Historien om ei doppe

” Det heter ikke doppe, det heter dokke, Reidar ”, sa Leif Nilssen, en lokalhistoriker og Wildenweyekspert, engang vi møttes på biblioteket i Mjøndalen. ” Jeg har nå alltid sagt doppe”, sa jeg, men kanskje litt mer usikker enn før.
For de som ikke har opplevd ” livet på ælva”, kan det nok være greit med en forklaring på hva ei dokke, eller doppe, er for noe. Når tømmeret var ferdig bunta sammen til en haug eller flåte, så blei flåtene igjen festa sammen med stålwire og til slutt festa i peler som var ramma ned i elvebunnen, som regel flere sammen. Den tjukkeste enden av stokkene vendte alltid opp (se bilde). Slik så altså ei doppe eller dokke ut, og den skulle hindre tømmerflåtene i å drive avgårde.Å gå i dokk, eller dokke, heter jo på engelsk dock, så at dissa pelene som tømmerflåtene blei festa i skulle ha blitt fornorska til dokke, det var jo sannsynlig. Men jeg syntes at det var rart at jeg hadde hørt så feil gjennom hele oppveksten, og at ordet doppe hadde festa seg slik i minnet.
Men sjøl en mjøndøling må noen ganger gi seg, trudde jeg. Helt til jeg sitter å leser i et ”Eikerminne” fra 1991. Her er det en grundig avhandling om Drammensvassdraget, fløting, trelasthandel og Steinberg hengsle, del 2. Forfatter: Evy Martinsen. Hun benytter konsekvent ordet doppe, doppene.
Jeg er ikke i stand til å forklare opprinnelsen, men a dopper på engelsk betyr en fugl som dykker, så kanskje…
La det foreløpig være med det, og heller se hva vi har igjen av disse doppene.
Så vidt jeg kan se, så er det kun en som står helt intakt igjen, og den står ca. 400meter nedenfor gamle Mjøndalen bru, på Krokstadsia ( se bilde). Denna er ikke bare den eneste igjen i Nedre Eiker, men den eneste intakte fra Drammen til Hokksund.
Spørsmål:  Skal vi la den forfalle?  Kom gjerne med kommentar!