Ekstrem forvandling av kommunesenteret Mjøndalen
Tekst og foto: Anne Gallefos Wollertsen NE
14.12.2009
Nedre Eiker har 125-års jubileum som selvstendig kommune i 2010. Dette, og det faktum at kommunesenteret Mjøndalen sårt trenger en forskjønnelse, er bakgrunnen for at Mjøndalen Handels- og Serviceforening og kommunen i fellesskap inviterte til åpent idemøte med tema Ekstrem forvandling i kommunestyresalen i rådhuset mandag 7. desember 2009.
Forhistorien
Gledelig var kommunestyresalen nærmest fullsatt av om lag 50 engasjerte eikværinger i en blanding av vanlige innbyggere, politikere og pressefolk denne kvelden.
Ordfører Elly Therese Thoresen ønsket velkommen og informerte om forhistorien til prosektet. Det hele begynte høsten 2008 da Hagbart Solløs, skulptør fra Mjøndalen, ønsket å høre med kommunen om den var interessert i å utforme en skulpturpark på Wildenveys plass. Så kom Mjøndalen Handels- og Serviceforening på banen fordi leder Liv Marit Olsen hadde vært i Larvik og sett en utrolig og flott forandring av kaianlegget der – utført på 48 timer! Da kom tanken – kunne man gjøre noe lignende i Mjøndalen?
Dugnad
Dermed gikk skulptøren, næringslivet og kommunen sammen og besluttet at de vil gjøre en dugnad for å forskjønne Nedre Eikers kommunesenter – noe som er ganske enestående for denne type arbeid – men som er en god oppfølger av alt det øvrige frivillige dugnadsarbeidet i kommunen. Og det skal altså skje i løpet av 48 timer med ferdigstillelse 18. juni 2010! Det er nemlig dagen for markering av kommunejubileet.
Kveldens konferansier, Dankert Freilem, leder av Rådet for Drammensregionen, syntes det var flott at Nedre Eiker kommune vil gjøre arbeidet med forskjønnelsen på denne måten med dugnadsarbeid i løpet av to døgn – noe som er helt anderledes enn vanlig kommunefart, mente han. Det er også ganske enestående at kunstnere, innbyggere og kommunen går sammen, fremholdt Freilem.
Lederen av Handles- og Serviceforeningen kunne også fortelle at de hadde spurt ca 60 bedrifter om interesse for prosjektet, og at de hadde fått mye positiv vilje til forskjønnelsen.
Hva er gevinsten?, spurte Freilem. Og svaret var et penere sentrum – som forhåpentligvis ville føre til mindre interesse for ødeleggelse og tagging, det vil bli hyggeligere å handle der og sentrum vil rett og slett bli et triveligere sted.
Kostnader
Freilem spurte ordføreren om hvordan prosjektet kunne forsvares økonomisk, med tanke på den økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i nå. Ordførerens svarte at dette kan gjennomføres nettopp fordi «alle» står bak. Kostnadsrammen er 12 – 14 millioner kroner. Det blir en dugnadsinnsats, og midler fra næringslivet blir viktig. Kommunen selv vil bidra med 4 millioner. Og kriteriet for prosjektet er altså at forandringen av Mjøndalen skal gjennomføres i løpet av 48 timer – da blir også kostnadene der etter.
Presentasjon av forslagene
Fram til møtet hadde to landskapsarkitektfirmaer og Hagbart Solløs arbeidet med sine forslag – uten honnorarer, altså på dugnad – og disse forlagene ble så presentert. En jury ledet av Ulf Tellefsen ville vurdere forslagene og komme med sin innstilling onsdag 9.desember.
Landskapsarkitektfirma Innby
Først ut var firmaet Innby og landskapsarkitekt Ola B Vettum, som også hadde vært med på utviklingen av Hokksund. Vettum mente at det vil bli en formidabel utfordring mht handel hvis planene for Buskerudbyen og utviklingen av Krokstadelva blir en realitet – det hjelper ikke for Mjøndalen!
Vettum tok utgangspunkt i kvadraturen i Mjøndalen og stasjonsbyen Mjøndalen: Hva kan man samle seg rundt? Hva finnes på stasjonen? Han mente torget – plassen der hvor gatekjøkkenet ligger mellom Krogsrud og Jern og Bygg, måtte bli grønt og knyttet til en møteplass for aktiviteter – ikke handel.
Han ville videre beholde to flotte trær ved torget, mente man må ha en trivelig passaje mot jernbanestasjonen og at en orkidepark midt i området ville være mulig. Dette for å fremheve Nedre Eikers posisjon som landets fremste orkidekommune, og gjøre torget grønnere. Torget vil da bli et grønt hjerte i kommunen, gjerne med en paviljon.
Hva med skaterne?, kom det spørsmål om. Man kan også islegge flatene rundt orkideøya om vinteren slik at man får en familieskøytebane. Underlaget på torget kunne f eks være grus.
Arkitekten mente videre det er viktig å utbedre husfasadene mot stasjonen/trafikknutepunktet.
Han spurte videre: Hva er torgfunksjonen? En krysning mellom torg og park – et grønt torg? Skal stedet ha rom for konserter osv?
Landskapsarkitektfirma Hindhamar
Dette forslaget ble presentert av landskapsarkitekt Bjørn Krogh Johansen, som har bodd i Mjøndalen i 50 år og har arbeidet i Nedre Eiker kommune. Han mente torget måtte bli et sted for arrangementer – og det eksisterende «torget» i Mjøndalen er jo Wildenveys plass, mente han.
Han fortalte videre at KIWI skal bygges om og ut med leiligheter, og mente det er viktig at nye bygg rundt torget henvender seg mot/til torget.
Videre bør plassen ha golv fortrinnsvis av stein, og det bør bygges et amfi/»fuglefjell». Det bør videre være en «kulisse»/levegg/boder med ryggen mor jernbaneområdet, og en grønn «vegg» av søyletrær mot Jern og Bygg. Videre store blomsterurner hvor vekstene kan skiftes ut med årstidene, benker og gode permanente lyskastere.
Krogh Johansen mente det er viktig med et «åpen» torg – ikke overmøblert. Markedsdager f eks trenger litt plass. Man kan starte med noen «robuste» ting, og utvikle derfra. Det er også behov for en lekeplass i sentrum, og den kan knyttes til det nye torget.
Videre bør man kunne stenge Arbeidergata slik at den ved spesielle arrangement blir en del av torget.
Gruppearbeid
Etter de to presentasjonene ble publikum plassert i grupper, og bedt om etter 20 minutters diskusjon i gruppa å framlegge sitt syn på alternativene. Saker som da kom fram var bl a:
Gruppe 1:
– åpen park eller sluttet form/torg?
– spennende med evt.åpning mot jernbaneområdet
– ønske om handel, aktiviteter, fleksibilitet mht utforming
– viktig å fungere fint i det daglige
– universell utforming et krav
Gruppe II:
– plan B, torg, ønskes
– treffplass for folk i hverdagen foretrekkes, ikke en plass som kun brukes på «høytidsdager» eller ved spesielle arrangement
– parkeringsfohold?
– lekeplass med klatreskulpturer?
– scene/lyd/bilde må ikke glemmes
Gruppe III:
– torg ønskes, ikke park
– Arbeidergata bør kunne stenges ved visse arrangement
– god passasje mot jernbanen viktig
– lekeplass på torget ønskelig – det som i dag er grøntareal mot jernbanen
– skulpturer som er lekevennlige ønskes
– offentlige toaletter ønskelig
Gruppenes ønsker ble så overlevert juryen, slik at den kan ta betraktningene med i sitt videre arbeid.
Skulpturparken
Skulptør Hagbart Solløs la fram sitt forslag til fornyelse av Wildenveys plass, som han mener er et fint og spennende område ved bekken Veia.
Han vil benytte kalkstein fra bruddet i Mjøndalen i en delvis omkransende mur, og setter i den inn relieff med elementer fra Eikers historie som f eks er knyttet til elva, cellulosefabrikkene og kalkfabrikken. Han vil videre få inn skulpturelle elementer i samarbeid med den japanske kunstnervennen Makoto Fujiwara – resultatet blir dermed på internasjonalt nivå.
Solløs vil videre føre vann fra Veia fram til en fontene, og derfra videre til en vannsone i slynger og så tilbake til Veia. Dette vil medføre at bekken må graves ut noe og demmes opp 10-15 cm til en dam for å skaffe nok vann.
Solløs viste en powerpointpresentasjon av prosjektet, som bl a viste Fujiwaras skulpturer oppå muren samt i parken og på en trappeoppsats. I prosjektet vil også kvadraturen gjentas. Det blir videre en portal i stein som vender mot Portåsen. Den eksisterende statuen av Wildenvey blir integrert i det nye prosjektet, og Knudsen-smia blir nærmest «portnerbolig» til parken og «innlemmes» i den. Videre kommer en scene på ca 20×15 meter.
Det planlegges også overraskelsesmmenter i muren – som f eks en lytteskulptur med opplesning av Wildenveys dikt.
Solløs filosoferte også over steinen, vannet og Wildenvey – fortid, nåtid og framtid.
Mht finansiering, så er dette en del av det samme prosjektet som torgeprosjektet, altså en dugnad med Nedre Eiker kommune og handelsstanden og andre innbyggere.
Drøm eller virkelighet
Dankert Freilem funderte på om dette prosjektet ville bli så spennende og anderledes at Dagbladet ville komme og presentere det? Blir det noe mere enn design? Blir det for alle – til alle årstider? Hva bør velges – hva bør vrakes? Og kanskje blir dette den første parken i Norge som blir finere i mørket enn i lyset?
Juryens beslutning
Juryens formann, Ulf Tellefsen fra Innsam AS, fortalte at man var kommet fram til å gi en anbefaling av landskapsarkitektfirma Hindhamars forslag.
Følgende var viktig for begrunnelsen:
Torgfunksjonen, urbaniteten, leveggen og forbindelsen mot jernbaneområdet. Videre lekemulighetene for barn og ungdom, de kunstneriske elementer og god belysning – folk skal i framtida huske Mjøndalen sett vinterstid!
Fasevis utbygging alt etter økonomi, ble også fremhevet.
Avslutningsvis takket ordføreren for frammøtet og interessen, og overrakte et eksemplar av bildet «Dugnadsånd» som takk til hver av landskapsarkitektfirmaene samt til Hagbart Solløs.
Eiker Arkiv vil følge utviklingen av dette prosjektet, og legger kontinuerlig inn informasjon om framdriften:
15.01.2010: Torsdag 13. januar hadde Nedre Eiker kommune samarbeidsmøte med de gårdeierne som er naboer til torget. På møtet orienterte kommunen om prosjektet, og ønsket også å drøfte hvordan gårdeierne kan være med på å ruste opp og forskjønne eiendommene rundt torget.
Landskapsarkitekt Hindhamar har frist til 4. februar med å levere det endelige forprosjektet.
08.02.2010: Kronerullingen er i gang, og lederen av Mjøndalen Handel- og Serviceforening, Liv Marit Olsen, forteller til Eikerbladet 5. februar at man har god tro på man skal nå målet om 1,5 millioner kroner i gaver og en dugnadsinnsats verdt 4,5 millioner. Kommunen støtter med til sammen 8 millioner hvorav 4 var avsatt i 2009 og 4 i 2010. Næringslivet i Nedre Eiker har nå fått tilsendt brev med bønn om støtte, og Olsen hadde over 2000 navn på lista si. Man kan velge mellom ulike størrelser på andelsbrev – fra
kr. 200,- og opp til kr. 100.000,-. De største bidragsyterne vil få inngravert navnet sitt på en bauta som plasseres enten i Mjøndalen park eller på det nye torget. Flere av de større entrepenørene i kommunen har meldt at de vil bidra.
4. februar var innkommet beløp kr. 310.000,-.
22.02.2010: 13. februar var innkommet beløp i kronerullingen kr. 445.000,-.
23.mars 2010: 20. mars var det kommet inn kr. 491.000,-. Totalt utgjør kronerulling og dugnadsbidrag til sammen 2,2 millioner kroner. NRK vil filme forvandlingen av torget i uka før 18.juni. Trolig blir filmen sendt i Norge Rundt.
20. april 2010: 15. april var det kommet inn kr.515.000,- på kronerullingen, dugnadsinnsatsen fra næringslivet er verdsatt til kr. 780.000,- og rabatter gitt av næringslivet utgjør kr. 901.500,- i besparelser.
18. juni 2010: Orkidetorget åpnes! Se egen artikkel.