Hans Nielsen Hauge i Vestfossen kirke

KULTURHISTORIE PÅ EIKER I 2012
Onsdag 21.mars kl.19.00

Hans Nielsen Hauge ( 1771-1824 ) kom fra Tune i Østfold. Han levde i en brytningstid på forskjellige måter. Den pietistiske arven fra 1600 og 1700-tallet ble utfordret av opplysningstidens presteskap. Et gryende nasjonalt frigjøringskrav vokste fram i det norske folk, inspirert av frigjøringsbevegelser i andre land. De borgerlige privilegier skjerpet konflikten mellom borgerne og bøndene, som opplevde seg som den tapende part på markedet. I dette autoritetsstyrte norske samfunnet vokste bondesønnen fra Tune opp. Han understreket enkeltindividets rett og plikt til selv å ta ansvar for det samfunnet det var en del av. Hauge vandret over hele landet, et land med stor fattigdom blant folk flest. Han strikket mens han gikk og gav strømper og vanter til fattigfolk. Over 16000 km vandret han til fots fra landsende til landsende. Han var lekpredikanten som etablerte haugianske vennesamfunn som etter hvert i stor grad preget positivt det miljøet de levde i, både åndelig og sosialt.

Gjennom sin virksomhet la Hauge grunnlaget for den gryende nasjonalbevisstheten som vokste fram Norge på begynnelsen av 1800-tallet. Professor Francis Sejersted sier at ”Haugevekkelsen var med på å danne forutsetningen for et fungerende demokrati”.

Hva var Hauges bidrag som sosial reformator i det norske samfunnet?

  • Han var lekpredikanten som etablerte vennesamfunn over hele landet, og som førte til at prester og andre myndighetspersoner ville ha Hauge fengslet fordi de følte sine egne posisjoner truet. 
  • Han veiledet bøndene i praktiske gjøremål på gårdene og tok selv del i gårdsarbeidet.
  • Han var gründeren som skapte arbeidsplasser slik at mange ledige hender fikk seg arbeid. Over 30 ulike virksomheter fikk Hauge og vennene hans etablert. Disse stod sammen i et stort fellesskap og ble etter hvert en trussel for det etablerte borgerskap. Francis Sejersted hevder at i Hauges fotspor grodde det fram et nytt småborgerskap som begynte å ta over markedet til stor ergrelse for de privilegerte borgerne.
  • Han var forfatteren som skrev 33 bøker og skrifter og over 600 brev til sine venner. Gjennom sine skrifter nådde han mange og holdt dermed bedre kontakt med sine venner landet rundt.
  • Han brukte unge kvinner som forkynnere rundt omkring i hele landet, og var på mange måter med på å bygge opp under likeverdet mellom menn og kvinner, noe helt nytt og revolusjonerende på den tid.
  • Han la et grunnlag for nasjonal frigjøring i landet, fordi bøndene fikk mot til å ta ansvar, også politisk. Historikeren og utenriksministeren Halvdan Koht sier at ”Haugerørsla var med på å føre det norske folk mot nasjonal fridom”.

Foredragsholder Sigbjørn Ravnåsen fra Hauge-instituttet i Kristiansand.

Hans Nielsen Hauge hadde flere besøk på Sørlandet. I Kristiansand skaffet han seg byens eneste avis og trykkeri. Han kjøpte opp Eeg Teglverk ved Otra og fikk unge handelsfolk til å etablere seg i byen. Han hadde flere vandringer til fots langs den gamle allfarveien fra Stavanger til Kristiansand, og i 1804 kom han seilende meg en av sine skuter fra Bergen inn Vestergabet til Kristiansand.
I 1803 tok Hauge initiativ til at det ble bygget en papirmølle ved Fennefossen i Evje. Denne produserte papir som ble solgt over hele landsdelen. Særlig trykkeriet i Kristiansand kjøpte papir fra denne papirmølla, et trykkeri som trykket mange av Hauges egne bøker.
Trolig den viktigste haugianske virksomheten var Eiker papirmølle på Vestfossen. Det var Hans Nielsen Hauges bror Mikkel som ledet arbeidet der sammen med sin kone Mor Inger. Der arbeidet det omkring 50 personer, og mange av dem bodde på bruket. Det var på Eiker Papirmølle Hauge ble arrestert av lensmann Gram i 1804. Han ble ført til lensmannsarresten i Hokksund, og kort tid etter transportert til Christiania der han satt fengslet i 10 år.

Under nødsårene i 1809 ble Hauge tatt ut av fengslet for å koke salt, og satte opp to saltkokerier i Saltholmen utenfor Lillesand.
Overalt der han dro fram, holdt han ”Oppbyggelser” i årestuer, på stabburstrapper og på kirkebakken.  Folk strømmet til for å høre på denne omreisende lekpredikanten som hadde en formidlingsform som traff den vanlige mann og kvinne. Og særlig ungdommen flokket seg rundt han. En ungdomsbevegelse vokste fram i Hauges fotspor.

Hans Nielsen Hauges åndelig og sosiale betydning for Norge er undervurdert i vår tid. Hans  tenkning og etikk har aktualitet også i dag både nasjonalt og internasjonalt.
Derfor er det nå etablert et Haugeinstitutt i Kristiansand, som vil bringe det beste av arven fra Hauge inn i næringsliv, skole og til fattige i Nairobislummen. 

Historikeren Karsten Alnæs karakteriserer Hans Nielsen Hauge slik:
”Hans Nielsen Hauge er en av de mest betydningsfulle personligheter i norsk historie”(Alnæs: 1996).