Print Friendly, PDF & Email

Den gamle Sandsværveien

“Månedens kulturminne” (mai 2010)

Tekst: Bent Ek
01.05.2010

Ett av de mest kjente kulturminnene på Eiker er den gamle Kongeveien som ble anlagt på Christian IV’s tid og som var landets første offentlige vei. Men også før Kongsberg Sølvverk og byen Kongsberg ble til, var det ferdselsårer vestover fra Eiker til Sandsvær og videre til Telemark, Nummedal og Lågendalen. En vei som er ganske lett å følge, er det som fram til 1910 var hovedveien mellom Krekling på Eiker og Grosvoll i Sandsvær.

Den siste søndagen i mai 2010 arrangerte Sandsvær Historielag og Kongsberg Byhistorielag en vandring langs den gamle hovedveien mellom Grosvoll i Sandsvær og Krekling på Fiskum. Fram til for 100 år siden var dette hovedferdselsåren fra Krekling til Skollenborg og videre til de sørlige delene av Sandsvær og ut Lågendalen, samt over Siljan til Grenlandsområdet. Veien ligger et stykke sør for den Kongeveien som ble anlagt fra Eiker til Kongsberg by på 1620-tallet. Sannsynligvis har dette vært en viktig ferdselsåre lenge før sølvet ble oppdaget og Kongsberg by ble anlagt.

Den synlige delen av den gamle veien starter ved Grosvoll-gårdene i Kongsberg kommune.

På turen var det deltakere som kunne huske at veien var i alminnelig bruk og hadde hatt den som skolevei. Den gikkk nemlig fra gårdstun til gårdstun, slik gamle veier pleier å gjøre, og for den som gikk til fots eller på ski eller med sykkel, var dette den raskeste veien, også etter at det i 1910 ble laget en ny vei fra Krekling til Skollenborg som var beregnet på biltrafikk.

Men også på denne gamle kjerreveien har det en gang rullet biler. Den kjente industri-gründeren Sam Eyde brukte nemlig bil når han skulle fra Christiania til fabrikkanleggene på Notodden og Hurum, og hans knallrøde automobil skal ha vakt stor oppsikt da den begynte å rulle langs den gamle bygdeveien i hastigheter på opp mot 20 km/t.

Dette har nok vært en av hovedferdselsårene fra øst mot vest. Kjentfolk kunne fortelle at den opprinnelig fortsatte fra Grosvoll vestover mot Verp, der den delte seg i en vei nordover og en vei sørover, som begge endte opp med å møte den eldgamle ferdselsveien langs Lågen. På tvers av den gamle Eikerveien gikk det seterstier i retning nordvest, der Kongsberg by ble anlagt i 1624. Antagelig har gårder som Grosvoll, Brenne, Popperud, Rud, Nygård og Kjennerud hatt setre i dette området.

 

Ved Rud-gårdene i Sandsvær, med utsikt mot Vego-gårdene på Fiskum.

 

Dette var imidlertid ikke den eneste gamle veien som har gått gjennom disse traktene. Da biskop Jens Nilssøn var på visitasreise i 1595, valgte nemlig han en vei som gikk enda lenger øst, forbl gårdene Teigen og Hassel og inn i Eiker ved Vego. Biskopen fortsatt deretter langs åssiden forbi Krekling, Kårtvet, Stablum, Kluderud og Råen til Fiskum gamle kirke.

Den vestre veien, den som er månedens kulturminne, kan en følge i omtrent to kilometer etter at den passerer grensa til Eiker ved Kjennerud. Den går forbi gårdene Spissholt, Pinsle og Muggerud. Deretter er det uklart hvor den fortsetter. En vei fortsetter over Delerelva og opp bakkene til Krekling, der den møter den østre veien, den som biskopen valgte i 1595. Men sannsynligvis har det også fortsatt en vei videre fra Muggerud forbi Rustandgårdene og Rud ned til Fiskumvannet, der den har møtt på veien fra Åssida – og Kongeveien fra Bragernes til Kongsberg.

Den gamle ferdselsveien er markert med rødt. Den fiolette streken markerer grensen mellom Eiker (Øvre Eiker kommune) og Sandsvær (Kongsberg kommune).

Ved Spissholt krysser den gamle veien grensa til Øvre Eiker kommune..

Veien går tvers igjennom tunet på det idylliske gamle gårdsbruket Pinsle.

 

Plassen Nordli under Pinsle

Hovedbygningen på Søndre Muggerud.

Hovedbygningen på Nordre Muggerud.

Veitraseen ender ved Krekling dampsag, like ved den gamle jernbanestasjonen på Krekling. Herfra har det nok veien fortsatt i retning Fiskumvannet, men det er ingen tydelige spor etter dette.