Slottet ved Borge
«Månedens kulturminne» (juni 2010)
Tekst: Bent Ek
01.06.2010
Mange spørsmål er fortsatt ubesvart når det gjelder bygdeborgene på Eiker. Hvor gamle er de? Hvem bygde dem? Hva slags funksjon hadde de? Det såkalte «Slottet» på Slottåsen ved gården Borge i Bingen er en av de mange bygdeborgene på Eiker og må dermed regnes blant bygdas viktigste kulturminner.
På toppen av Slottåsen ligger restene av et gammelt forsvarsanlegg, drøyt 200 meter over havet, med godt utsyn oppover langs dalføret Bingen og ned mot Drammensdalen. Dette er den nordligste av et titalls bygdeborger på Eiker, som alle ligger med utsyn til hverandre og til store gårder sentral i bygda. Til sammen har de hatt god kontroll med den viktige ferdselsveien langs Bingselva, Drammenselva og Eikeren.
I dag er det bare små rester av det opprinnelige forsvarsanlegget som er synlig. En del av den opprinnelige steinmuren har rast ut eller blitt fjernet på annen måte, men fortsatt er den likevel tydelig flere steder. Opprinnelig ser det ut til at murene har dekket et areal på omtrent 50 x 100 meter. Dette har vært en slags forborg, mens selve hovedborgen lå på det høyeste punktet av åsen. Antagelig har det vært en pallisade av tømmer på toppen av en lavere steinmur.
Like ved Slottåsen ligger gården Borge, som borgen har gitt navn til, samt Ristvet og Vestby. Men alle disse gårdsnavnene er antagelig av nyere dato enn bygdeborgen. Riktignok er ikke arkeologene sikre på dateringen av disse forsvarsanleggene, men de fleste mener at de må være enten fra romersk jernalder, mellom år 0 og 500, eller fra folkevandringstida på 500-og 600-tallet. Det første er kanskje mest sannsynlig. Fra «romertiden» er det nemlig gjort mange funn som viser at det bodde rike og mektige høvdinger på Eiker, folk som har kontrollert store ressurser og kontrollert nok arbeidskraft til å bygge slike borganlegg.
Det er også usikkert hva slags funksjon en slik borg kan ha hatt. I gamle dager trodde en at dette var «røverborger», der det bodde fredløse som plyndret gårdene i bygda og handelsmenn som dro forbi. Seinere har det vært vanlig å anta at det var bondebefolkningen som brukte dette som tilfluktssted når inntrengere truet bygda. Men det er kanskje ikke særlig sannsynlig at lokalbefolkningen flyktet hit og lot de fremmede plyndre gård og grunn. Da er det kanskje mer sannsynlig at borgen har vært ledd i et større forsvarssystem, der en kunne varsle hverandre og dra ut og møte inntrengerne i samlet flokk, før de fikk sjansen til å herje gårdstun og dyrket mark. Kanskje har en også holdt øye med den viktige transporten av jernbarrer fra fjellbygdene ned mot kysten og de sentrale områdene rundt Oslofjorden og i Vestfold. Kanskje har noe av hensikten med borgene vært å beskytte denne handelen og avskrekke dem som tenkte på å overfalle jerntransporten.

Krigere fra romersk jernalder. Mange arkeologer mener at bygdeborgene mest sannsynlig stammer fra denne perioden, der det er gjort funn på Eiker etter rike og mektige høvdinger..

I dag stenger skogen for utsikten, men den gang borgen var i bruk har det antagelig vært vidt utsyn over bygda.
De ubesvarte spørsmålene rundt bygdeborgene er som sagt mange, og det er vel noe av det som gjør dem til så spennende kulturminner. Bingsvassdragets Historielag har nå tatt initiativ til å sette opp ei kulturminnetavle ved Slottet, i samarbeid med Øvre Eiker Kulturminneråd, slik at historien blir enda mer levende for dem som tar seg opp til toppen av Slottåsen.