Print Friendly, PDF & Email

Herbarium

Tekst: Gjermund Glittfjell
Tilrettelegging: Magne Grønvold NE
Mai 2020

Herbarium (Se faktaboks) som samlerområde. 
Fra Eiker Arkivs samlinger.

Eiker Arkiv har helt fra starten av fått inn noen rariteter som ligger litt utenfor vårt område. Noen ganger følger det med forpliktelse i det å ta vare på det som er innlevert, avleveringer som kan virke noe underlige for en utenforstående, kan ofte benyttes i mange sammenheng. Ofte er dette gjenstander som kan knyttes opp til fotografier, forskning og i utstillingsøyemed.

To av gjenstandene som vi her presenterer, er av en slik art. Mange har et forhold til herbarium i skole- og hobbysammenheng. Det er nok mange som enda kan huske hvordan botanikklæreren maste om et visst antall planter som skulle innleveres til et bestemt tidspunkt. Mange herbarier har nok blitt lånt, eller kjøpt, for å tilfredsstille lærerens krav om dokumentasjon. Arv av herbarier med dertil nytt og navn og årstall på opphavsperson, er nok kjent for mange. Med et skarpt øye fra Biologilæreren ble nok svindelen avslørt, men da var det jo over med blomstringen, og tidsfrist for innlevering et langt stykke unna. Å samle planter har vært til glede og inspirasjon for mange, for andre igjen et kjedelig tiltak fra skolens side.

Å samle planter for pressing og oppbevaring, er en gammel aktivitet. I skolesammenheng har dette vært et fag som har vært benyttet siden 1800-tallet. I dagens skolehverdag dokumenteres det meste ved hjelp av Chromebook, iPad eller mobil.

Solbær

Historiske herbarier

Noen av de eldste bevarte herbarier stammer fra Italia, og kan spores tilbake til 1500-tallet. I Norge må vi helt opp imot slutten av 1700-tallet før vi finner bevarte herbarier. Mange herbarier finnes nok enda rundt omkring i Norges land.

De to herbariene som vi her skal presentere, er samlet inn av Borghild Henriksen og Hans Bollerud. Herbariene er datert 1917 og 1920.

Dette er to godt bevarte herbarier der plantene er presset, tørket, registrert og forsynt med tekst eller en trykt etikett. Plantene er ordnet etter plantefamilie, og systematisert etter et botanisk system. De ligger i hver sin perm, der den ene er hjemmelaget, mens den andre er ferdigkjøpt med instruksjon om plantelæren.

Linnes system

I undervisning om plantelære har vi også noen anskuelighetsplansjer som viser hva en skolelærer hadde av undervisningsmateriell fra 1800-tallet og til langt ut på 1980-tallet. I dag er disse plansjene for lengst kastet, sendt til arkiv, eller hengt opp som pynt i skolens ganger.

Tom Lothrington skriver i sin biografi om Herman Wildenveys oppdagelse av den boklige faunaen, noe som skulle få en stor betydning for ham i det senere liv.

«Fetter Hans lånte ham bøker iblant. Norges Flora i tre bind av Mathis og Axel Blytt – fetter Hans kan ha hatt alle tre i hyllene på kammerset sitt. Herman fikk låne dem, og lærte seg botanikerlatin, skrev blomstenes navn på låveveggen, for så å pugge dem, og ble etter alderen en stiv latiner…det kom på sett og vis til nytte, hvis det går an å snakke om nytte her, da han skulle sette tittel på sin første samling vers noen år senere». *)

I Drammen får Herman Boktrykker Warhus, eieren av Drammens Blad, hjelp med det første trykte verk. Lotherington skriver følgende: «Warhus trodde ikke noe særlig på denne forretningsmessige side av saken. Men for moro skyld, og godhet for Herman, sa han ja. Kom med hele bunken, sa han, så lager vi bok av det med det samme! Har du tenkt på tittel?»

Herman gikk i lykkelig ørske hjem til sitt losji på Tangen. Selvfølgelig hadde han tenkt på tittelen, den hadde vært klar helt siden han leste Blytts flora borte på låven, da han lærte seg hva blomstene heter på norsk og latin; Skogstjerne Stella sylvestris; blåklokke – Campanula rotundifolia..

Campanula skal boken hete! Og så var han dikter.» **)

Kilde:

*) Lotherington side  40.
**)Lotherington side  63 og 64.


Herbarium…

Samling av planter som er presset og tørket og forsynt med etiketter med norsk og latinsk navn, funnsted, dato, opplysninger om voksested og andre opplysninger. Plantene ordnes alfabetisk, eller etter bestemte botaniske system. Store og viktige herbarier finnes i botaniske museer i de fleste land, dessuten finnes utallige private herbarier. I Norge er det større herbarier i museene ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.