Print Friendly, PDF & Email

Harald Fredrik Temte

født 18. des. 1912 – døde 27. februar 1983

Tekst: Arne Temte jr
Foto og musikk fra Arne Temte jr.
Tilrettelegging: Magne Grønvold
November 2021

 

Annonse i DT 11. des. 1942

Annonse i Drammens Tidende 11. desember 1942:
«Hallo, Mjøndalen!
Lørdag 12. og søndag 13. desember i Vikenkjelleren.
Amatørkonkurransen med sang. Harald Temte gitar. Entre 50 øre.»
«Hvem var denne Harald Temte?«, spurte Gjermund Glittfjell, «kjenner du noe til han?» «Ja, det var onkelen min«, svarte jeg, «han kan jeg fortelle mye om..» Da fikk jeg oppdraget om å skrive noe om han.
Hvor skal jeg nå begynne. Det er så mye.
Harald Fredrik Temte. Han og tvillingsøsteren Marie ble født 18. desember 1912 i Bedehusgata i Krokstadelva.. Han var sønn av Mathilde, f. Haugen og Jørgen Temte. Det var tre eldre søsken, Per f. 1906, Astrid, f. 1907 og Arne, f. 1910. Senere kom Paul, f. i 1915.
«Det var a Astrid som fikk gitar«, fortalte han meg, «men det ble meg som var interessert i å spella. Jeg satt der ivrig og øvde – var vel bare omtrent 5 år da jeg begynte.
En dag kom det en kar til faren min, og han hørte på at jeg spilte. Han lånte gitaren og stemte den om, og spilte så fint. Han fortalte at det var en stemmemåte som kaltes «Spansk Hawaii». Det ble til at jeg etter det stemte gitaren slik.»
Så gikk årene, og han ble flink til å spille, men i ungdommen var han nok mer kjent som en god fotballspiller. Han spilte på Birkebeineren da de ble Arbeidermester i 1935.  Året etter gikk han over til MIF og ble Norgesmester med dem i 1937. Har ble en av bare tre som både var norgesmester i Arbeidernes Idrettsforbund og Norges fotballforbund.
Arbeidermesterskapet i fotball var en fotballturnering som ble arrangert av Arbeidernes idrettsforbund i årene 1924 til 1939.
Mesterskapet ble stoppet ved utbruddet av 2. verdenskrig, og gikk etter krigen inn i cupen til det sammenslåtte Norges Idrettsforbund.
Jacob Johansen, Bjørn Spydeberg og Harald Temte er de eneste fotballspillere som har blitt både AIF-mestere og norgesmestere.
Johansen på Sparta Sarpsborg 1936, 1937 og 1938 og NM Sarpsborg 1948. Spydevold AIF-mester for Sparta Sarpsborg i 1938 og NM for Fredrikstad i i 1940 og 1950. Temte var AIF-mester for IBK i 1935 og norgesmester for MIF i 1937.)

IBK 1935

Harald Temte

Onkel Harald var en populær ungdom, kjekk kar å se på, god i idrett, og han ble mye brukt som gitarist i tilstelninger av forskjellig slag.
Han var sikkert også populær hos jentene, og han ble gift med sin store kjærlighet, Ruth Hagen fra Mjøndalen.

Etter hvert ble det mye festing, og det var nok en usunn drikkekultur i mange kretser på Eiker, også på den tida. Jeg antar at det var et overforbruk av alkohol som førte til at ekteskapet etter hvert tok slutt.

I 1950 var jeg 11 år, og jeg husker at onkel Harald vant 50 tusen kroner i tipping.  Det var mye penger den gangen. Da kjøpte han radiokabinett med platespiller og massevis av grammofonplater og, det alle viktigste, en ny gitar.

Da fikk han også mange drikkekamerater, og de femti tusen kronene varte ikke lenge. Da de tok slutt solgte han unna det meste av det han hadde kjøpt, men gitaren beholdt han. Den fulgte han resten av livet.

Midt på 1950-tallet en gang fant han ut at han ville flytte fra sitt, etter hvert vanskelige liv og livsførsel i Krokstadelva.
Han dro til Krødsherad, hvor han fikk jobb på en gård der. Etter hvert fikk han mange kontakter og venner der, og han fikk kjøpt ei hyttetomt på vestsida av Krøderen. Han hadde jobber her og der på flere bondegården, og en periode hogg han tømmer for Krødsherad kommune. Der bygde han seg ei lita hytte og tanken var nok å bygge noe skikkelig etter hvert.

Det ble det imidlertid ikke noe av, og han levde i mange år et fattig og «begredelig» liv.  Jeg spurte en gang ordfører Granum om han visste noe om hvordan onkel Harald levde. 

Han svarte: «Etter våre begreper er han Krødsherads mest nødstedte person, men den siste gangen jeg snakka med han gikk jeg en tur i skauen, og ved en liten «tislebekk» satt Harald og leste Herman Wildenvey. Hvem i huleste av oss andre har tid til det? Han har det nok ikke så bra, men på en måte trur jeg at han også er en «levemann» og har det bedre en mange andre likevel.»
Han hadde hatt god helse gjennom hele livet, men etter hvert tok hans livsførsel på, og han var ute av stand til å livnære seg ved inntekt av eget arbeid. Han bodde nede ved Krøderen og fiska året rundt. Han levde stort sett på fisk i lange perioder. Men han skulle ikke ligge noen til byrde og ville ikke søke om uførepensjon.
Så hendte det imidlertid noe: En kvinnelig lege der oppe hadde fått i oppdrag å undersøke om det var mye kvikksølv og andre uheldige stoffer i fisken i Krøderen, og også hvordan det eventuelt påvirket de som spiste mye fisk. Onkel Harald var en selvskreven kandidat til å bli undersøkt. Jeg aner ingen ting om kvikksølvinnholdet i fisken i Krøderen, verken da eller nå, men hun søkte om uførepensjon for han. Den ble innvilget, og etter dette fikk han i alle fall råd til å spise seg mett hver dag, men han fikk jo også råd til å drikke øl hver dag også.
Han bodde fortsatt i den lille hytta på ca 2 x 3 meter. Den var etter hvert blitt veldig i dårlig forfatning og nesten «falleferdig». 

En dag ble han kontaktet av en kar som ga han følgende tilbud: Hvis du låner 20.000 kroner (tror jeg det var), så skal jeg bygge ei skikkelig hytte til deg under forutsetning av at du testamenterer hytta og eiendommen til meg.
Dette godtok han, og det førte til at han i minst ti av de siste årene han levde hadde et skikkelig sted å bo.

En dag, han var vel omkring 64-65 år gammel, ble han funnet liggende bevisstløs et sted like ved Noresund. Han ble sendt til Ringerike sykehus og vi, som pårørende, fikk beskjed. Min bror Svein og jeg besøkte han der, og det var trist å se hvor redusert han hadde blitt.
Vi fant ut at vi ville hente gitaren hans og dro for å hente den.

Da han fikk gitaren, lyste ansiktet opp i et stort smil. Han stemte gitaren og det så ut som det gikk helt automatisk, men da jeg spurte om han ville spille litt for oss, husket han ikke en eneste melodi. Da nynna jeg på «Det lå en pjokk og lukte ….» Da begynte han å spille, og spillinga gikk bedre og bedre. Jeg nynna en til, og etter hvert husket han mer og mer.
Det kom en sykepleier inn på rommet, men hun forsvant raskt. Hun kom igjen med et par andre. Det kom stadig flere og flere inn på rommet, og onkel Harald holdt atter en konsert, slik han så ofte hadde hold i ungdommen. Det var nok mange på sykehuset som ble overraska over at den gamle mannen var mye mer enn en gammel «tusseladd».

Etter en periode på Ringerike Sykehus ble han overført til Drammen Sykehus.  Det ble etter hvert plass til han på «Kryllingheimen» og her bodde han til han døde, bare litt over 70 år gammel.
Ei lita Historie:

En dag fikk jeg en telefon fra Tyskland. Det var da jeg jobba på Arbeidskontoret i Hokksund. Det var ei tysk dame som hadde vært gift med en nordmann, og de hadde drevet Noresund Kro i en lang periode. Husker ikke hva hun skulle, men da hun hørte navnet mitt spurte hun om jeg var i slekt med Harald. Da fortalte hun om en hendelse i Krødsherad. Det var lille julaften, og det var skikkelig kaldt. Det kom en lastebil kjørende og stoppet ved Kroa. På lasteplanet sto det en kar som var veldig dårlig kledt. Åpen jakke og ikke skjorte eller annet under den. De kom inn på kroa og varma seg, og fikk seg litt mat og drikke.

Hun hadde komme i prat med Harald, og det førte til at han ble innbudt til å feire jul sammen med hennes familie. Harald sa ja takk til det, og hun fortalte at det var den hyggeligste juleaften i hennes liv. Han hadde hatt med seg gitaren og han visste ellers hvordan han skulle oppføre seg.
Det førte til at han kom til Kroa og satt og spilte for gjestene, og fikk seg mat og av og til litt lønn for jobben. Hun fortalte at de etter hvert ble kjent med han som en ressurssterk kar på flere måter
Onkel Harald var en helt spesiell mann. Han var så mye og ikke alt var positivt. I ungdommen var han en attraktiv mann, både på idrettsbanen og i sosiale sammenheng. Han var intelligent, han leste mye og kunne mye, men da alkoholen tok overhånd gikk det ikke så bra. Han levde et spesielt liv, og i lange perioder hadde han det ikke så bra, men onkel Harald var onkelen min. Onkel Harald var den helt spesielle onkelen min – yndlingsonkelen min, som jeg kunne fortelle veldig mange historier om. Han fortjener et positivt ettermæle.

Her er noen eksempler på musikk spilt av Harald Fredrik Temte.