Historisk rusletur på Svenskeveien
Tekst: Anne Gallefos Wollertsen NE.
Foto: Frode Caspersen.
Har du lyst til å rusle deg en tur i vakker natur og samtidig få med litt historie fra din nære fortid, skal du legge søndagsturen til Svenskeveien på Krokstadskauen!

Parti av Svenskeveien i nærheten av «Utsikten».

Klar for kaffepause

Idylliske Gamlevollen en vårdag i april

Ulerporten, – får vi se huldra ? Selv om det ikke ser slik ut på bildet, er det faktisk ganske bratt opp her !
Kilder : Einar Stueflaten, Gunvald Larsen, Randi Stensmyren.
Hestevei
Denne hesteveien ble bygd av to svensker i 1934 for transport av tømmer, og er et klenodium av en vei.
Den er i flere partier flott opparbeidet med steinfyllinger og utgravninger, og er stedvis sprengt inn i fjellet. En kan vel i dag bare forestille seg hvilket slit det må ha vært å bygge den.
Veien starter like nord for Årbogen idrettsanlegg, og blir flere steder avbrutt av Solbergvannsveien. Like nedenfor Mælen ses den på høyre side av veien, og fra Mælen svinger den nordvestover. Traseen går via Utsikten innover til Spærmyr, og går så et stykke videre mot Horgensetertjern, men stopper før Horgensetra.
En søknad fra Chr. Steenberg som ble behandlet av Nedre Eiker Formannskap 26. juli 1934 viser at det var et samarbeid om denne veien skogeierne imellom. Søknaden gjaldt en bevilgning på kr. 25, – til denne nye veien, og det ble av formannskapet innvilget kr. 12,50. Erland Steenberg kløvet forøvrig mat til svenskene.
Erlings kaffekokeri
Et stykke innenfor Spærmyr dukker et annet klenodium brått opp på din høyre side; her «bygde» Erling Kopsland, som i sin tid eide Temte gård, en flott rasteplass innunder et steinutspring.
Kopsland brukte plassen som hvileplass for seg og hesten når de kom fra bygda. Her hadde han lagt opp tyrived så det skulle være lett å gjøre opp varme, og innunder steinhella var det lunt og godt å sitte.
Over utspringet er «Erlings kaffekokeri» hogd ut til minne om Kopsland. Dette ble gjort på oppdrag av Arvid Falk som kjøpte gården og skauen etter Kopsland, som ikke hadde barn.
Horgensetra
Tar man av østover etter kaffekokeriet, kommer man til Horgensetertjern og Horgensetra som ligger på en høyde nord for vannet.
Denne setra er imdilertid ikke den første ved Horgensetertjern – på sørøstsida av vannet ligger nemlig tuftene etter den opprinnelige setra, idag kalt Gamlevollen.
Her finnes ikke spor etter den nedbrente gamlesetra, men det er blitt funnet aske og potteskår i jorda. Da setra brant, ble huset bygd opp igjen på andre sida av vannet, – etter sigende fordi budeiene ikke ville bo så nære Ulerporten fordi huldra bråkte så fælt ! – Men hva er så Ulerporten ?
Ulerporten
I fjellet litt sør for Gamlevollen sees tydelig ei «dør» eller portal midtveis i veggen, antagelig forårsaket av vann som har trengt seg ned gjennom løsere bergarter og sprengt ut «porten». Ikke vanskelig å forstille seg at det i gammel tid kan ha vært knyttet overtro til dette stedet!
Navneberg
Like inntil Solbergvannsveien, på vestsiden et stykke ovenfor Årbogen, ligger det også et navneberg. Inskripsjoner fra begynnelsen av1800-tallet er godt synlige. Se forøvrig egen artikkel om navneberg.