Himsjødammen – et gedigent byggverk fra 1771

 
«Månedens kulturminne» (Juni 2007)
Tekst: Bent Ek
01.06.2007

 

De siste tiårene av 1700-tallet var en gullalder for trelasthandel og sagbruksdrift på Eiker. Det var storhetstiden til «handelspatriciatet», også kalt «plankeadelen». Best kjent er kanskje Jørgen von Cappelen, som bygde Fossesholm Herregård som et minnesmerke over seg selv. En annen av de store trelasthandlerne var Jens Hofgaard, eier av gården Øvre Hoen med underliggende herligheter, deriblant vannrettighetene i Hoenselva. Forgjengere hans hadde også utvidet sagbruksdriften ganske betydelig gjennom å overføre kvantumsbevilgninger fra sager de eide lenger opp i Drammensvassdraget. Men Hofgaard fortsatte denne strategien, og han sørget for tilstrekkelig vannføring gjennom en målbevisst og omfattende regulering av hele vassdraget. Helt sentralt i denne reguleringen sto Himsjødammen – et byggverk som er like imponerende i dag som da den ble satt opp sommeren 1771.

En demning ved Himsjø nevnes første gang alt i 1674, da en kontrakt opplyser at Christopher Tollefsen Hoen hadde rett til «Damstøe og Dam i Homlebeck-Eie, kaldet Hiemsiø-Dammen». Dette må ha vært en tømmerdam, for de gamle gårdsregnskapene på Hoen inneholder flere regninger og kvitteringer for leveranser av tømmer til denne dammens oppbyggelse.

Fra midten av 1700-tallet begynte imidlertid den nye eieren av Hoenssagene, trelasthandler Jens Hofgaard på Bragernes, i gang en planmessig utbygging av vassdraget. Nye demninger ble bygd ved Prestvannet og Hoensvannsløken, og ved Himsjø ble den nåværende steindemningen oppført i 1771. Årstallet er hugget inn i damkista ved bunnen av den 10 meter høye og nesten 50 meter lange demningen. Den 18.oktober 1771 sendte Ole Homlebech regning til brukseier Hofgaard «for kiørsel til den, dette aar opsatte Steen Dam ved Hiemsiø…, samt endehl træer, og for den j hans Mark tagne Rosentorv.»

Denne skissetegningen viser hvordan den gamle torvdammene var konstuert, med steinmurer ytterst og rosentorv i midten, slik at demningen ble tett.

Jens Hofgaard var blant Drammens største trelasthandlere gjennom flere tiår. Han eide sager på Ringerike, Modum og Eiker, men valgte å konsentrere virksomheten om Hoenselva i stadig større grad. Han er kjent for å ha bygget den store kjerraten ved Hoensbruket, og det var han som bestilte den berømte «Hoenspokalen» fra Nøstetangen glassverk. Men han sto også bak en omfattende regulering av Hoensvassdraget, blant annet gjennom byggingen av Himsjødammen.

Kart over Hoensvassdraget (klikk for å se kartet i større format).

På siste halvdel av 1700-tallet ble det også bygd en rekke demninger langs Hoensvassdraget. I 1754 leverte Johannes og Peder Stuverud tømmer til Hoensdammens oppbyggelse, og i 1763 betalte Jens Hofgaard erstatning til grunneierne ved Prestvannet for den skaden de led på grunn av oppdemningen der. I 1771 kom altså den store dammen ved Himsjø, og i årene 1773-75 ble det bygd dammer ved Hoensvannet og Engetjenn.

Utbyggingen fortsatte under sønnen Gabriel Hofgaard, som i 1795 inngikk en kontrakt med flere av de andre grunneierne, som ga eieren av Øvre Hoen rett til «ene at raade over Inddæmning, Slipning og Uindskrenket Benyttelse af Krog Vandet», mot en årlig avgift på 2/11 tønne malt. Tre år seinere inngikk han et liknende forlik med grunneierne rundt Bjørvannet i forbindelse med at dette ble demmet opp slik at vannet fikk avløp mot Prestvannet istedenfor vestover mot Dørjavassdraget, slik det hadde fra naturens side.

Reparasjonsarbeidet på Himsjødammen er i full gang.

Den gamle Himsjødammen gjorde antagelig tjeneste i bortimot 150 år. Det er ikke klart når den første betongdemningen ble støpt her, men trolig skjedde ikke det før etter 1915, da Øvre Eiker kommune kjøpte opp vannrettighetene i hele vassdraget og Øvre Eiker kommunale elektricitetsverk anla Hoen kraftstasjon der de gamle vannsagene hadde ligget.

I disse dager, sommeren 2007, er Øvre Eiker Energi i ferd med å gjennomføre en større utbedring av dammen, med nytt flomløp og ny damkrone i granitt. Demningen var nemlig ikke tett, og det var en stor innsynkning i betongmuren. Med de reparasjonene som gjøres nå, vil en få en demning som er penere enn før, samtidig som en sikrer den gamle steindammen fra 1771 mot flomskader.

Hjemmefronten tar seg en hvil på Himsjødammen under marsjen fra Holtefjell ned til bygda den 8.mai 1945.

Damkista med Jens Hofgaard monogram og årstallet 1771.

Utsikt over Himsjø fra badeplassen ved demningen.