Den gamle Bingsveien over Hærehøgda
«Månedens kulturminne» (februar 2010)
Tekst: Bent Ek
01.02.2010
«I aarene 1875 -78 bygde man veien Skotselven – Stensrud med bro over elven og sidelinje til Vestby i Bingen», skriver Nils Johnsen. Før dette gikk hovedferdselsåren mellom Skotselv og Bingen fra gårdstun til gårdstun. Opprinnelsen er nok en gammel gårdsvei opp til gårdene Hære, Lobben og Reiersrud, men da Frantz Edler Neumann på slutten av 1700-tallet anla isenkramfabrikken «Friderichsminde» ved Stensrudfossen, ble dette også en viktig ferdselsåre mellom den nye fabrikken og Hassel jernverk, som også tilhørte familien Neumann.
Den gamle Bingsveien går gjennom skogholt og over jorder, gjennom gårdstun og forbi nyere villaer. Den følger terrenget opp og ned, slik gamle veier gjerne gjør. Noen steder er den godt synlig, andre steder har den grodd igjen, eller den er blitt borte på grunn av oppdyrking. Lite skiller den fra andre stier og gårdsveier, og mange er nok ikke klar over at dette en gang var en viktig ferdselsåre med stor trafikk.
Veien tar av fra landeveien mellom Skotselv og Hokksund omtrent midt mellom Hasselverket og Hærebru. Like ved ligger den ærverdige Daler gård, der hovedbygningen er et fredet kulturminne. Dette var administrasjonsbygningen ved Hassel jernverk, mens eierne – familien Neumann – residerte på en av de andre Daler-gårdene, også kjent under det franske navnet «Sansouci» (Sorgenfri). Nettopp Neumann-familien hadde nok en finger med i spillet da Bingsveien ble utvidet til kjørevei. I 1785 anla nemlig Frantz Edler Neumann en isenkramfabrikk ved Stensrudfossen på Modum. På det tidspunktet var det forsatt moren, madam Cathrine Neumann, som eide Hassel jernverk. Veien mellom disse to fabrikkanleggene måtte nok være en kjørevei. Dessuten ble veien helt sikkert brukt til transport av trekull, som jernverket hadde behov for i store mengder.
Den nederste delen av veien er kjent som «Tregata». Navnet skyldes antagelig at det var et myrområde, slik at en måtte legge ut trekavler for å komme tørrskodd fram. I dag ligger det eneboliger fra siste halvdel av 1900-tallet som dominerer langs veien, men enkelte av eiendommene har en atskillig lengre historie. Her lå blant annet det lille småbruket Nyhus, bebodd av blant andre fanejunker Moe, og litt lenger opp har vi eiendommen Åsli – kanskje bedre kjent som Hære skole. Skolestua ble visstnok bygd i 1868, få år etter at Hasselverket hadde lagt ned sin bruksskole og kommunen hadde overtatt ansvaret for all skoledrift i Skotselv.
Der Tregata slutter fortsetter veien som en gjengrodd sti opp mot Toppenhaug. I dette området lå det flere husmannsplasser. En av dem var bebodd av mureren Anders Toppenhaug, som skal ha vært en av de første på Eiker som begynte å mure opp møkkakjellere under fjøsene.
Disse husmannsplassene lå under gården Hære (gnr.185). Både navnet og beliggenheten tyder på at dette er en av de virkelig gamle storgårder i Skotselv-området, og det bekreftes av en stor, skogbevokst haug, som arkeologene har registrert som en gravhaug fra jernalderen.
Et lite stykke videre krysser gamleveien «nyveien» fra 1870-tallet og fortsetter deretter i delet mellom Vestre Lobben (gnr.183) og Østre Lobben (gnr.184), også det gamle gårder med en lang og spennende historie. Stedsnavnet Håve tyder vel på at det kan ha vært en religiøst samlingssted i før-kristen tid. Blant mange farverike beboere i nyere tid kan nevnes Peder Lobben, det selvlærte geniet som skrev lærebøker i maskinteknikk og ble industrigründer i Boston.
Så fortsetter veien forbi Reiersrud, den siste gården på Eiker og inn i Modum. Her passerer den gården Skibrek og gjør en stor sving rundt Stensrud. Her oppe i Franseåsen, oppkalt etter verkseier Neumann, delte veien seg. Den ene fortsatte oppover langs Bingselva, mot Torrudfossen der Hasselverket hadde en flomhammer, og til de store skogsområdene som forsynte jernverket med kull.
Den andre veitraséen svingte av ned mot Bingselva og fossene der Friderichsminde Isenkramfabrik lå. Dette var et fabrikkanlegg som vakte oppsikt da det sto ferdig på 1780-tallet og framstilte «allehaande isenkramvarer af fin engelsk politur». Her var det hammerhytte med bolthammer og platejernshammer, en moderne slaggsmelteovn og ei fabrikksmie med slipe-og poleringsmaskiner. Det ble utparsellert tomter til arbeiderne, og Neumann fikk også bevilling til å drive gjestgivere.
Produksjonen ved fabrikken omfattet alle slags jernprodukter, fra spader og plogjern til strykejern og bordkniver. Det var kort sagt et industrianlegg som gjorde at eieren «fortiener sine Landsmænds Agtelse», ifølge samtidige kilder.
I løpet av de siste to årene har ei gruppe i Skotselv arbeidet med å registrere den gamle veitraséen og samle opplysninger om historien som er knyttet til den. Eiker Arkiv takker for innsatsen og for alt det spennende materialet som er blitt samlet inn! En grundigere presentasjon av dette stoffet vil bli lagt ut på nettsidene seinere.