Fotoserie: Glimt fra industrien på Eiker
Hokksund
I motsetning til Skotselv og Vestfossen, er ikke Hokksund noe typisk industristed. Det har først og fremst vokst fram som et kommunikasjonsknutepunkt og som administrativt sentrum for Eikerbygdene. Sagbruksvirksomheten i eldre tid lå utenfor selve sentrum, ved Hellefossen, Hoenselva og Vendelborg. Men fra slutten av 1800-tallet og fram mot mellomkrigstida, vokste det opp en del industri i tilknytning til jernbanestasjonen. Her ser vi Eiker Trikotasjefabrik i forgrunnen til høyre og midt på bildet Norsk Elektrisk Stålstøperi.
A/S Norsk Elektrisk Stålstøperi ble anlagt i Hokksund i 1916, men skiftet eiere etter en bran alt året etter. Det var planer om å sette i gang med produksjon av mangan og molybden, men det er uklart om dette noen gang ble gjennomført. Bygingene ble solgt til NSB på 1930-tallet.
Interiør fra Eiker Trikotagefabrik, som ble etablert ved Hokksund jernbanestasjon i 1923 og åpnet utsalg i de samme lokalene året etter. Innehavere var brødrene Bakkerud.
Også Hokksund har industritradisjoner som går tilbake til 1700. Det berømte glassverket på Nøstetangen ble startet i 1741 og var i drift fram til 1776. Tegningen er laget etter en av graveringene fra Nøstetangen og forestiller et glassverk på 1700-tallet. Dette er det nærmeste en kommer en billedlig framstilling av Nøstetangen.
De praktfulle lysekronene i Kongsberg kirke er blant de fremste kunstverkene fra Nøstetangen. Arbeidet ble påbegynt i 1759, men først i 1771 ble de tre kronene hengt opp. Foto: Bjørn Kristoffersen.
Gammelt foto fra omkring 1870, som viser sagbruksstedene rett nord for Hokksund. Til venstre ser vi de to Hellefoss-sagene, til høyre sagene og arbeiderboligene på Vendelborg.
Hellefos Træsliberi ble anlagt i 1889, men fusjonerte ni år seinere med Holmen Papirfabrik i Drammen til selskapet Holmen-Hellefos. Dette bildet er fra omrking 1910, da det fortsatt bare var sliperiet som lå ved Hellefossen. I 1917 ble også papirproduksjonen flyttet hit.
Etter krigen utvidet Hellefos kraftig, blant annet med egen kraftstasjon på østsiden av elva. På 1980-tallet ble fabrikken kjøpt av Orkla-Borregaard, og bedriften heter nå «Borregaard-Hellefos».
En av de ytterst få industribedriftene i det gamle Hokksund sentrum, var familien Braathens garveri. Det hadde røtter tilbake til begynnelsen av 1800-tallet og skal pprinnelig ha tilhørt en gruppe haugianere. Omkring 1880 ble garveriet etablert i denne bygningen ved bruenden.
Haugsund Meieri ble etablert i 1891 i den hvite trebygningen til høyre på bildet, men alt året etter ble produksjonen flyttet til den lave murbygningen i forgrunnen til høyre. Skiltet viser til Ekers jernstøberi, som lå bakenfor meieriet. I 1858 gikk Hokksund Meieri inn i den nystartede Eiker Meier, og den gamle meieribygningen er i dag apoteki
Eker Cementvarefabrik ble etablert på Loesmoen like utenfor Hokksund i 1913, med produksjon av takstein og sementrør. Flyfoto fra 1950-tallet.
Mye av industrien kom etter hvert til å bli etablert på Loesmoen, rett øst for sentrum av Hokksund. I forgrunnen til høyre ser vi Hokksund Trevarefabrikk, som ble etablert på 1920-tallet. Bakenfor ligger Eker Dampsag & Høvleri, som ble flyttet fra Vestfossen på 1950-tallet.
Varmtvannsberederprodusenten OSO flyttet fra Oslo på slutten av 1950-tallet og etablerte seg på Loesmoen.
Eiker Mølle (i bakgrunnen) ble etablert av Øvre Eiker kommune ved Hoenselva i 1909, i et område med rike industitradisjoneri Her har det gjennom flere hundre år vært mølledrift og vannsager. I forgrunnen ser vi Johan Borgersens fabrikk, som eksisterte en kort periode i etterkrigstida og produserte husbygningselementer.
Eiker Meieri ble etablert i 1955, som en sammenslutning av meieriene i Hokksund, Vestfossen og Fiskum. Tre år seinere sto den nye meieribygningen ved Langebru ferdig, og her var det drift fram til 1972, da det ble besluttet å overføre produksjonen til Fellesmeieriet i Oslo.
Rett etter krigen etablerte A/S Norsk Ytong seg ved Sem mellom Hokksund og Vestfossen, med produksjon av ytongelementer. Bedriften fusjonerte etterhvert med Siporex og ble seinere overtatt av Norcem og deretter H+H Celcon. Produksjonen ble nedlagt omkring år 2000.