NA-KU-HEL på tur:

Gamle husmannsplasser rundt Hoensvannet

Tekst og foto: Bent Ek
03.09.2007

Høstens NA-KU-HEL-arrangementer på Øvre Eiker åpnet torsdags med en rundtur rundt Hoensvannet , med Kristian Hannevig som omviser. Han har vært på farten i disse skogstraktene mesteparten av sitt 82-årige liv, og hadde hørt mange interessanter historier om menneskene som bodde på disse plassene før i tiden. Han fortalte om flere av plassene i den gamle Gorudvollen skolekrets – om Svartskuren, der det sto ei alm som ga spesielt godt barkemjøl, om Spærensetra, som var bebodd av den kjente bjørnejegeren Ole Baardsen, og om Olaf Solbergseter, som var den siste fastboende i disse traktene da han flyttet fra Homlebekksetra i 1975. Men først og fremst konsentrerte seg han om de fem stoppestedene på turen.

Første stopp var Skjølsetra. Dagens guide, Kristian Hannevig, står midt på bildet. Opprinnelig har nok dette vært seter for gården Skjøl, men seinere ble det husmannsplasser. De siste fastboende var Gustav og Jørgen Evensen, som flyttet i 1913.

Blant de mange boplassene rundt Hoensvannet hadde Kristian valgt ut fire stykker – Skjøsetra, Gorudvollen, Grøslandsetra og Solbergsetra. Dessuten var det matpause ved Hoensvannshotellet.

Lenge var det bare omgangsskole for ungene som bodde på plassene oppunder Holtefjell. Men i 1895 kom det fast skolestue på Gorudvollen. 28 plasser hørte med til denne skolekretsen, fortalte Kristian, og mange hadde lang skolevei. Simen Aas, som bodde på Nordsvartskuren, pleide å ta ei pause underveis for å fiske ørret, så han hadde ofte med middagsmat hjem når han kom fra skolen.

Kristian leste også fra et intervju med Anna Engedalen, som sto i kommunens informasjonsavis for en del år siden.

På det meste skal det ha gått 30 elever på Gorudvollen, men da skolen ble nedlagt i 1927, var elevtallet nede i fem. Siste lærerinne var Hanna Mjaaland f. Lilleås.

Den gamle skolestua på Gorudvollen er satt i stand som hytte.

Like ved skolen ligger stadig de gamle husene på plassen Gorudvollen, som ble fraflyttet i 1954.

Midtveis i rundturen var det lagt opp til matpause, og Hoensvannshotellet var et naturlig stedsvalg. Kristian fortalte historien om turisthotellet, som Otto Løff åpnet her i mars 1939. Under krigen var det et populært utfartssted. Folk strømmet til både sommer og vinter, selv om en måtte gå helt fra bygda – bilveien kom først i 1956. Den kunne kanskje ha ført til et oppsving for hotellet, men omtrent samtidig måtte Løff gi seg som hotellvert på grunn av sviktende helse. Han solgte Hotellet til Vestfoss Fagforening, som brukte det som feriehjem for sine medlemmer.

Da bedriften ble nedlagt og foreningen gikk i oppløsning, begynte forfallet for fullt, og da Øvre Eiker kommune kjøpte stedet rundt 1980, var det mange som ville rive det gamle hotellet og sette opp en liten kiosk isteden. Oddvar Hobbelstad stilte seg i spissen for dem som ville bevare hotellet, og det endte met at kommunestyret (med 21 mot 20 stemmer) vedtok at bygningen skulle settes i stand. Høsten 1985 startet arbeidet, og to år seinere ble hotellet gjenåpnet, først og fremst takket være den arbeidsinnsatsen som Oddvar Hobbelstad la ned.

Nå drives Hoensvannshotellet av «Hotellets Venner», og det har igjen blitt et populært turmål, enten en kommer med bil eller til fots.

Matpause ved Hoensvannshotellet.

Utsikt over Hoensvannet fra hotellet.

Neste stopp var Grøslandsetra, som var bebodd til ca 1890. Herfra var det en spasertur på et par minutter opp til Solbergsetra. Der bodde Trond Solbergsetra fram til 1915.

På vei ned igjen var det en kort stopp ved Skileiken, der Kristian viste fram den nybygde «årestua», som er satt opp i løpet av sommeren.

Spor etter gamle hustufter ved Grøslandsetra

Den nye og fine «årestua» ved Skileiken. Her kan alle som vil slå seg ned og grille..

Det gamle vaningshuset på Solbergsetra er godt vedlikeholdt.