Ei gammel bjønnebørse

Klenodium fra Holtefjell
Tekst og foto: Per Ivar Søbstad
01.12.2007

Fra Holtefjells historie kjenner vi to legendariske bjørneskyttere som det har gått mange historier om. Den første var Engebret Guldbrandsen (1725-1806). Han skulle for ettertiden bli kjent som den sagnomsuste ”Embret bjørneskytter”. Det var han som ryddet Dalasetra og bodde der med sin familie. Nesten 100 år senere levde Ole Bårdsen Lien (1824-1895), som var en berømt bjørneskytter på Holtefjell ved siden av broren Lars (født 1818). De var sønner av Bård Larsen (1788-1869), som igjen var sønn av Lars Larsen d.e. fra Sørsvartskuren.

På sporet av Ole Bårdsens bjønnebørse

I en artikkel av Hans Jensen i DOT’s årbok 1937, fortelles det om ei gammel bjønnebørse. Hans Jensen hevder her feilaktig at Embret bjørneskytter var identisk med Ole Bårdsen. Olav Homlebekk har senere grundig dokumentert identiteten til Embret bjørneskytter slik vi ser ovenfor. Hans Jensen forteller at Oles gamle bjønnebørse er et klenodium som oppbevares av Trond Solbergsetra (1861-1945) «blant sine mange gamle, rare jaktremedier». Med dette som utgangspunkt, undersøkte jeg om de siste beboerne på Solbergsetra, familien Bermingrud, visste noe, men de kjente ikke til børsa. Men Trond Solbergseters yngste datter, Karen (snart 90 år), og hennes etterkommere kjente til ei gammel bjørnebørse. Den er i familiens eie og de vet at den har tilhørt Trond Solbergseter og at den før ham igjen har tilhørt en berømt mann. Da begynner kabalen å gå opp. Dette må være et våpen brukt på jakt på Holtefjell. Men den har ikke noe navn og årstall inngravert. Olav Homlebekk kunne imidlertid fortelle meg at Arne Thorkildsen en gang viste ham Ole Bårdsens børse. Denne hadde navnet hans malt på skjeftet pluss et årstall (antakelig 1862). Arne Thorkildsen (90) kan ikke i dag huske hvem som eier denne børsa, så der er vi like langt. Men det er uansett et virkelig klenodium fra Holtefjell vi har å gjøre med her.

Odd Aasgaard med Ole Baardsens bjønnebørse.

Hva slags børse er dette?

Tom Ingebrigtsen, ekspert på gamle våpen, kan fortelle at geværet er sivilt, og har såkalt perkusjonslås. Perkusjonslås kom i bruk rundt 1840. Som så mange andre geværer, var dette opprinnelig et flintlåsgevær som ble bygget om til perkusjon rundt 1850, noe som var ganske vanlig i Norge. Dette geværet kan være fra sent 1700- til tidlig 1800-tall.
Siden børsa ikke er stemplet eller signert, er det meget vanskelig å finne ut hvem som har laget den. Det var gjerne dyktige smeder eller lokale børsemakere som laget våpen den gang.

Her ser vi den gamle flintlåstypen. Det ble laget en gnist ved at en flintstein ble slått mot stål. Det sies at flintlåsen ble utviklet i Frankrike omkring 1612. Viktig i utviklingen var Marin le Bourgeoys. Han var ansatt i Louvre våpenhus av kong Henri IV. Flintlåsproduksjonen spredde seg langsomt i Europa, og i siste halvdel av 1600-tallet ble den mer vanlig enn hjullåsen. Flintsteinen ser vi er skrudd fast. Den måtte skiftes ganske ofte.

Slik ser perkusjonslåsen ut. Perkusjonstenning ble utviklet i 1805 av John Forsyth fra Aberdeenshire. Denne avfyringsmekanismen var et stort skritt fremover i forhold til flintlåsen fordi den ikke brukte en utsatt fengpanne til krutt for å starte tenningen av hovedladningen. I stedet hadde denne et enkelt rør som førte rett inn i løpet. Perkusjonstenningen kom ikke i alminnelig bruk før i 1840 årene.

Hvem kan ha eid børsa?

Hverken Ole eller Lars kan ha anskaffet denne som nytt våpen, til det er børsa for gammel. Det er også tvilsomt om Embret bjørneskytter kan ha eid børsa, til det er børsa for ny. Den kan ha tilhørt Bård. Det er ikke registrert noen felte bjørner på ham, men det versjerer en jakthistorie hvor han er på jakt sammen med sine sønner Ole og Lars. Men alt dette er bare spekulasjoner. I en tid hvor de fleste uthus hadde «bjønnetak», var det nok mange som kunne tenkes å ha hatt et slikt våpen.

Hvor farlig var rovdyra egentlig i gamle dager?

Bjørnen var en reell trussel mot husdyr og noen ganger også mot mennesker i gamle dager. Å miste ei ku eller en sau, var et tap som virkelig sved. I tiden 1733-1803 ble det utbetalt skuddpremie på 111 bjørner og 132 ulver, tilsammen 243 rovdyr. Så sent som i 1880 var det vanlig å høre ulvehyl når natten falt på. Vi har også dokumentert ett tilfelle hvor et menneske ble drept av bjørn her. Det finner vi i «Kirkebok for 1709 Døde Eker» Her står det om Sara Hansdatter, datter av Hans Schott, at hun «blef schamferet af en Biørn hvor af hun Kort eftter døde». Sara ble 18 år, 3 måneder og 9 dager gammel.

Den siste bjørnen som ble skutt, ut fra mine kilder, falt i 1891. Dette er beskrevet i «Bi-jagten», utgitt i 1911 av Thorleif Bache, Drammen. Men det er usikkert om dette virkelig var den siste bjørnen som ble skutt på Holtefjell. Det er ikke offentliggjort noen oversikt over skuddpremier etter 1845, men fra tid til annen streifer det bjørner omkring her fortsatt. Så sent som for to år siden så jeg jeg selv spor etter bjørn litt vest for Grølla. Tidlig i sommer (2007) ble to kyr i Bingenområdet drept av bjørn og jurene revet av. Men dette var tilfeldige streifdyr. Det er lenge siden vi hadde faste stammer av bjørn her.

Hva er en bjørnestilling?

En bjørnestilling var en liten plattform bygd på et slags stillas eller oppe i et tre hvor det var lett å sikte på bjørnen. Som åte kjøpte man gjerne en gammel hest billig, skjøt den, og la den nedenfor bjørnestillinga. Men bjørnen er veldig forsiktig og mistenksom av natur. Når den finner åta, lusker den gjerne omkring og trekker seg så tilbake. Det er viktig at bjørneskytteren er tålmodig. Med de gammeldagse munnladningsgeværene kunne man ikke sløse med skuddene. Det tok tid å lade for et nytt skudd. Etter en tid ville bjørnen komme tilbake og snuse litt og kanskje prøve å dra åtet avgårde. Derfor la de tømmerstokker over hestekadaveret slik at det ikke ble lett å fjerne åta. En annen metode var å legge stokker både under og over kadaveret. Stokkene over og under ble bundet sammen slik at det ble nærmest umulig for bjørnen å dra med seg åta.

På Grasåsen hadde Ole og Lars en bjørnestilling. Det var også en gammel bjørnestilling ved cellene nær Junger. Rett før vi tar til venstre mot cellene er det en kolle som ble brukt som bjørnestilling i gammel tid. Rester etter den skal ha vært synlige så sent som i 1920-åra. På kartet «Eiker vest» finner vi også et sted kalt «Bjørnestillinga». Den er også kjent som «Harstadstillinga» fordi den lå på grunnen til Harstad gård.

I Svartskurengrenda, og sikkert også på andre steder på Holtefjell, var det bjørnetak på alle uthusbygningene, dvs en plattform hvor de kunne sikte på bjørn om den nærmet seg gården. Det versjerer flere dramatiske bjørnehistorier både om Ole og Embret.

Kilder:
Olav Homlebekk: «Embret Bjørneskytter» i Eikerminne 1991
Olav Homlebekk: «Feldte rovdyr paa Eker fra 1733»
Bent Ek: ”Litt om Svartskurdenslekta og beboelsen i Svartskurden”
Hans Jensen: «Gjennom setergrenda på Eikerskogen», DOT årbok 1937
Thorleif Bache: «Bi-jagten», 1911
Artikkel om Bårdsenbrødrene, datert 1934, i Buskerud Jeger og Fiskeforenings årbok Våpenekspert Tom Ingebrigtsen
Karen Olsen, Trond Solbergseters datter, og hennes etterkommere.