Helleristningen fra Bryn

Handel og sjøfart var en viktig del av både minoisk og mykens kultur. Greske skip seilte over hele Middelhavet og etter hvert også nordover langs kysten av Vest-Europa og langs Donau og ander elver inn i Sentral-Europa. Sammen med handelsmennene må det ha reist smeder som behersket støpning og bearbeiding av bronse, og slik spredte kjennskapen til bronse seg gradvis over det hele Europa. I Danmark var bronsen kjent rundt 2500 f.Kr., i Norge startet bronsealderen 1800 f.Kr.

Det oppsto en kultur som hadde mange felles trekk, fra Middelhavet og helt opp til kysten av Norge. Spor etter en felles religion og verdensbilde trer fram gjennom bildekunstene, enten det var figurer som ble malt på papyrus i Egypt, støpt i bronse på Kreta eller hogd inn i stein i Skandinavia. Noen motiver går igjen over hele Europa: Fotspor og skip, sola og måne. Det har nok knyttet seg religiøse forestillinger til sola og månens vandring over himmelen, og til livet som en lang reise.

Norge lå i utkanten av den europeiske bronsealdersivilisasjonen, men i Trøndelag, Rogaland, Vestfold og Østfold med Båhuslen (i dagens Sverige) er det funnet både gjenstander og helleristninger som er typiske for den internasjonale bronsealderkulturen. At den også nådde Eiker, kan vi se av den steinen med helleristninger som ble funnet på gården Bryn i 1976.

Steinen fra Bryn inneholder dessverre bare deler av en større helleristning, men på den biten som er bevart har arkeologene funnet fem fotsåler og et skip. Skipsfiguren er 31 cm lang og båten har en høy dobbelt stavn og et mannskap på 21 mennesker.

Helleristningen oppbevares på Kulturhistorisk Museum i Oslo.