Print Friendly, PDF & Email

HESTEVEIER
Kulturminner i fare !

Tekst og foto: Anne G. Wollertsen
Oppdatert februar 2020

Dette er driftsveier i skogen fra den tida tømmer ble fraktet ut med hest, og de «lagde seg ofte sjøl», som det står i boka «Kommuneskogene 80 år». Stort sett fulgte de dalførene ned til bygda, og ofte skulle det ikke så mye til for å få lagd en brukbar hestevei. Utkjøringen av tømmer foregikk om vinteren, og over bekker og myrer blei det lagt provisoriske klopper. Var isen sterk nok, benyttet man også vannene. Det var i motbakkene det var nødvendig med veiarbeid, og da blei stein benyttet til oppbyggingen i skråningene.
Mange av disse gamle hesteveien er i dag forfalt. De kan være grodd igjen, utvidet til moderne skogsbilveer, eller rett og slett blitt borte i forbindelse med skogsdrift av «den moderne typen».
Derfor haster det med å få registrert de som ennå er synlige og mulige å bevare.
Noen veier er allerede kartlagt og registrert, men det gjenstår helt sikkert mange i kommunen vår som vi ikke har oversikt over.

Steinbru på gammel vei til Jonsebrøttet i Solbergelva. Bildet er tatt sommeren 2001.

Hesteveier og andre oppbygde gamle veier i Solbergelva :

– «Bøe-veien»: Anlagt av Bøe i forbindelse med byggingen av «Steinkjerringa» ( tidligere serveringssted ) i Drammensmarka. Går fra Vinneslia opp mellom Vinneshella og Breihella, krysser lysløypa og fortsetter oppover i lia. Bøe drev revegården i Vinneslia til etter krigen, var også skinnhandler og jeger. Datteren Mari ble gift med Knut Grøv på Lille Vinnes ( «Grøv» ), og deres datter, gift Smørgrav, driver i dag gården.
– Øst for steinbruddet Jonsebrøttet: Antagelig bygd i forbindelse med driften av steinbruddet.
– Ovenfor Jonsebrøttet, også bygd i forb. m. steinbrudda.
– Bak Smiebakken (2020), tidligere Fjellveien, øst med bru i granitt, antagelig bygd i forb. m. steinbrudd.
– Bak Smiebakken (2020), tidligere Fjellveien, vest fra Karindammen og østover mot lite granittbrudd.
– Vest for/parallelt med Solbergveien ved «Bråtan». Litt lenger syd, vest for Møllerbrua, finnes en hulvei påvist i 2001.
– Vest for Solbergbekken ovenfor Flatdammen/Jonashytta mot Tretjernsåsen.
– Bempilkleiva/Bendilkleiva fra dalen Furten opp mot: Bempilkollen/Bendilkollen og Kampenhaug.
– I Mauråsen på nordsiden av Tretjernsåsen: Sannsynligvis bygd av brødrene Hågenstad, i dag eid av familien Hvidsten på Killingrud.
– «Den gravne veien» fra Kulpen i Mellomdammen opp på Vrangleråsen ( vest for Vrangen ).
– Gjennom «Gaupehopp» mellom Vrangen og Svarthavndalen.

Krokstadelva :

– «Solbergbakk»: Motbakkene opp fra Solbergvannet til Ormetjernsmyrene, bygd i 1931, kostnad kr. 3.400,-. I dag en del av Solbergvannsveiens trase i Vadalen.
«Svenskeveien» fra Mælen i Solbergvannsveien over Utsikten til Spærmyr og videre mot Horgensetertjern. Den stopper før Horgensetra. Søknad fra Chr. Steenberg behandlet av formannskapet 26. juli 1934 viser samarbeid om denne veien skogeierne imellom. Søknaden gjaldt bevilgning på kr. 25,- til denne nye veien inn mot Horgenseterstykket, og det ble bevilget kr. 12,50. Veien er flott opparbeidet med steinfyllinger og utgravninger, er virkelig et klenodium og er idag en mye brukt turvei. Bygd av to svensker i 1934, derav navnet. Erland Steenberg kløvet forøvrig mat til svenskene.
– Innerst i Eknesdalen (nord for Lampetjern) står det igjen ca 100 meter av en gammel vei som går vestover og etterhvert blir «spist opp» av den nyere skogsbilveien i retning Horgenstertjern.
– På nordsida av Svarttjern østover mot Aslakene.
– På vestsida av Vadalsbekken fra Svarttjern og nordover.
– På nordøstsida av bekken fra Tretjerna mot Bordvika, der hvor det begynner å bikke nedover.
– Like øst for Briskemyrpytten, muligens i forbindelse med mangangruvedriften.
– På vestsida av Vranglebekken.
– I nordøstsida av Sæteråsen.
– Fra Lampetjerns østside og sørover mot bygda. I Lampetjernsbekken øst for denne veien finnes det navneberg.

Mjøndalen :

– «Grytjernsstøytene» fra Bremsa langs Grytjernsrenna til Nedre Grytjern.

Ytterkollen :

– Veien opp til Narverudgruvene. Her finnes også en hulvei parallelt med hesteveien.

 

Kilder : «Kommuneskogene 80 år» / Nedre Eiker kommune / Sebjørn Hennum 1996,
Bjarne Klausen, Einar Stueflaten, Gunvald Larsen, John Grøstad, Gjermund Glittfjell.