Gammel brønn i Skotselv
«Månedens kulturminne» (april 2011)
Tekst: Bent Ek
01.05.2010
Månedens kulturminne har i mange år ligget usynlig, begravd i jord og leire. I forbindelse med utvidelsen av Tregata i Skotselv dukket det imidlertid opp noen gamle tømmerstokker, som ved nærmere undersøkelse viste seg å være en laftet brønn. Sannsynligvis har det vært en vannpost der hestene ved Hassel Jernverk kunne slukke tørsten før de gikk løs på bakkene opp mot Hære.
Hassel Jernverk ble anlagt i 1649 og var i flere hundre år en hjørnesteinsbedrift på industristedet Skotselv. Verket hadde administrasjonsbygning, lagerhus og smelteovn ved Bingselva. Her var det også bruksskole for arbeiderne – i den bygningen som seinere fikk navnet Düvelgården – og langs landeveien mot Hokksund bodde mange av fagarbeiderne ved verket – noe gamle navn som «Formerplassen» og «Opgiverplassen» fortsatt vitner om.
Det er i dette området det nå har dukket opp et nytt kulturminne, som også etter all sannsynlighet stammer fra det gamle jernverket. I forbindelse med en utvidelse av veien ble det seint i fjor høst avdekket et par morkne tømmerstokker. Nå har arkeologene fra Buskerud fylkeskommune undersøkt saken nærmere, og det viser seg at de stokkene var toppen av en laftet brønn, og at hele konstruksjonen er mer enn to meter dyp.
Brønnen ligger nederst i den såkalte «Tregata», den gamle ferdselsveien mot Bingen, der den tar av fra landeveien mot Skotsmoen og Hokksund. Dette må ha vært en viktig transportvei for verket, som trengte store mengder trekull til driften, og mye av denne trekullen ble utvilsomt produsert i det skogrike Bingen. På slutten av 1700-tallet anla også Neuman-familien, som eide Hasselverket, en egen bedrift ved Stensrudfossen i Bingen, nemlig Friderichsminde Isenkramfabrik. Det må ha gjort dette til en enda viktigere ferdselsvei, i og med at den gikk over Hærehøgda og kom ned til Bingselva nettopp ved Stensrudfossen.
Navnet «Tregata» har for øvrig også sin historie. Tradisjonen forteller nemlig at det ble lagt tømmerstokker på tvers av veien i den nederste delen, der det var vått og myrete. På den måten unngikk en at lasset sank ned i myra, samtidig som hestene fikk godt fotfeste.
Brønnen ligger altså nesten nederst i denne Tregata, og det kan nok ha vært en god og sikker vannkilde både for folk og dyr. Under bakken viste det seg å være minst ti stokker på hver side, slik at nederste lå mer enn to meter under bakken, og enda kan det hende at den stikker dypere. Stokkene var satt inn med leire i ytterkant slik at brønnen holdt seg tett, og kombinasjonen av vann og leire har gjort at tømmeret nedover i bakken var svært godt bevart. Bare på de to øverste stokkelagene var det en del råte.
Skotselvs mann i Kulturminnerådet, Helge Grøstad, ble tilkalt for å se på funnet, og han kunne fortelle at det finnes en nesten helt lik brønn på hans eiendom ved Lobben-gårdene et par kilometer unna. Også den ligger rett ved den gamle ferdselsveien til Bingen, som for et par år siden ble oppgått og registrert av ei gruppe fra Na-Ku-Hel i Skotselv. Den gamle Bingsveien var for øvrig månedens_kulturminne_i_februar_2010. Dermed ble teorien styrket om at dette er brønner som ble anlagt i regi av Hassel Jernverk, først og fremst for å vanne hester som dro tunge lass.
Hva som skal skje videre med brønnen i Tregata er ikke bestemt enda. En mulighet er å fylle igjen, slik at det gamle tømmeret fortsatt hviler trygt under jord og leire. På den andre siden hadde det vært interessant å synliggjøre denne spesielle brønnen, slik at den vitner om at Tregata, som nå asfalteres og får gang-og sykkelsti, faktisk er en gammel ferdselsvei med mange hundre års historie. Samtidig ville nok et lite minne fra jernverkets bli synlig midt i det området som var hjertet av Hassel Jernverk.