadde brukene betalt sin egen skatt til bygdas skoler, men på dette tidspunktet fant en del brukseiere ut at det ville lønne seg å starte egne skoler for arbeidernes barn. Nærmest umiddelbart etter skoleloven fikk man nå Mjøndalen bruksskole (sagbrukene), Krokstadelvens bruksskole (Spikerfabrikken), Stenbergs bruksskole (Steinberg hengsle) og i 1868 Solbergelvens bruksskole (Solberg Spinderi).
Interessant er det at brukseierne tydeligvis satte sin ære i og gi «bruksungene» det best mulige skoletilbudet. I forhold til de kommunale skolene ble lærerne tilbudt bedre lønnsvilkår, bedre innventar og mere allsidige læremidler. Av denne grunn tiltrakk også bruksskolene seg dyktige lærere.

Spanskrøret var tydeligvis i bruk i bruksskolene, og en kort omtale av dette redskapet som både tjente som pekestokk, spaserstokk og som redskap for utførelse av pryl, kan være nyttig. Den var faktisk i bruk fram til 1960- tallet, så noen sitter nok enda med friske minner?
I følge Wikipedia er et spanskrør tynne stengler fra ulike typer palmer. Oppstrimlede stengler kalles rotting og brukes i møbler og kurver.

Mjøndalen Bruks Skole

Mjøndalen Bruks skole ble startet i 1860 og fra 1883 ble også Haugens og Kristensens sagbruk samt Kalkfabrikken i Mjøndalen fritatt for skoleskatt til herredet da de sluttet seg til bruksskolen.
En av de mest kjente lærerne på denne skolen var Tollef Olsen. Han kom opprinnelig fra Hedemarken og jobbet hele sin tid som lærer ved bruksskolen til kommunen overtok bygningen, med innventar, i 1897. Han var kjent som en meget dyktig lærer og i 1866 mottok han borgerdådsmedaljen for lang og tro tjeneste i skolen.
Olsen var en av de som hadde tro på bruk av spanskrøret som strafferedskap overfor «ulydige eller dovne børn». I februar 1873 sendte fem av Mjøndalen Brugs arbeidere en bekymringsmelding til skolekommisjonen for Mjøndalen Brug der de rettet påstand om uforsvarlig streng behandling i skolen, og den gjaldt Tollef Olsens tydeligvis aktive bruk av spanskrøret. Skolekommisjonen for Mjøndalen brug behandler saken og en kopi til Drammen Provsti, undertegnet av Brugseier T. Bache og sogneprest Holter, er bevart. Brevet er lett å forstå, så vi har ikke foretatt noen transskripsjon.

Skolen hadde også egen have der læreren «med stor møie har bragt det til at dyrke de for huset nødvendige grønnsaker». (Johnsen 1914). Nå ble det undervist 40 uker årlig og skolefraværet hadde gått ned til 2,5%. En av de høyt ansette lærerne her var Ole Gundersen Sæther. Han kom fra Sunndalen i Møre og Romsdal der han i sin ungdom hadde vært huslærer i Nesset prestegjeld, og han var personlig venn av Bjørnstjerne Bjørnson.
Sæther var i flere perioder medlem av Nedre Ekers herredsstyre og Nedre Eikers fattigstyre, og var ansett som svært dyktig. Det sies om Sæther at også han varkjent for å bruke spanskrøret på buksebakene til de mest ulydige guttene. Fra 1922 gikk Stenberg bruks
skolevesen over til kommunen.

Denne skolen startet også opp i 1860, og er gitt en noe bredere omtale da historien er lite kjent. I en branntakst fra 1886, gis følgende opplysninger om bygningsmasse, størrelse og beliggenhet:

” 1 Skolebygning med Lærerbolig, beliggende 10,- Mtr. i Vest for nærmeste/ Vaa- | ningsbygning bestaar af en paa Grundmur opført tømret, bordklæd,| malet og tegltækket Vaaningsbygning, 19,3 m. lang fra Øst mod Vest, | 8,2 m. bred og 4,4 m. høi, indredet til forstuegang, Skoleværelse, | Kjøkken og 3 Beboelsesværelser, har 14 fag store og 9 smaae vin- | duer, 1 dobbelt og 6 enkelte Døre. Under Bygningen er Kjel- | der i Kjøkenet grund muret Skorsten med Pibe og i samtlige Væ- | relser er Kakkelovne og i Kjøkenet comfur/ af Jern og er fra Skoleværelsit Pibe paa | Hveælv.”

” 2 Udhusbygning beliggende 12,6 m. i Syd for Skolebygningen og 1,6 m. | fra nærmeste Vaaningsbygning, bestaar af bordklædt og tegl- | tækket Bindingsværk, 20,7 m. lang fra Øst mod Vest 4,4 m. bred | og 3,6 m. høi. Jnde i Bygningen er et fæhus af Tømmer, | indredet med 3 Baasrum, har 1 Vindu og 1 Dør. forøvrigt er | Bygningen indredet til Bryggerhus med grundmuret Skorsten | med pipe og Bagerovn, til Brændskur, foderrum og Loca, | har 3 vinduer og 6 Døre.”

1. januar 1898 ble skolen slått sammen med Krokstadelva kretsskole til en for kretsen felles skole – Krokstad folkeskole. Bygningen hadde da en pantegjeld på 2500 kroner og det var Krokstad Cellulose (fra 1896) og «Den norske galogefabrik» som drev den.

Men tiden som skolehus skulle vise seg og ikke være over. Mangelen på skolehus begynte nå å bli prekær, og etter sammenslutningen av kretsskolen, framkom straks forslag om å bygge en ny skolebygning. En komité skulle utrede tre alternativer:

1. Påbygging av bruksskolens lokaler eller oppføring av en bygning ved siden av denne.

2. Oppførelse av en ny skolebygning ved siden av den gamle på Sand.

3. Selge klokkergården Sand med alle påstående hus og oppførelse av ny skolebygning med lærerbolig ved hovedveien på et sentralt sted.

Saken ble ikke behandlet før i juni 1899. Da ble det bestemt å kjøpe 2 mål tomt av Per Krokstad, deri innbefattet den daværende bruksskoletomta (1 mål). Det ble det ikke noe av, da kretsen gikk enstemmig i mot. I stedet ble det kjøpt, etter kretsens ønske, tre mål av eiendommen «Hagen» som tilhørte Hans Temte. Stedet fikk navnet «Lyseng» og en ny skolebygning ble tatt i bruk i 1901.
Men barnetallet økte raskt, og den gamle bruksskolen, som var tatt i bruk som lokalitet for småskolen, var blitt for liten. (Kommunen kjøpte grunnen i 1904). Således ble det i 1909 bevilget kr. 1500,- til to nye klasseværelser i 2. etasje. Men skolens tilsynsutvalg gikk mot. I stedet vedtok skolestyret i 1911 en plan for ombygging og påbygging av Krokstad folkeskole. I 1912 ble den gamle bruksskolen solgt til C.L. Myhre for kr 4500.- mot å få benytte den fram til påbyggingen av folkeskolen var ferdig. Den «nye Krokstad folkeskole» ble innviet 5. januar 1913.

Skolen brenner   
Onsdag 18. juli 1923 brenner den gamle skolebygningen ned til grunnen. Gården, som nå hadde navnet «Haugen», eides av Kristian Moen og var innredet til tre familieleiligheter samt et kvistværelse. Ilden grep svært hurtig om seg, og flere andre gårder var sterkt truet. Dette gjaldt særlig Ole Bjerkedoks gård (se bildet), Andreas Borslands gård og Hasselgården. Bygningskomplekset til Evjen, var også en tid sterkt truet. En antok at brannen skyldtes pipebrann, da ilden skal ha begynt i taket ved pipen. Under slukningsarbeidet ble mannskaper fra Krokstad Cellulose og «Kalosjefabrikken» beordret til å hjelpe til. Brannen skal ha startet kl. 11:30 , og kl 14:30 var det bare ruiner tilbake.

Olai Thoresen Krogstad, kom fra Trøgstad. Han var ansett som ualminnelig dyktig og var i tillegg godt likt. På eget initiativ begynte han med gymnastikk i skolen, men drev den etter et mønster som ikke var ukjent ved enkelte byskoler, som en slags eksersis med tregeværer påsatt bajonett av blikk. Til de øvelser han drev, hørte også turer i skog og mark, men de måtte jo legges til søndagene, -for de som hadde tid selv da..

Kilder:

Muntlige: Jonn Eriksen, Einar Stueflaten (kopi av brev fra skolekommisjonen), Arve Somdahl, Mary Lysaker, Knut Bjerkedok, Solveig og Bjørn Moen, Jan Engedahl (transkribering av branntakster+++)

Skriftlige: Nils Johnsen, «Nedre Eker» (1914), Nils Johnsen, «Eker» (1914), Eyvind Lillevold, «Nedre «Eiker (1960), AS Krokstad Cellulosefabrikk jubileumsbok 1968, «Fra spiker til cellulose», Martha Melhus (Eikerminne årbok 1985), Statsarkivet (branntakster),Drammens Tidende (DT)