FØDT SOM KUNSTNER – PER STEENBERG (1870 – 1947)

Tekst: Trond Bollerud
Tilrettelegging: Bente Krantz og Frode Caspersen
02.06.2013

Tittelen er lånt fra Gunnar Heibergs Ibsen-biograf. Han valgte den fordi det i Ibsens familiebakgrunn og oppvekstmiljø ikke fantes noe som tydet på at han skulle bli den han ble. Ibsen var av dem, som fra tid til annen, uten forklarlig grunn, ble født som kunstner.

Jeg synes tittelen passer på Per Steenberg også. Så vidt jeg kan skjønne, var det intet i arv eller miljø som gir grunnlag for at han heller skulle bli den han ble. Det var rett og slett en kunstner som ble født på Korshorgen I Nedre Eiker den 17.mars 1870. De ytre forhold var ikke av en slik art at denne kunstneren kunne nå fram. Slik gikk det heldigvis ikke. Gjennom sterk vilje og iherdig, målbevisst arbeide, fikk han vokse og utvikle seg til berikelse for norsk musikkliv og til velsignelse for Den norske kirke. Vi vet ikke mye om Per Steenbergs oppvekstår i Nedre Eiker. Sønnen, Odd Kristian Steenberg, forteller at heller ikke han kjenner farens barne- og ungdomsår. Om denne perioden av sitt liv fortalte han svært lite. Barndomshjemmet var preget av en alvorlig, haugiansk kristendomsforståelse. Selv om Per Steenberg aldri forlot sin kristne arv og tro tok han tidlig avstand fra den mørke, strenge pietismen.

Fra barn til lærer
Som barn ville han gjerne lære å spille fiolin, men mora nektet ham. For henne var den et Djevelens instrument som bare hørte hjemme der det var fyll og dans. Men i hjemmet var en salmodikon, og den brukte han. Det er et svært enkelt instrument, lett å spille på og mye brukt i datidens skoler. Gjennom lærer og organist Tangnæs spill på orgelet i Nedre Eiker kirke, fikk han nok også musikalske impulser.
Mora må ha hatt sine tanker og drømmer om sønnens fremtid. 

Det var ikke henne imot at han valgt å utdanne seg til lærer. Å bli lærer var bygdeguttenes mulighet til videre utdannelse den gangen. Første steg på veien ble den høyere skolen i Kongsberg. Der hørte han organist A. Cleve, far til komponisten Halvdan Cleve. Neste steg ble Asker Seminarium. (Seminarium var benevnelsen på lærerskolene). Elevene skulle også lære å spille et instrument. Vanligst var salmidikon, men fiolin og orgelharmonium var også mye brukt. Der fikk Per Steenberg oppfylt sitt ønske om å lære fiolinspill. Odd Kristian Steenberg forteller at faren var en habil fiolinist. Antakelig lærte han også orgelspill. Det var ikke uvanlig at enkelte elever tok eksamen i to instrument.

Organisten og komponisten
Men det var ikke lærer Per Steenberg ville bli. Etter avlagt lærereksamen i 1889, fortsatte han på organistskolen i Kristiania, forløperen for musikkonservatoriet. Der avla han eksamen i piano og orgelspill i 1891. og den 27.august 1892 holdt han sin debutkonsert i Haug kirke hvor han spilte verker av Händel, Mendelsohn, Cappelen, Haarklou og Lindeman.

Etter disse avgjørende utdannings- og utviklingsår, ser det ut til at Per Steenberg etter hvert gjennomlevde en overgang mot den kirkemusikalske. Alt på denne tiden hadde han begynt å komponere. Men sine tidlige ungdomsarbeider vurderte han senere ikke særlig høyt. Odd kristian Steenberg forteller at han husker faren rev i stykker det aller meste av sine tidlige komposisjoner. Med ett unntak. Fra 1892 er det bevart en «Skizze-bog», som inneholder seks forskjellige arbeider: En korkomposisjon, Morgenstemning, to preludier for orgel og tre pianostykker. To av disse har tittelen Romanse, og ett Andante. Om disse tre stykkene sier Odd Kristian Steenberg:» Å lytte til disse er som å høre ham fortelle om seg selv og det miljø han vokste opp i».
Den ene romansen er et alvorlig stykke i ¾-takt, der venstre hånd arbeider med 8-delsnoter mens høyre har trioler. Om dette stykket sier Odd Kristian Steenberg at det er som et rop og ender i et spørsmål. Den andre somansen avspeiler det lyse og muntre i hans sinn. Andanten er ro og harmoni, balanse og fred, et vakkert landskapsmaleri slik det tar seg ut fra Korshorgen, der Drammenselva langt nede stille glir gjennom Eikerdalen.
Arbeidene i «Skizze-bog» er blitt til i tidsrommet 1.september til 15.desember 1892, altså kort etter hans debutkonsert. Odd Kristian Steenberg nevner at pianostykkene her avspeiler en viss betydningstid i den unge Per Steenbergs liv. Denne brytningstida var det endelige oppgjør med den mørke kristendomsoppfatningen fra hans hjem, og her modnet nok hans beslutning om å bli kirkemusiker.

Av andre ungdomskomposisjoner som er bevart, vil jeg kort nevne en strykekvartett for to fioliner, viola og viola-cello. Et partitur til en militærmarsj fins også, slett ikke det vi forbinder Per Steenberg med! Denne ble imidlertid framført av brigademusikken i musikkpavliongen i Studenterlunden i Kristiania. Dirigent vat ingen ringere enn Johannes Hansen, Valdresmarsjens far. Og så til slutt, tre sopransolister med pianoakkompagnement til tekster av P.A. Munch og Jørgen Moe.

Konservatoriet i Leipzig
Etter debutkonserten var Per Steenberg i fire år lærer ved Kristiania Waisenhus. Målet var å legge opp penger til et studieopphold ved konservatoriet i Leipzig, som den gangen var et senter for alle organister. Dit reiste han i 1896 for å studere komposisjon og orgelspill. Han fikk et lykkelig år der. Lærerne var professorene S. Jadasshon og Poul Homeyer med flere. Jadasshon gav Per Steenberg følgende attest :» Per Streenberg  er usedvanlig lykkelig begavet, behersker det hele område av den musikalske teori, harmoni, kontrapunkt, kanon, fugeformer osv., med full modenhet som hans arbeider:  Kanon, 5-stemmig dobbeltfuge for orgel m.fl. beviser». Århundreskiftet ser ut til å bety et skifte også i Per Steenbergs vurdering av egne arbeider. Selv om han i mange år hadde komponert, fant han først nå sine komposisjoner gode nok til utgivelse. I 1903 kom « Fem Indgangsstykker for orgel». Det første stykket, «Andante i C», tror jeg mange kirkegjengere vil kjenne igjen.

Mangfold og produktivitet
De følgende år kom komposisjon på komposisjon, for orgel, kor og ikke minst koraler.  Blant folk flest, er nok sistnevnte det best kjente og kjære.
Fra 1902 til 1927 var Per Stenberg organist i Vålerenga kirke, og fra 1927 til 1940 i Markus kirke i Oslo. Ved siden av var han lærer ved Oslo lærerskole og Oslo offentlige skole for blinde. 1935 til 1947 var han lærer i kontrapunkt ved Musikkonservatoriet i Oslo. Han dirigerte Kristiania Indremissions Ungdomsforenings Sangforening fra 1901 til 1914 og grunnla Markus Motettkor som han dirigerte til sin død. Per Stenberg var en skolert musiker. Hans arbeider viser oss en kunstner som kunne sitt fag, og forente dette med inspirert skaperevne til levende og levedyktig musikk. Det er også vel verd å merke seg at han som komponist ikke ble værende i en form eller stilart. Han var i stadig utvikling. Da nye ideer meldte seg i kirkemusikken, var han åpen nok til å ta disse opp og bruke dem.

Romantikeren
Jeg mener det er to perioder i Per Steenbergs liv som skapende kunstner. Den første går fram til begynnelsen av 1920-åra. I denne perioden er han en utpreget romantiker. Romantikkens idealer preger musikken hans. Men sønnen nevner at det allerede her  fins anslag til det som skulle komme senere. Fra denne perioden vil jeg nevne Bryllupsmarsj fra 1903, som han komponerte til søstrenes dobbeltbryllup i Nedre Eiker kirke. Ved den anledning spilte han selv. Så langt vi kjenner til, spilte han bare to ganger på orgelet i Nedre Eiker kirke. Den andre var ved kirkens 74-års jubileum i 1935. til denne anledningene komponerte han sin Festvesper. Andre verk fra denne perioden er Kirkekantate fra 1913 og Orgelfuge i G-dur, antakelig fra 1915. et krevende verk som får en til å tenke på J. S. Bach og Max Reger.

Inspirert av Laubbevegelsen
I 1920-åra ble Per Stenberg grepet av den såkalte Laubbevegelsen etter den danske komponisten og organisten Thomas Laub (1852-1927). I korthet var den bærende ideen i denne bevgelsen å fornye kirkesangen med grunnlag i reformasjonstidens rytmiske koral og harmonisering etter kirketoneartene. På denne tida begynner den andre perioden i Per Steenbergs liv. Han hadde en tid kjent til Laubs arbeider og ideer. Men først ut i 1920-åra tok han disse ideene opp i morsk sammenheng. I denne forbindelse studerte han Palestrinastilen i Berlin og København. Slik forberedte han seg på det som skulle bli hans hovedverk, en koralbok for Den norske Kirke, der reformasjonstidens koraler ble restaurert tilbake til sin opprinnelige rytme og harmonisert etter kirketoneartene. Bare den som hadde sikker kunnskap om dette stoffet, var skikket til en slik oppgave. Dette arbeidet kalte på vitenskapsmannen i Per Steenberg. I forordet til koralboka, gjør han rede for sitt arbeide. Dessverre opplevde ikke Per Steenberg å se sin koralbok fullført. Venner og elever sørget for å få den utgitt i 1949, to år etter hans død. Deres forord avsluttes slik: « Hans livsverk er ei gåve til Den norske Kyrkja». Man kan trygt si at hva Laub ble for Danmark, ble Per Steenberg for Norge. Fra denne perioden av hans liv vil jeg spesielt nevne hans 8-stemmige motett fra 1929. Den ble urframført i København og fikk god mottagelse.

Koralene
I omtalen av disse to periodene av Per Steenbergs kunstnerliv, har jeg bevisst utelatt koralene. En fullgod redegjørelse for disse vil kreve betydelig spalteplass. Men den vanlige kirkegjenger kjenner ham best gjennom disse. Ved koralene har han sunget seg inn i det norske kirkefolk. Selvsagt merkes de nevnte perioder også i hans salmemelodier. Av disse er hans rytmiske koraler fra den siste perioden de minst kjente. Dessverre er bare 5 av hans salmemelodier tatt med i den nye Koralboka/salmeboka, mot 9 i den gamle. I hans egen koralbok er selvsagt flere melodier med. Selv har jeg lyst til spesielt å nevne melodien til:  Å leva, det er å elska. En inderlig melodi som kler teksten godt. For øvrig viser jeg til hans koralbok.

Liturgiske arbeider
Per Steenberg var også aktiv i det liturgiske arbeidet. O.M. Sandvik som stod for utgivelsen av Graduale i 1925, og Vesperale for Den norske Kirke i 1941, knyttet Per Steenberg til seg som medarbeider. Han har bl.a. komponert det Sanctus som nå nyttes mest ved nattverden. Odd Kristian Steenberg har utarbeidet et register over sin fars arbeider, 730 nummer til sammen.

Eikværingen
Per Steenberg var en stillfarende person, med et varmt og lyst kristensyn og med mye humor. Et barn la ved en anledning merke til hans smale hender og lange, tynne fingre, og bemerket det til sin mor som strengt hysjet henne ned. En tegning av Hammarlund i Dagbladet i 1944, mener jeg må være treffende for det jeg har beskrevet. Som komponist, musiker og lærer fikk han stor innflytelse på en rekke yngre organister og komponister.

Vår egen Ragnar Holmen var en av dem. Om Per Steenberg og Nedre Eiker, har jeg ikke så mye å fortelle. Han reiste herfra svært ung, men jeg har fått bekreftet på flere hold at han var levende interessert i hjembygda. I sin tid ivret han for et nytt orgel i Nedre Eiker kirke. Det gamle orgelet, som ble bygd av Eriksen i Kristiania i 1862, var lite. Vel 40 år etter Per Steenbergs død bevilget kommunen midler til et nytt.

Jeg har allerede nevnt Festvesperen fra 1935. Til koret Samklang og dirigenten Ole Eknes dedikerte han 6 salmemelodier for blandet kor. Han harmoniserte Aage Holmens melodi til Eikervise av Gunnstein Anderson. Per Steenberg døde 28.juni 1947.

Per Steenberg-konsert
Ved en Per Steenberg-konsert i Nedre Eiker kirke 11.november 1990 overrakte ordfører Nils Liahagen en byste av Per Steenberg til kirken. Den er plassert i våpenhuset. I den anledning besøkte sønnen, Odd Kristian Steenberg og fru Liv Hazel kirken. Undertegnede holdt foredrag om komponisten. Samklang, dirigert av Eldar Steen, framførte flere av hans komposisjoner, bl.a. Kirkekantaten. Sonja Engstrøm og Sverre Moe var solister. Organist Nils Kristian Bonden spilte fra hans orgellitteratur. På Eiker Historielags høstmøte 22. november 1992 hadde vi gleden av å ha Odd Kristian Steenberg og Liv Hazel som gjester. Han kåserte da om de foran nevnte upubliserte klaverstykkene fra høsten 1892, og spilte dem. En historisk begivenhet, en offentlig framføring nøyaktig 100 år etter at de ble komponert!

Jeg retter en varm takk til Odd Kristian Steenberg for gjennomlesning og verdifulle råd i forbindelse med denne artikkelen.

Kilder:
Per Steenberg: Koralbok
Odd Kristian Steenberg
Odd Kristian Steenberg: Register over Per Steenbergs komposisjoner
Ragnar Holmen

Denne artikkelen er hentet fra «Eikerminne» (1992) og er gjengitt med forfatterens tillatelse.