Hans Nielsen Hauge – skoleoppgave

Tilrettelegging: Anne Gallefos Wollertsen NE
08.03.2012

Hauge-gården – Hauges Minde – på Rolvsøy ved Fredrikstad. Hans Nielsen Hauge ble født her og bodde her som barn og ungdom. Foto: Frode Caspersen 2007.

Statuen på Hauge-gården. Foto: Frode Caspersen 2007.

Gården Graatum i Thune hvor Hauge holdt sin første oppbyggelse utenfor hjemmet. Foto: Eiker Arkiv.

Eker papirmølle i Hokksund, landets første papirfabrikk. Foto: Eiker Arkiv.

Gerhard Glittfjell, 17 år, Solbergelva, skrev i 2010 denne skoleoppgaven om Hans Nielsen Hauge, gründeren som fikk stor betydning for Eikerbygdene…

– Jeg ble tirsdag kveld sittende og overhøre en samtale med min far og hans gode venn, som er en industrigründer fra 1980-tallet. Min far lot samtalen dreie seg om Hans Nielsen Hauge som gründer i Norge på 1800-tallet. Dette inspirerte meg i å skrive følgende tekst:

Hans Nielsen Hauge –
gründeren som satte Norge på hodet

I Norge i dag snakkes det mye om gründervirksomhet, nyetablering og innovasjon. Hans Nielsen Hauge ble født i 1771 og døde i 1824. Han var bondesønn og predikant. En av hans læresetninger var følgende « Den som ikke arbeider skal heller ikke få noe å spise». Dette er på mange måter en gammel setning, men den er enda av stor verdi.

Bedriftene består den dag i dag
Hans Nielsen Hauge etablerte mange nye industriforetak i Norge i årene 1800 til 1815. Han hadde en klar arbeidsmoral også utenom sin religiøse overbevisning. Hauge mente at man kunne prøve seg på nyetableringer der andre så det som umulig. Han så også en stor mulighet til å sette kvinner i viktige lederfunksjoner.
Hans Nielsen Hauges etableringer ble en foregangsmetode for andre bedriftsledere i lang tid etter hans død. Bedrifter som i dag fremdeles lever, er konserner som f.eks. Møllers Tran, Møbelgruppen Ekornes og Hjellegjerde. De er direkte tilknyttet til Hauges gründervirksomhet. Her i vårt nærmiljø har vi Solberg spinneri.

Norsk ekspertise
Hans Nielsen Hauge opererte ut fra at han selv hadde idéen og grunntanken bak etableringen av nye foretak der han var inne som initiativtaker, stifter og finansmann. Hauge så det som viktig at Norge selv utdannet sin egen ekspertise, slik at man ikke ble avhengig av andre. Som et eksempel på denne ekspertisen viser jeg til Hauges etablering av Eker papirfabrikk, som allerede i 1808 produserte Norges beste papir. Papiret var så ettertraktet at når Norge ble selvstendig i 1814, og trang egne pengesedler i papir, var det til Hauge på Eiker de henvende seg. Det er også til ettertanke at mange av de som dannet grunnloven på Eidsvold var Haugevenner.

Noen rikmenn styrte landet
Hauge levde i en tid da Norge hadde et kaotisk pengevesen og svært få familier styrte Norge. Som et eksempel på dette kan nevnes Bernt Anker på Bogstad gård som hadde 20.000 arbeidere på sin lønningsliste. Eiendommen hans strakk seg over hele Nordmarka og deler av Kristiania, nå dagens Oslo. Bernt Anker sendte blant annet skjortene sine til England for vask og stryking. På hans hovedgård Bogstad var det egne hageanlegg med grotter av muslingskall der det rant madeiravin i små bekker som han kunne forsyne seg av. Det var opp imot disse få industriherrer Hauge ble sett på som en revolusjonær tenker og en farlig mann for de rike. Hauge satt også mange år i fengsel for sine religiøse handlinger.

Hauge-instituttet
Dagens situasjon kan ikke sammenlignes direkte med den tiden Hauge levde i, men fler og flere bedrifter ser på Hauges grunntanke som meget viktig. Det er i dag opprettet et Hauge- institutt som styres mot bedrifter og nyetableringsgrupper i Norge. Hauge-instituttets formål er følgende: «Være et ressurssenter og en pådriver til etisk tenkning og praksis innen moderne næringsliv, organisasjonsliv, arbeidsliv og utdanning basert på arven etter Hans Nielsen Hauge». http://www.haugeinstitute.org/
Det viktigste er at så mange som mulig kommer seg ut i arbeid. Det å føles seg ivaretatt innen et arbeidsmiljø er svært viktig. De aller fleste arbeidstakere og arbeidsgivere ser det som gunstig å ha gode arbeidsforhold å jobbe under.

Arbeidets viktighet
Målt i dagens kroneverdi satte Hauge i gang gründervirksomheter med en verdi i «2010 kroner» for ca. 373 millioner kroner. Hauge finansierte 88 større bedrifter i perioden 1799 til 1823.
Konklusjonen på det jeg hørte denne kvelden er følgende:
Skal man være gründer og tenke nytt må man også være villig til å ta en viss risiko og til å satse stort på forskjellige bransjer og bedrifter. Man må være kreativ og se muligheter i alt, tenke nyskapning, ha et eierforhold til det man holder på med og engasjere seg på en samfunnsbevisst måte.
Det å gå uten jobb i Norge i dag er ofte en viktig grunn til at folk både føler seg utestengt og blir utestengt fra det sosiale liv. Det å ha en jobb gir mening, felleskap, motivasjon og engasjement og sist men ikke minst penger til å delta i samfunnet.
Det må være lov å tenke stort og tjene store penger!

 

 

 

 

Kilder:
Knut Olav Kals, 1980-talls gründer
Gjermund Glittfjell, lokalhistoriker
Bok: Biografien om Hans Nielsen Hauge
Avisen: «Mandag morgen» uke 4 2012