Print Friendly, PDF & Email

Dragestein – Dragonstein – Dragumstein – Dragomstein?

av Frode Caspersen

 

På bildet: Anne Wollertsen 2005

Kjært barn har jo mange navn. Så også denne “berømte” steinen som befinner seg i underkant av Solbergfjellet og i overkant av “Indianerbyen” i Solbergelva.
Som en ser av tittelen over, begynner alle med ordet “drag” og nøkkelen til navnemysteriet ligger begravet her. Navnet skriver seg fra den tida hesten sto for transporten i skauen. Som trekkraft var den nesten enerådende til etter krigen. Det tradisjonelle skogsarbeidet foregikk om vinteren, og det var ingen dans på roser. For tømmerhoggeren måtte brøyte seg fram i knedjup snø, med redskap og ukesniste, til ei trekkfull tømmerkoie, en sprukken feleovn, ei rusten steikepanne og en kaffekjele som kanskje også var full av muggen grut. Kanskje satt litt på spissen, men det tunge arbeidet formet tømmerhuggerne. Nøysomme og hardbarka med nerver av stål, kan stå for en god beskrivelse. Egenskaper som virkelig fant sin nytte når tømmeret skulle driftes.
Det var ofte stor isoppbyggelse, “kjøyving”, og veldig glatt, så hest og kjører måtte ha hjelp for å komme helskinna ned. Vår sagnomsnuste stein ble et naturlig stoppested når de verste bakkene var unnagjort.

Her ble tømmerlasset lagt mot steinen (se bildet), og hest og kjører kunne ta en pust i bakken. Og så kommer det interessante. Før ferden videre ned åsen ble tømmerlasset “dratt om”, dvs. at bjønn og trosse ble strammet. Det hendte også at stokker ble “sleppt av” som etterstokker. Disse etterstokkene ble det ofte slått kjetting rundt for at de skulle fungere som brems.
I vår tids lokale språkdrakt ville vi vel snakket om “Draomsteinen” og da er ikke veien lang til “Dragomstein” og de andre variantene som nok har oppstått ved gjenfortelling.
En av de siste som gjorde drifta her, var Karl Antoni Kittilsen fra Konnerud (f. 23. okt. 1886, d. 19. juli 1965).

30.03.2015

Kilder:

Sverre Jørgensen (1902-1984) og August Pedersen (1908-1992) i samtale med Jørn Bjerkeseth
Stor takk til Jørn som har formidlet historien videre til Eiker Arkiv!

“Kommuneskogene 80 år” – skogbesyrer Sebjørn Hennum – utgitt av Nedre Eiker Kommune 1996