Haug kirke

«Månedens kulturminne» (desember 2012)
Tekst: Bent Ek
01.12.2012

Helt siden kristendommen ble innført i Norge har Haug vært Eikers hovedkirke. Etter flere branner og ombygginger framstår den i dag som en relativt ny og moderne bygning, som arkitektonisk er preget av Wilhelm Hansteens tegninger fra 1860-tallet og Arnstein Arnebergs interiør fra 1960-tallet. Deler av tårnet er imidlertid fra høymiddelalderen, og under gulvet skjuler det seg rester av en enda eldre kirkebygning.

Haug kirke ligger, som navnet sier på en Haug, rett sørøst for det gamle sundstedet Haugsund (dagens Hokksund), som har fått navn etter kriken. Stedsnavnet Haug er ofte knyttet til førkristen gudsdyrkelse, og slik kan det hende at det er her også. For få år siden ble det nemlig oppdaget en stor jernalderboplass, med tufter etter 10-12 langhus, på jordet rett ved kirken. Med jernalderens vannstand i Drammensvassdraget ville dette ha ligget på ei halvøy der sidevassdraget fra Fiskum og Eikeren møtte selve Drammensdalen, geografisk sett et naturlig midtpunkt for hele området. Ikke noe stedet kunne detha vært mer naturlig å bygge et hov på gudene, og like naturlig var det nok at den første kirken ble bygd her da folk gikk over til kristendommen.

Antagelig var det rester av denne aller første kirken som arkeologene på 1960-tallet fant under gulvet av dagens kirke. Seks jordgravde stolper vitnet om at det har stått en liten stavkirke her. Sannsynligvis ble den reist på midten av 1100-tallet, altså omtrent samtidig som kardinal Nicholas Breakespeare, pavens utsending, besøkte landet og organiserte den norske kirken, med erkebiskopen i Trondheim som overhode. Haug ble kirke for Oslo-biskopens «vicarius» på Eiker, seinere fornorsket til «sogneprest». Den ble viet til apostlene Peter og Paulus.
 
Etter omtrent hundre år må den første stavkirken ha vært temmelig råtten – konstruksjonen med jordgravde stolper var atskillig mer utsatt for råte enn de seinere stavkirkene, der alt treverket lå over bakkenivå. På første halvdel av 1200-tallet kom dermed den første steinkirken på Haug, bygd i datidens romanske stil. Byggematerialet var naturstein, og flere steder i tårnet er det fortsatt synlige rester av disse gråsteinsmurene.

Kirken som ble bygd på første halvdel av 1200-tallet er sannsynligvis i all hovedsak den samme som er avbildet på et kart over prestegården mer enn 500 år seinere. Her ser en tydelig at taket er mye brattere og tårnhjelmen er høyere og spissere enn på dagens kirke. Det raget hele 50 meter over bakken. De arkeologiske utgravningene viser dessuten at den opprinnelige gråsteinskirken var noen meter kortere og litt smalere enn dagens.
 
Den 14.juni 1818 brant den gamle middelalderkirken på Eiker, etter at lynet hadde slått ned i tårnet. Det meste av inventaret gikk tapt, så nær som en døpefont av kleberstein. Den brannskadde altertavla ble også reddet, men var så ødelagt at en isteden valgte å få laget en ny altertavle, utført av Peter Petersen. Den gamle altertavla henger nå i vestfossen kirke og ble presentert som månedens kulturminne i april 2007.

 

Kommunens økonomi var dårlig, og det tok tid å gjenreise den. Nye kirkekllokker kom først i 1824, Petersens altertavle var på plass i 1838, og først i 1860 tok en seg råd til å kjøpe inn et nytt orgel. Også murene var blitt gjenreist på rimeligste måte, men det viste seg å være en sparepolitikk som ble kostbar. Omkring 1860 var kirken rett og slett i ferd med å rase sammen, og det ble besluttet å gjennomføre omfattende reparasjoner både av koret og skipet.

Arbeidet ble utført etter tegninger av arkitekten Wilhelm Hansteen, og med denne ombyggingen fikk Haug kirke det karajteristiske eksteriøret som den har hatt siden, med et tårn som var 20 meter lavere enn det opprinnelige og et bredt kirkeskip med forholdsvis flatt tak.

Innvendig fikk den nye kirken to gallerier, for å gi plass til den økende befolkningen. Det ble forandret i 1962, da det var klart for en ny ombygging, nøyaktig hundre år etter den gamle. Arkitekten bak dette prosjektet var Arnstein Arneberg, som tegnet et interiør i ny-klassisitisk stil. Korhimlingen er dekorert av Anders Ragnvald Andersen, som også var en av Arnebergs samarbeidspartnere når det gjaldt utsmykningen av Oslo rådhus.

Noe av det mest interessante ved moderniseringen på 1960-tallet, var at arkeologene fikk anledning til å grave i jorda under kirkegulvet. Her var fortsatt murene etter middelalderkirken intakte, og en fant altså også spor etter en gammel stavkirke. Funn av mynter fra Håkon Håkonssons tid gjorde det mulig å datere steinkirken til første halvdel av 1200-tallet. Dessuten ble det avdekket flere gravkamre, der prominente eikværinger har ligget opp gjennom historien. Det eneste liket som lå på plass var imidlertid levningene av oberstløytnant Friderich Christian Richelieu, offiseren som på begynnelsen av 1700-tallet var eier både av Hassel jernverk og Sem herregård.
 
En av de største begivenheten i kirkens nyere historie, er utvilsomt anskaffelsen av et nytt Ahrend-orgel i 2004. Dette ga også støtet til Eiker Musikkfestival, som har vært et årlig arrangement med utøvere på høyt nivå både fra Norge og utlandet.

Dagens kirkerom fikk sin form etter moderniseringen på 1960-tallet.

Interiørbilde fra 1914 som viser hvordan kirken så ut fra 1860-tallet og fram til den siste ombyggingen. I denne perioden hadde kirken to etasjer med gallerier

Denne avbildningen på et kart fra 1774 gir et inntrykk av hvordan kirken så ut før brannen i 1818

De arkeologiske utgravningene på 1960-tallet avslørte mye interessant om kirkens eldre historie.

I dag er tårnet den eneste delen av kirken der det fortsatt finnes bygningsrester fra middelalderen.