Den store møllesteinen på Borge (Møllenhof)

Frode Caspersen 01.08.2005

I over 100 år lå den der, henslengt i Borgebekken som minne etter en svunnen tid. Men i 1938 skjedde det noe. Den store steinkolossen på rundt syv tonn , ble etter etter store strabaser trukket fram fra ulendt terreng og fraktet 50 meter bort til kjørbar vei. «Sjefen» for dette prosjektet var en driftig ingeniør med interesse for vår lokale historie.

Flyttingen av møllesteinen ble omtalt i Drammens Tidende 28. november 1938, og vi gjengir artikkelen i sin helhet. Vi vil i tillegg få nevne at steinen ble gitt til museet av Erling Skogly.

7 tons møllesten til Drammens Museum.

Den har tilhørt Norges eldste grynmølle, på Møllenhof, Nedre Eiker

Flytting av møllesteinen 1938. Fra venstre: Erling Skogly, Erling Hamarstrøm, Hans Skogly. Jenta på bildet under, er Reidun Stake. Gjengitt med tillatelse av Drammen museum

«I disse dager er det blitt arbeidet med å få sendt en stor og meget gammel møllesten til Drammens Museum fra Prestebråten som ligger på Møllenhofs grunn på Nedre Eiker. Denne sten som måler 2,65 meter i diameter, 1 meter i bredde og veier over 7 tonn, har efter mølledriftens slutt ligget henslengt og nærmest upåaktet gjennem lange tider inntil ingeniør Juel* nylig kom i tanker om å overlevere den til Drammens Museum. Stedet hvor stenen har ligget har et meget vildt og ulendt terreng og det er nedlagt et stort arbeide med å få løftet den op og likeledes med å få transportert den fram til kjøreveien som ligger 40 – 50 meter ifra. Dette arbeide er som man vil forstå blitt meget kostbart, men Krogstad Cellulosefabrik vil dekke alle utgifter. Herfra skal den videresendes til Drammen med bil som Drammens Jernstøperi velvillig har stillet til gratis disposisjon.Efter forlydende og efter en beskrivelse i Nedre Eikers historie skal denne møllesten ha tilhørt en grynmølle som i sin tid var Norges første og eneste mølle i sitt slag.

Steinen på bildet med karene, er flyttet. Den lå opprinnelig nede i skråningen.

Den blev bygget av en mann ved navn Peder Tyrholm i 1700- årene på eiendommen Borge som efter denne tid fikk navnet Møllenhof. Ennu den dag i dag bærer stedet det samme navn til minne om Norges første store anlegg på mølleindustriens område. Noen år senere blev det også opført en siktemølle. Også denne var den første mølle som leverte finsiktet hvetemel hertillands. Før denne tid blev alt finsiktet hvetemel innført fra England. Denne møllen blev anlagt i en særdeles gunstig tid, da det nettop blev utførselsforbud i England på grunn av uår. Som man kan tenke sig gjorde møllen straks glimrende forretninger. Uten siktemøllen på Møllenhof vilde nok mangen husmor stått opprådd til julebaksten.

På samme tid kom en mann som het Godberg Paulsen til Eiker. Han var utlært møllebygger og hans fødeby var Flensburg i Slesvig. Efter Peder Tyrholms død, kjøpte Paulsen Møllenhof og overtok møllebruket der. Han var en meget dyktig mann i sitt fag og opførte flere møllebruk både på Eiker og i Oslos omegn. Som den smarte og klarttenkende forretningsmann han var, fikk han sine for bare en tiendedel av det som Tyrholm hadde måttet betale og møllene var like så gode i alle henseender. Godberg Paulsen slo seg ikke bare på mølledrift. På Møllenhof anla han også en oljemølle. Denne var også den første i Norge ihvertfall i Det sønnenfjelske. I forbindelse med denne anla han et «sæbesyderi» og fabrikerte en utmerket grønnsåpe som fikk en rosende omtale i Danmark. I Nedre Eiker blev det også oppført mange flere møller. Helt tilbake i 1417, hadde Eiker sin mølledrift, men det vil det være for langt å komme inn på det.
Herav kommer opprinnelsen til navnet Mjøndalen, eller Mølnadalen som den da het. Det kan nok herske litt tvil om enten det grynmøllen, siktemøllen eller oljemøllen denne sten har tilhørt. Men en ting er sikkert at hvilken mølle den enn har tilhørt så får i hvertfall Drammens Museum en møllesten som har tilhørt Norges eldste stormølle».

Hvilken mølle har så steinen tilhørt?

Fra «Nordske Intelligenz-Sedler» 1/6 1768. Møllenhoff averteres til salgs ved auksjon med bl.a.»en ny vel indrettet Olje-Mølle»

Drammen Museum har i sin årbok for 1938/39 gjort seg noen tanker om dette. Det refereres her til Hans Strøm sin «Physisk=Oeconomisk Beskrivelse over Eger» hvor han gir en meget nøyaktig beskrivelse over møllesteiner som var brukt på denne tiden. Som en kan se, har det vært både norske og utenlandske steiner. Om oljemøllen skriver Strøm:

«Dens store og paa kant staaende Møllesteene har han selv udhugget af Granit = Bierget ovenfor hans Gaard, ligesom han og for Olie = Møllen ved Christiania har givet Anslag paa en Granit = Art der i Egnen, der giver en langt bedre og varigere Møllesteen, end den man før brugte, der var en fra Holland hentet Kalk eller blaa Marmor = Art fra Jtalien».

Det viser seg nemlig at vår møllestein er laget av Drammensgranitt, ( rapport fra statsgeolog Rolf Falck-Muus 28/9-1944), og denne finnes også i «Bierget ovenfor hans Gaard»
Bildet ovenfor viser at steinen ble funnet liggende i en skrå stilling. Dette tatt i betraktning sammen med dens anselige størrelse ligger det nært å slutte at vi står overfor en av «de store paa Kant staaende Møllesteene» som Godberg Paulsen selv hadde hugget ut av fjellet ovenfor. Dette må da ha vært i 1767. Dette kan nok stemme, for i i 1768 blir Møllenhof avertert for salg ved auksjon med bl.a. «en ny vel indrettet Olje-Mølle».
Vår historie slutter her, men en ting er i alle fall sikkert, – her er det mye å «forske» videre på, og en skal heller ikke se bort fra at en bitte liten del av Eikerhistorien da må omskrives/korrigeres!

(* Johan Juel var ingeniør på Mjøndalen Gummivarefabrikk – «Kalosjen»)

Kilder: Drammens Tidende 28. nov. 1938. Drammen museum – årbok 1938/39.
«Nordske Intelligenz-Sedler» 1/6 1768
s/hv bilder: Drammen museum