Under Middelalderdagene i 2018 ble det laget en solid klopp fra middelalderleiren over et myrområde ut til ei øy med fast land og flott utsikt over Fiskumvannet. Arbeidet ble ledet av tømrer Øyvind Mauren, med hjelp fra deltakerne på Jonsokleiren.

I løpet av sommeren 2023 skal det settes opp benker ved enden av kloppen, samt skilt med litt informasjon om det en ser rundt vannet. QR-koden på skiltet fører til denne nettsiden, der en kan lese mer om de ulike stedene.

Her er litt opplysninger om noen av stedene en kan se fra dette utsiktspunktet. Ved å bruke lenkene i teksten, kan du lese mer på lokalhistoriewiki:

1 – Fiskumvannet er cirka 3 km2 stort og ligger 19 m.o.h. Et smalt sund – Eikerensund – forbinder det med innsjøen Eikeren, som strekker seg sørøver inn i Vestfold. Tre elver fører ut i Fiksumvannet – Delerelva, Fiskumelva og Dørja. Det har avløp gjennom Vestfosselva, som renner ut i Drammenselva ved Hokksund. Den nordvestre bredden av Fiskumvannet er et våtmarksområde med rikt fugleliv, og dette ble fredet i 1972 som Fiskumvannet naturreservat.

2 – Hegstad (gnr.161 på Fiskum) var alt i middelalderen delt i tre gårder, men ble seinere en del av Skjelbredgodset. På 1700-tallet ble gården delt i Nordre og Søndre Hegstad, og seinere ble Nordre Hegstad delt i to bruk. På grunn av vegetasjon er bare det nordligste av disse tre gårdstunene synlig herfra.

3 – Skjelbred (gnr.162 på Fiskum) var adelig setegård i middelalderen og tilhørte seinere slekter som Skak, Huitfeldt, Dyre og Mechlenbourg. På 1800-tallet ble gården delt i to bruk, og gårdstunene på begge kan så vidt skimtes.
4 – Lundteigen (gnr.163 på Fiskum) er en middelaldergård som seinere ble en del av Skjelbredgodset. På 1800-tallet ble gården delt i to bruk, som ligger samlet i et klyngetun.

5 – Skarra (gbnr.54-55 i Haug) er delt i fire bruk fordelt på to matrikkelgårder. De gårdstunene som synes herfra er Øvre Skarra (55/1) og Nedre Skarra (54/2).

6 – Eik (gnr.43-44 i Haug) består av to matrikkelgårder – Lille Eik til venstre og Store Eik til høyre.

7 – Dørja er en 12 kilometer lang elv som starter ved skogsvannet Dørsjø og munner ut i Fiskumvannet. Hele veien danner den grense mellom Haug hovedsogn og Fiskum sogn. Det har vært ulik industrivirksomhet langs elva, blnat annt møller, sagbruk og bergverksdrift, og det var tømmerfløting her på begynnelsen av 1900-tallet. Den ytterste delen av elva renner gjennom Fiskumvannet naturreservat.

8 – Lunde (gnr.45-47 i Haug) består av tre matrikkelgårder. Herfra kan en se Nedre Lunde (til venstre) og Søndre Lunde, mens Nordre Lunde er skjult av vegetasjon.

9 – Måsnes (gnr.41-42 i Haug) består av to matrikkelgårder – Nordre og Søndre Måsnes. Nordre Måsnes ble seinere delt i to bruk.

10 – Flesaker (gnr.40 i Haug) ligger godt synlig der Fiskumvannet munner ut i Vestfosselva.

11 – Flesaker transformatorstasjon sto ferdig i 1928 og var et knutepunkt i kraftforsyningen på Østlandet. Det ble overført kraft hit fra Rjukan og Norefallene i Numedal, seinere også fra Mår og Tokke i Telemark.

12 – Vestfosselva med Flesakerstøa. Vestfosselva renner gjennom tettstedet Vestfossen og forbinder Fiskumvannet med Drammenselva. Ved Flesakerstøa var det tidligere dampskipsbrygge, med ruteforbindelse til Eidsfoss i andre enden av Eikeren, og her var det også stoppested på Kongsbergbanen, som sto ferdig i 1871. I 1910 ble Vestfosselva mudret opp, slik at dampbåten «Stadshauptmand Schwartz» kunne gå helt til Vestfossen.

13 – Petraborg ble bygd som lystgård av godseier Niels Otto Omsted da han giftet seg i 1803 og fikk navn etter hans kone, Petronelle Juul von Cappelen. Etter at Fossesholmgodset ble oppløst i 1822, har Petraborg vært et selvstendig gårdsbruk.

14 – Røkeberghøgda er en tettbebyggelse like vest for Vestfossen rundt gårdene Røkeberg (gnr.28-30)

15 – Furua var en gammel boplass under Fossesholmgodset. På 1980-tallet ble området utbygd som boligfelt.

16 – Besseberg (gnr.36 i Haug) er en matrikkelgård som har vært delt i to bruk siden 1800-tallet.

17 – Fiskumlia sykehjem ble bygd på 1970-tallet ved hjelp av midler fra de lokale sanitetsforeningene, og stedet ble drevet av Buskerud fylke som et pleiehjem for demente.

18 – Stevning var et gårdsbruk som i mange år var et underbruk av Fossesholmgodset. I nyere tid har det også kommet flere bolighus i dette området.

19 – Grinna var en gammel boplass under Fossesholm, og Grinnahaugen ble brukt som stevne- og samlingsplass. I nyere tid har det også kommet flere bolighus i dette området.

20 – Såsen (gnr.37-38 i Haug) består av matrikkelgårdene Store Såsen og Lille Såsen og er delt i flere bruk.

21 – Haugen var et gårdsbruk som i mange år var et underbruk av Fossesholmgodset.

22 – Sand består av flere gårdsbruk som i mange år var et underbruk av Fossesholmgodset. De ligger ved Sandsbukta i enden av Eikeren og er knapt synlige herfra.

23 – Brekkeåsen er både navn på åsen ovenfor Brekkegårdene og på det bruket som ligger høyest og lengst vest.

24 – Sundet var et gårdsbruk som i mange år var et underbruk av Fossesholmgodset.

25 – Eikerensund bru sto ferdig i 1924 og erstattet den gamle ferjeforbindelse over sundet mellom Eikeren og Fiskumvannet. Den opprinnelig brua var ei hengebru, som i 1979 ble erstattet av ny bru.

26 – Brekke (gnr.111 i Fiskum) er en gammel matrikkelgård som er delt i fem bruk.

27 – Sundhaugen ligger på vestre siden av Eikerensund. Det var opprinnelig et småbruk som var utskilt fra gården Skarrud, men i 1938 ble Sundhaugen Turistpaviljong bygd her, og stedet er en av de mest populære badeplassene på Øvre Eiker.

28 – Forsvarsåsen (Brekkeborgen) ovenfor Brekkegårdene er et bygdeborganlegg som trolig skriver seg fra eldre jernalder. Det er merket sti fra parkeringsplass ved Riksvei 35.

29 – Hakavikledningen er en kraftledning fra Hakavik kraftverk til Asker. Den ble bygd omkring 1920 og var et ledd i elektrifiseringen av de første jernbanestrekningene i Norge. Både kraftverket og Hakavikledningen er i dag fredet som et teknisk-industrielt kulturminne.

30 – Hamrefjellet ligger ovenfor Hamregårdene (gnr.112-113 i Fiskum) og er et område med spesielt mange interessante bergarter.

31 – Skarrud (gnr.121 i Fiskum) er en gammel navnegård og en av mange gårder på Fiskum som driver fruktproduksjon i stor skala. Skarrud barnehjem ble etablert på gården i 1924 av de lokale sanitetsforeningene, opprinnelig for tuberkuloserammede barn, men seinere som en instutusjon innenfor ungdomspsykiatrien. Buskerud fylke overtok driften i 1972, og barnehjemmet ble avviklet i 1983.

32 – Skomakerbukta er ei bukt i Fiskumvannet på grensen mellom gårdene Skarrud og Råen. Det var flere gamle boplasser i dag, somf fortsatt er i bruk enten som bolighus eller fritidsbolig.

33 – Nedre Råen (gnr.122 i Fiskum) er den nordligste av tre Råen-gårder, og den ble delt i to bruk på 1800-tallet. Gården ble også kalt «Kapteis-Råen» fordi den på 1700-tallet gjennom flere generasjoner tilhørte kapteiner i Det egerske kompani. Buskerud Folkehøgskole ble holdt på gården i årene 1909-1013.

34 – Mellom-Råen (gnr.123 i Fiskum) er den mellomste av de tre Råen-gårdene, og den ble delt i to bruk på 1800-tallet.

35 – Fiskumelva har en lengde på omtrent 12 kilometer og har sine kilder i flere vann og tjern i Lurdalen og munner ut i Fiskumvannet ved Fiskum gamle kirke. Langs elva har det vært ulike typer iondustrivirksomhet, blant annet møller, sagbruk, bergverksdrift og teglverk.